Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
234 treff
Bokmålsordboka
128
oppslagsord
natoland
,
NATO-land
,
Nato-land
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
land som er medlem av
Nato
Eksempel
et væpnet angrep mot ett eller flere av natolandene er å forstå som et angrep mot alle
Artikkelside
naturfenomen
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
noe som fins eller skjer i naturen, og som gjerne oppfattes som sjeldent eller vanskelig å forstå
Eksempel
jordskjelv og andre naturfenomener
Artikkelside
kommunisere
verb
Vis bøyning
Opphav
av
latin
communicare
‘gjøre sammen’
Betydning og bruk
gi melding om
;
gjøre kjent
;
meddele
(1)
utveksle eller formidle tanker, ideer, informasjon
eller lignende
;
få kontakt
;
forstå hverandre
Eksempel
mange eksperter kan ikke
kommunisere
med vanlige mennesker
;
reklamen skal
kommunisere
et budskap
ta imot nattverden
;
gå til alters
Artikkelside
håndgripelig
,
handgripelig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som en kan ta på eller gripe med hånden
;
som kan oppfattes med sansene
Eksempel
boka på nattbordet er en håndgripelig gjenstand
som bygger på eller har preg av noe virkelig
;
som en lett kan oppfatte og forstå
;
håndfast
(1)
Eksempel
håndgripelige resultater
;
en litt lite håndgripelig debatt
Artikkelside
med
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
með
Betydning og bruk
i nærheten av
;
hos, ved
Eksempel
være sammen
med
noen
;
kjøre
med
Per
;
følge
med
strømmen
;
gå tur
med
hunden
;
biff
med
løk
;
det ene
med
det andre
iberegnet
Eksempel
fem personer
med
sjåføren
;
arbeidet kommer på 900 kr
med
moms
samtidig som
Eksempel
trekkfuglene kommer
med
våren
;
bli større
med
tiden
;
med
det samme
;
med
en gang
i samme retning som
;
motsatt
mot
(
3
III)
Eksempel
ro
med
vinden
brukt i
uttrykk
for enighet, støtte
eller lignende
Eksempel
holde
med
noen
som har eller inneholder
;
som bærer på, som er utstyrt med
Eksempel
et hus
med
mange rom
;
gå
med
hatt
;
komme
med
mat til den syke
;
han er en mann
med
ideer
;
en jente
med
godt humør
;
en kurv
med
appelsiner
;
et fat
med
olje
om redskap, middel: ved hjelp av
Eksempel
skrive
med
penn
;
slå
med
ljå
;
reise
med
buss
;
kle veggen
med
plater
brukt ved angivelse av kroppsdel som er i bevegelse
Eksempel
blunke
med
øynene
;
vifte
med
hender og føtter
brukt for å angi måte noe blir gjort på
Eksempel
gjøre noe
med
glede
;
ta det
med
ro
;
ta noen med det gode
;
alt
med
måte
med hensyn til
;
når det gjelder
Eksempel
hvordan går det
med
deg?
vente
med
å svare
;
det er så rart
med
det
;
være forsiktig
med
noe
;
med
sine administrative evner vil han kunne nå langt
til tross for
Eksempel
med
alle sine feil er hun et sjarmerende menneske
brukt for å uttrykke gjensidig forhold, virksomhet
eller lignende
Eksempel
konkurrere
med
noen
;
sammenligne seg med andre
;
hun er gift med en amerikaner
brukt ved angivelse av at noe øker eller minker
Eksempel
lånet forrentes
med
12 %
brukt som
adverb
for å uttrykke følge eller deltaking
Eksempel
være
med
på noe
;
følge
med
Faste uttrykk
ikke kunne med
ikke forstå seg på
;
ikke være vant til
jeg kan ikke med sånne apper
komme godt med
være til god nytte eller hjelp
de ekstra kronene kom godt med
med andre ord
sagt på en annen måte
;
det vil si
;
forkortet
m.a.o.
med ett
plutselig
med flere
inkludert flere
;
forkortet
mfl.
med mer
og annet (av samme slaget)
;
forkortet
m.m.
politiet fant stjålne bilder, sølvtøy, smykker med mer
med rette
med god grunn
en behandling som med rette kan kalles trakassering
stryke med hårene
føye eller smigre
det er best å stryke ham med hårene
være med barn
være gravid
være med på
være enig i
Artikkelside
like
3
III
adverb
Opphav
norrønt
líka
;
jamfør
lik
(
3
III)
Betydning og bruk
i samme grad, like mye
Eksempel
de er
like
gamle
;
like
mye
;
jeg er
like
glad i vinteren som i sommeren
;
det var
like
godt at det gikk som det gikk
tett, rett, nær
Eksempel
det var
like
før det startet
;
like etter dro de
;
like
ved grensen
;
de satt
like
overfor oss
fullt ut, fullstendig, aldeles
;
helt
(
1
I)
Eksempel
sove
like
til klokka tolv
;
dra
like
til byen
;
fra 80-tallet og like fram til i dag
direkte
(1)
Eksempel
gå
like
hjem
Faste uttrykk
like fram
uten avbrudd helt til (et endepunkt)
fra krigen og like fram til i dag
;
det var flat vei like fram
rett og slett, simpelthen
;
likefram
(3)
det er like fram uunngåelig
like fullt
ikke desto mindre
;
likevel, enda
det ble like fullt en forferdelig dårlig kamp
like glad
glad i samme grad
de ble like glade som oss
uten engasjement
eller
interesse
;
likeglad
han var like glad med hele reisen, bare de kom trygt hjem
like sæl
fornøyd i samme grad
hun var like sæl uansett resultat
uten engasjement
eller
interesse
;
likesæl
,
likegyldig
(2)
de slapp ytterklærne likesælt på golvet
like ved
i nærheten
på en pult like ved
være like klok
forstå like lite som før (etter et svar, en forklaring
eller lignende
)
læreren prøvde å forklare, men elevene var like kloke etterpå
være like langt
være tilbake til utgangspunktet
Artikkelside
være like klok
Betydning og bruk
forstå like lite som før (etter et svar, en forklaring
eller lignende
)
;
Se:
klok
,
like
Eksempel
læreren prøvde å forklare, men elevene var like kloke etterpå
Artikkelside
klok
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
klókr
;
fra
lavtysk
Betydning og bruk
som har god forstand
;
forstandig
, klartenkt
Eksempel
en
klok
person
;
hesten er et
klokt
dyr
;
en
klok
avgjørelse
;
hun har et klokt hode
brukt som adverb:
handle klokt
som har mye kunnskap
;
lærd
,
kunnskapsrik
,
vis
(
2
II
, 1)
Eksempel
søke råd hos et klokt menneske
;
svaret gjorde meg ikke stort klokere
som har alminnelig fornuft
;
normal
(
2
II
, 2)
,
vettug
Eksempel
han kan ikke være riktig
klok
Faste uttrykk
bli klok på
få innsikt i
;
forstå
(1)
prøve å bli klok på et spill
;
dem er det ikke lett å bli klok på
gjøre klokt i
være tjent med
du gjør klokt i å vente litt
;
vi gjør klokt i å forvente det verste
klok av skade
erfaren som følge av tidligere feilgrep eller ulykke
klok av skade så jeg meg ekstra nøye for
klok kone
kvinne som praktiserer folkemedisin
en av byens kloke koner
være like klok
forstå like lite som før (etter et svar, forklaring
eller lignende
)
læreren prøvde å forklare, men elevene var like kloke etterpå
Artikkelside
bli klok på
Betydning og bruk
få innsikt i
;
forstå
(1)
;
Se:
klok
Eksempel
prøve å bli klok på et spill
;
dem er det ikke lett å bli klok på
Artikkelside
nøkkelord
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
ord som gir en
nøkkel
(4)
til å forstå noe
;
stikkord
(3)
Eksempel
prognoser er blitt et
nøkkelord
i samfunnet
;
nøkkelordene
i økologien er biotop og næringskjede
Artikkelside
Nynorskordboka
106
oppslagsord
lære
3
III
læra
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
læra
Tyding og bruk
gje kunnskap i noko
;
undervise
;
øve opp i
Døme
lære barna å lese
;
ho lærte sonen å stå på ski
;
skulen har lært elevane flid og arbeidslyst
tileigne seg kunnskap
eller
ferdigheit i noko
;
gradvis bli i stand til å gjere eller forstå noko
;
røyne, erfare
Døme
lære alfabetet
;
dei lærte latin på skulen
;
han har lært å spele piano
;
eg vil lære meg fransk
;
ha lett for å lære
;
ha tungt for å lære
;
lære av feila sine
;
ho sprang av stad det fortaste ho hadde lært
;
ho
lærte
seg å leve med sjukdomen
hevde som si oppfatning
;
forkynne
Døme
dualismen
lærer
at mennesket er delt i to delar
Faste uttrykk
eg skal lære deg!
eg skal få deg til å slutte
;
du skal få straff
eg skal lære deg å drive ap!
lære av med
venje av med
lære bort
formidle kunnskap eller ferdigheit til andre
ho lærte bort sjølvforsvar
lære frå seg
formidle eigne kunnskapar og ferdigheiter til andre
ho var flink til å lære frå seg
lære opp
øve opp
;
gje opplæring
;
utdanne
lære opp helsepersonell
;
elevane må lærast opp til å arbeide sjølvstendig
lære seg til
venje seg til
;
øve seg i
dei har lært seg til å ta omsyn til andre
lære å kjenne
bli kjend med
;
gjere seg kjend med
Artikkelside
miskjenne
miskjenna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
miskenna
;
jamfør
mis-
Tyding og bruk
ikkje forstå verdien av
;
undervurdere
brukt som adjektiv:
ein miskjend kunstnar
ta ein person for å vere ein annan
Artikkelside
linje
,
line
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
,
frå
latin
linea
, av
linum
‘lin’, opphavleg ‘tråd av lin’
;
jamfør
line
(
1
I)
Tyding og bruk
(tenkt) strek, smal stripe
Døme
ei skriveblokk med linjer
;
ei prikka
linje
;
han gjekk i ei rett linje gjennom skogen
som etterledd i ord som
loddlinje
midtlinje
luftlinje
i matematikk: storleik med berre éin dimensjon
Døme
trekkje ei bein
linje
mellom to punkt
omriss eller kontur som dannar ei (tenkt)
linje
(1)
langs ytterkantane av noko
Døme
linjene
i landskapet
;
ein bil med fine
linjer
som etterledd i ord som
kystlinje
strandlinje
vassrett rad
eller
rekkje av ord, tal, notar
eller liknande
Døme
eit vers på fire
linjer
;
send meg nokre
linjer
om korleis du har det!
du finn svaret på nedste linja
rad, rekkje eller sjikt av personar, einingar
eller liknande
Døme
soldatane stod oppstilte på
linje
ved sida av kvarandre
;
dette plasserer oss i fremste linje internasjonalt
som etterledd i ord som
utviklingslinje
førstelinje
rekkje oppover
eller
nedover i generasjonane av skyldfolk
;
slektsgrein
Døme
stamme frå nokon i rett nedstigande
linje
kopling mellom hendingar, fenomen
og liknande
Døme
trekkje ei linje frå oppvekst til eigen måte å oppdra barn på
kanal eller samband som gjer kommunikasjon mogleg
;
ferdselsåre, sambandskanal
Døme
brot på linja
;
rydde linja før neste tog
som etterledd i ord som
høgspentlinje
kraftlinje
trikkelinje
framgangsmåte
;
handlingsprogram
Døme
føre ei politisk restriktiv linje
;
leggje seg på ei nøktern
linje
i tingingane
;
ha klare
linjer
for korleis dei skal ta seg av slike saker
som etterledd i ord som
forbodslinje
partilinje
i forsvaret: mobiliseringsstyrke av dei 15 yngste årsklassene av vernepliktige
;
til skilnad frå
landvern
eldre nemning for
studieretning
Døme
dei mest populære linjene ved skulen
;
tilby både praktiske og teoretiske
linjer
som etterledd i ord som
reallinje
språklinje
i bunden form:
ekvator
Døme
passere linja
gammalt lengdemål lik
¹⁄₁₂
tomme
Faste uttrykk
arbeid i linje
arbeid som er direkte knytt til produksjonen;
jamfør
stab
(2)
halde linja
vente
eller
halde fram med å lytte i telefonen
eg tenkte at han ville leggje på, men han heldt linja
lese mellom linjene
forstå noko som ikkje er direkte uttrykt
over heile linja
for alle
;
blant alle utan unntak
på linje med
på same måte som
bli kvalifisert på linje med alle andre
jamgod med
båttrafikken er ein transportveg på linje med vegar og jernbaner
stamme frå nokon i like linje
nedstamme direkte gjennom berre mannlege
ledd
(9)
vere på linje
ha same syn
dei er heilt på linje i denne saka
Artikkelside
lese mellom linjene
Tyding og bruk
forstå noko som ikkje er direkte uttrykt
;
Sjå:
lese
,
linje
,
mellom
Artikkelside
med
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
með
Tyding og bruk
i nærleiken av
;
hos, ved, attmed
Døme
vere saman med nokon
;
gå tur med hunden
;
vere ute med kameratane
;
bu med ein slektning
;
biff med lauk
;
det eine med det andre
medrekna
Døme
arbeidet kjem på 900 kr med moms
samstundes som
Døme
trekkfuglane kjem med våren
;
bli større med tida
;
med det same
;
med ein gong
i same retning som
;
motsett
mot
(
3
III)
Døme
leikarringen dansa med sola
;
ha vinden med seg
brukt i
uttrykk
for semje, støtte
eller liknande
Døme
halde med nokon
som har eller inneheld
;
som ber på, som er utstyrt med
Døme
eit hus med tre dører
;
gå med hatt
;
kome med mat til den sjuke
;
kome med eit svar
;
han er ein mann med idear
;
du med dei vitsane dine!
eit fat med olje
;
ein dunge med sand
;
det var fullt med folk
om reiskap, middel: ved hjelp av
Døme
hogge med øks
;
klare seg med eiga hjelp
;
nå fram i tide med å ta ein snarveg
;
reise med toget
;
kle veggen med plater
brukt ved nemning av kroppsdel som er i rørsle
Døme
blunke med auga
;
sprelle med beina
brukt for å nemne måte noko blir gjort på
Døme
gjere noko med glede
;
ete med måte
;
ta nokon med det gode
;
ta det med ro
med omsyn til
;
når det gjeld
Døme
korleis går det med deg?
vente med maten
;
det er så rart med det
;
vere varsam med noko
;
det er godt med mat
brukt for å uttrykkje at noko aukar
eller
minkar
Døme
auke prisane med 12 %
;
driftstilskotet skal reduserast med 500 000 kroner i året
brukt for å uttrykkje gjensidig forhold, verksemd
eller liknande
Døme
vere i slekt med nokon
;
snakke med nokon
;
vere samd med nokon
;
han er jamgammal med meg
;
vere god med nokon
;
jamføre noko med noko
brukt som adverb for å uttrykkje følgje eller deltaking
Døme
vere med på noko
;
følgje med
brukt som
adverb
:
òg
,
også
Døme
han lo, han Ole med
;
no veit eg dette med
;
dei har vore her med
Faste uttrykk
ikkje kunne med
ikkje forstå seg på
;
ikkje vere van med
eg kan ikkje med sånne appar
kome vel med
kome til nytte
med andre ord
sagt på ein annan måte
;
det vil seie
;
forkorta
m.a.o.
med eitt
brått
med fleire
inkludert fleire
;
forkorta
mfl.
med meir
og anna (av same slaget)
;
og meir
;
forkorta
m.m.
naturressursar som fisk, olje, vassenergi med meir
med rette
med god grunn
han er med rette uroleg for klimaet
stryke med håra
føye eller smiske med
det er best å stryke han med håra
vere med barn
vere gravid
vere med på
vere samd i
Artikkelside
lodde
3
III
lodda
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
loden
Tyding og bruk
måle djupn i sjø
eller
vatn med
loddline
(
1
I)
eller annan djupnemålar
Døme
lodde havdjupna
søkje etter fisk med
lodd
(
1
I
, 2)
eller
ekkolodd
Døme
dei lodda etter sild
i
overført tyding
: danne seg eit inntrykk av noko ein ikkje kan observere direkte
Døme
lodde stemninga
;
bruke folkerøystingar for å lodde folkeviljen
bruke
loddline
(
1
I)
,
laser
eller anna for å syte for at noko blir loddrett
Døme
lodde ein mur
binde saman to metallstykke med flytande metall
Døme
lodde fast hanken til gryta
;
lodde ein kjel
Faste uttrykk
lodde djupna
forstå noko til botns
lodde djupna i den åndelege erfaringa
lodde djupt
gå i djupna
;
ikkje vere overflatisk
boka kunne ha lodda djupare
Artikkelside
lodde djupna
Tyding og bruk
forstå noko til botns
;
Sjå:
lodde
Døme
lodde djupna i den åndelege erfaringa
Artikkelside
klar
1
I
,
klår
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
klárr
,
gjennom
lågtysk
,
frå
latin
clarus
;
i tydinga ‘om lyd’ frå
engelsk
Tyding og bruk
om lys, luft:
strålande
(
2
II)
,
lysande
(1)
;
blank
(1)
Døme
ein
klar
dag
;
klare
stjerner
;
klart
solskin
brukt som adverb
brenne
klart
skyfri
Døme
klar himmel
i
overført tyding
: strålande, lysande (av glede)
Døme
klare
auge
;
klar
i blikket
om væske, glas, farge:
blank
(3)
,
rein
(
3
III
, 4)
;
ublanda
Døme
klare
fargar
;
klart
kjeldevatn
som etterledd i ord som
glasklar
krystallklar
om lyd:
tydeleg
,
skarp
(
2
II
, 4)
,
rein
(
3
III
, 4)
;
utan skurring
Døme
klare
tonar
;
klar
i røysta
om bilete, skrift:
tydeleg
(1)
,
skarp
(
2
II
, 3)
;
lett å tyde eller identifisere
Døme
klare
bilete
;
klar
og lettlesen skrift
om førestilling, samanheng, framstilling:
tydeleg
(1)
,
innlysande
,
opplagd
(1)
;
lett skjønleg,
eintydig
Døme
ha noko
klart
føre seg
;
klar
definisjon
;
klar
samanheng
;
klar
siger
;
saka er
klar
om person:
glup
(
2
II
, 1)
,
skarpsindig
(1)
,
intelligent
(1)
;
nøktern
;
edru
Døme
ha ein
klar
hjerne
brukt som adverb
uttrykkje seg
klart
Faste uttrykk
klar i toppen
ikkje omtåka
;
edru
med sitt fulle vit
jubilanten er klar i toppen
klar tale
utsegner som ikkje kan mistydast
klart språk
språk, tale som ikkje kan mistydast
vere klar over
innsjå, forstå
Artikkelside
vere klar over
Tyding og bruk
innsjå, forstå
;
Sjå:
klar
Artikkelside
knekkje
,
knekke
2
II
knekkja, knekka
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
knekkja
‘øydeleggje’
;
same opphav som
knekke
(
1
I)
Tyding og bruk
få til å
knekke
(
1
I
, 1)
;
breste, rivne
Døme
knekkje av ein kvist
brukt som adjektiv:
ein knekt skistav
få hol på
Døme
knekkje ei nøtt
vinne over
;
knuse
Døme
knekkje motstandaren
;
vere knekt både fysisk og psykisk
Faste uttrykk
knekkje ei flaske
opne ei flaske
knekkje ei flaske vin
knekkje koden
finne fram til koden
knekkje koden til safen
;
programmet hadde knekt koden til nettverket
forstå eit tilsynelatande uforståeleg system
dei har knekt koden for å skape lønsame hotell i utkantstrøka
knekkje nakken
ta på seg noko ein ikkje greier
ha eit mål som ein lett kan knekkje nakken på
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 13
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100