Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
82 treff
Bokmålsordboka
39
oppslagsord
drikke ut
Betydning og bruk
tømme glasset
eller lignende
;
Se:
ut
Artikkelside
tømme seg
Betydning og bruk
kvitte seg med mage-
eller
tarminnhold
;
Se:
tømme
Artikkelside
tre av på naturens vegne
Betydning og bruk
eufemistisk: late vannet, tømme tarmen
;
Se:
vegne
Artikkelside
bånnski
interjeksjon
Betydning og bruk
utrop som oppfordrer til å tømme glasset helt til bunnen
Eksempel
skjenke i på nytt og rope ‘bånnski!'
Artikkelside
øse
4
IV
,
ause
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av
dansk
øse
;
norrønt
ausa
Betydning og bruk
ta opp væske
eller
løs masse med
øse
(
4
IV
, 1)
eller lignende
Eksempel
øse
opp suppe
;
øse
vann over barnets hode i dåpen
tømme (særlig for vann)
;
lense
(
2
II
, 1)
Eksempel
øse båten
styrte
,
strømme
,
hølje
Eksempel
regnet øste ned
;
det øser og pøser
i overført betydning: komme med en flom av ord (i følelsesutbrudd)
;
jamfør
utøse
Eksempel
øse frustrasjonen ut av seg
i overført betydning
: ta for seg
;
gjøre seg nytte av (noe som fins i store mengder)
;
bruke
Eksempel
ha rike kilder å
øse
av
;
øse på med ny kunnskap
;
øse
ut penger
Artikkelside
volte
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
,
fra
italiensk
volta
‘vending, gang’
;
opphavlig
av
latin
volvere
‘snu’
Betydning og bruk
i fekting: rask vending for å unngå støt
stup, sprang med forlengs
eller
baklengs helvending av kroppen
i gymnastikk: sidevendt sprang over hest
i ridning: det å styre hest i ring
for eksempel
med tømme, som en trener holder i sentrum
;
sirkelrund bane som en hest følger i rideøvelser
Faste uttrykk
slå volte
gjøre rundkast
Artikkelside
vegne
substantiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vegna
,
egentlig
genitiv
flertall
av
vegr
‘vei’
;
opphavlig
fra
lavtysk
Betydning og bruk
i
uttrykk
som gjelder å være talsperson for
eller
tre i stedet for noen
Eksempel
skamme seg, glede seg på deres
vegne
–
i deres sted
;
på egne og andres
vegne
–
for seg selv og andre
;
tale på sin manns
vegne
Faste uttrykk
alle vegne
overalt, i alle retninger
se fjell alle
vegne
på vegne av
som representant for andre
takke på vegne av bygdefolket
tre av på naturens vegne
eufemistisk: late vannet, tømme tarmen
Artikkelside
vask
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
vaske
Betydning og bruk
det å vaske, vasking
Eksempel
golv
vask
;
tøy som tåler
vask
;
stoffet farger av i
vask
;
bilen trenger
vask
;
skjorta er til
vask
noe som blir vasket på én gang
;
vasketøy,
klesvask
(2)
Eksempel
opp
vask
, kles
vask
;
skylle og henge opp
vasken
vaskekum
,
utslagsvask
;
servant
Eksempel
tømme kaffegrut i
vasken
Faste uttrykk
gå i vasken
ikke bli noe av
London-turen gikk i
vasken
Artikkelside
utlade
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
mest
i fysikk
: (delvis) tømme for elektrisitet, lade ut
Eksempel
utlade
et batteri
som
adjektiv
i
perfektum partisipp
:
Eksempel
et utladet batteri
Artikkelside
ut
adverb
Opphav
norrønt
út
Betydning og bruk
med retning
eller
bevegelse innenfra og utover
Eksempel
gå ut av huset
;
ut!
–
vekk fra rommet, huset
eller lignende
;
gå ut på gata
;
gå ut og spise
;
døra slår ut
;
slå ut vannet
;
se ut av vinduet
;
leiligheten vender ut mot gata
;
komme seg ut
;
bryte seg ut
i overført betydning
:
melde seg ut av laget
;
krigen brøt ut
;
bryte ut av miljøet
;
gå ut over
(
eller
utover) mandatet
fra et sentrum, et opphavssted
grenene vokser ut fra stammen
;
neset stikker ut i sjøen
;
strekke ut armen
;
gi ut bøker
;
gå ut fra (et startpunkt, en forutsetning)
;
ut fra dette kan vi slutte
;
flytte ut (fra hjemmet, landet)
;
føre ut varer
;
vi må ut for å fortelle om våre produkter
–
til utlandet, utenlands
fra det indre av landet, mot sjøen
eller
havet
dra lenger ut i dalen
;
ut mot fjorden
til større
vidde
(
2
II)
eller
mengde
strekke ut duken
;
sy ut kjolen
som
preposisjon
:
fiskerflåten stod ut sundet
av noe en har til rådighet
Eksempel
låne ut penger
;
måtte ut med opplysningene
;
ut med språket!
–
si sannheten!
fra en mengde, et forråd, en samling, en krets
ta ut, velge ut, plukke ut varer, kandidater
;
ta ut sine siste krefter
;
skille, merke, stikke seg ut (fra andre)
om tid: framover
Eksempel
skyte ut fristen
;
kom igjen ut i neste uke
;
vare dagen ut
–
hele dagen
;
forlenge forbudet ut over
(
eller
utover) 1. mai
som
preposisjon
:
bli værende ut året
over det hele
Eksempel
skitne ut klærne sine
;
skjemme ut noe
;
skjemme seg ut
;
det går ut over meg
til fullføring, helt, ferdig
Eksempel
lese ut boka
;
sove ut
;
gråte ut
;
slite seg ut
;
snakke ut
;
fylle ut et skjema
;
skjære, hogge ut (figurer) i tre
;
det er fullt ut forståelig
;
holde ut
;
stå løpet ut
;
komme uheldig ut
til ingenting, bort
slokne, dø ut
;
blåse, tørke ut noe
;
kutte ut (forbindelsen, røyken)
i stand, ferdig
ruste ut et skip, en hær
i det ytre
Eksempel
se, høres rart ut
;
det ser ut til å bli regn
Faste uttrykk
dag ut og dag inn
svært lenge, bestandig
dra ut med
ta tid (med en avtale, hendelse)
drikke ut
tømme glasset
eller lignende
drite seg ut
også
i overført betydning
: gjøre seg til latter
gå ut og inn hos noen
være stadig gjest hos (noen)
gå ut
også: gå på byen, på restaurant, i selskap
eller lignende
komme ut på ett
være hipp som happ
legge seg ut
legge på seg
ligge rett ut
ligge helt utstrakt
rase ut
rase fra seg
se godt ut
ha et godt, sunt utseende
vite verken ut eller inn
ikke ha noen utvei, se
vite
Artikkelside
Nynorskordboka
43
oppslagsord
giftbeger
substantiv
inkjekjønn
giftbekar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
beger med giftig drikk
Døme
tømme giftbegeret
Artikkelside
bånnski
interjeksjon
Tyding og bruk
utrop som oppmodar om å tømme glaset heilt til botnen
Døme
skjenke i på nytt og rope ‘bånnski!'
Artikkelside
rydje
rydja
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
ryðja
‘tømme, reinske’
Tyding og bruk
reinske, få or vegen, fjerne
;
rø
,
rydde
(1)
Døme
rydje
loftet for mus, plassen for folk
;
rydje
i hagen om våren
–
rake lauv
osv.
;
rydje
kvister av treet
–
hogge, skjere
i
overført tyding
:
rydje
bort all tvil
gjere ryddig, setje ting på plass, ordne (opp)
;
rydde
(2)
Døme
rydje
låven
;
rydje
i stova, på hybelen
;
rydje
av bordet
bryte (opp), planere, stelle i stand, dyrke
;
rydde
(3)
Døme
rydje
veg
–
brøyte
;
rydje
ny jord
;
rydje
seg ein buplass
Faste uttrykk
rydje opp i
setje ein stoppar for (misbruk
eller liknande
)
;
sanere
rydje or vegen
drepe (nokon)
rydje ut
gjere ende på, tyne
Artikkelside
utor
preposisjon
Opphav
av
ut
og
or
(
4
IV)
Tyding og bruk
ut or, or, ut av, ut frå (eit være inni noko)
Døme
gå utor huset, bilen, senga
;
renne utor flaska
;
slå utor vatnet
–
tømme ut
;
kome seg utor kleda
;
lese utor boka
;
rive utor eit blad
;
ha utor seg eit sneiord
;
gå utor vegen!
falle utor
–
tape seg, magrast; (nesten) dåne
Faste uttrykk
utor måten
umåteleg, over alle grenser
utor seg
frå seg, oppskaka, ukontrollert
Artikkelside
ut
adverb
Opphav
norrønt
út
Tyding og bruk
jamfør
ytre, ytst
med retning
eller
rørsle frå inne i noko
Døme
gå ut av huset, rommet, senga
;
ut!
–
vekk frå rommet (huset, hagen e l)!
gå ut på tunet, golvet
;
gå ut
–
òg: gå på byen, på restaurantar, i selskap e l
;
gå ut og inn hos nokon
–
vere stadig gjest
;
gå beint, direkte ut (av døra)
;
dette er beint ut uforsvarleg
–
rett og slett, beintfram
;
kome seg ut
;
kome ut for uvêr, vanskar
;
bryte seg ut av fengslet
;
sjukdomen, krigen har brote ut
;
pirke ut ei flis
;
renne ut vatnet
;
sjå ut (av vindauget)
;
husværet vender ut mot gata
;
snu vranga ut
;
døra slår ut
frå eins rådvelde
Døme
låne ut pengar
;
måtte ut med pengane, opplysningane
;
ut med språket!
–
sei det du veit el. meiner!
frå ei mengd, eit forråd, eit materiale, ei samling, ein krins
Døme
ta ut, velje ut, plukke ut varer, kandidatar
;
ta ut (varer)
–
òg: borge
;
ta ut reservar, krefter
;
skjere ut (figurar) i tre
;
ein ring ut av gull /
;
det kom ingenting ut av møtet
;
få mykje ut av lite
;
skilje, merkje seg ut (frå andre)
;
bryte ut (av miljøet)
;
trekkje, melde seg ut (av laget)
frå eit sentrum, ein opphavsstad
Døme
det veks ut greiner frå stamma
;
neset stikk ut i sjøen
;
rette ut handa
;
sende ut varsel
;
gje ut bøker
;
gå ut frå (eit startpunkt, ein føresetnad)
;
fare, flytte ut (frå heimen, landet)
;
kome seg ut (i verda)
;
føre ut varer
frå det indre av landet, mot sjøen
eller
havet
Døme
ut mot fjorden
;
segle ut sundet
;
reise ut på øyane
;
fare lenger ut i dalen
til større vidd
eller
mengd
Døme
breie, tøye, strekkje, vide ut sokken, området sitt
;
sy ut buksa
fram, framover, vidare (særleg i tid)
Døme
setje ut, skyte ut fristen
;
forlengje avtala ut over 1. mai
;
gå ut over mandatet sitt
;
det dreg ut med avtala
–
tek tid
;
kom (lenger) ut i veka
;
det lid ut på dagen, hausten
over det heile, utover, ikring på
;
til
(
1
I)
Døme
skitne ut kleda
;
molde, snøe seg ut
;
rote ut (i) papira
;
skjemme ut noko(n)
;
det går ut over meg
til fullføring, til endes, heilt, ferdig
Døme
lese ut boka
;
kvile, sove ut
;
gråte ut
;
drikke ut
–
tømme glaset e l
;
la meg få snakke ut
–
ferdig
;
snakke ut med kvarandre
–
seie frå om alt
;
fylle ut eit skjema
;
slite ut kleda
;
det er fullt ut forståeleg
–
heilt
;
møtet varte dagen ut
;
halde ut
;
kome uheldig ut
;
kome ut på eitt
–
vere hipp som happ
;
kjenne nokon ut og inn
–
svært godt
til inkjes, bort
Døme
slokne ut
;
døy ut
;
sløkkje, blåse, stryke, tørke ut noko
;
kutte ut (sambandet, røyken)
i stand, ferdig
Døme
bu ut, ruste ut eit skip, ein hær
;
niste ut ein ferdamann
;
ferde ut eit dokument
i det ytre
Døme
dette ser, høyrest, kjennest rart ut
;
det ser ut til å bli regn
;
han ser godt ut
–
har god og sunn utsjånad
Faste uttrykk
dag ut og dag inn
svært lenge, støtt
leggje seg ut
leggje på seg
liggje rett ut
vere utstrekt; utmødd; hjelpelaus (pga sjukdom)
rase ut
gje uttrykk for sinnet sitt til det er over
vite korkje ut eller inn
ikkje vite si arme råd
Artikkelside
tippe
3
III
tippa
verb
Vis bøying
Opphav
frå
engelsk
Tyding og bruk
skråstille (for å tømme)
Døme
tippe jordlasset
velte
(
3
III)
,
vippe
(
3
III)
Døme
bilen tippa over
Artikkelside
tappe
tappa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
tappa
,
tyding
1 frå
lågtysk
tappen
;
tyding
2 frå
engelsk
Tyding og bruk
la væske
eller
gass renne, strøyme ut av tønne, fat, røyr
eller liknande
(ved å opne
tapp
(1)
, spuns, kran
og liknande
)
;
tømme
Døme
tappe øl frå fatet
;
tappe vatn i karet
;
tappe ned innsjøen
;
tappe for blod
;
tappe batteriet for straum
òg i
overført tyding
:
bygda blir tappa for ungdom
hemmeleg avlytte
Døme
tappe telefonen
kople seg utan løyve inn på andre sine edb-anlegg for å utnytte data
tappe eit edb-anlegg
drenere
Døme
tappe ei myr
føye saman, feste til kvarandre to trestykke ved å skjere
eller
dreie til ein
tapp
(4)
på det eine stykket som svarer til eit hol i det andre
;
sinke
(
4
IV)
Artikkelside
søppeltømming
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å tømme søppel
Artikkelside
søppel
substantiv
inkjekjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
sope
Tyding og bruk
avfall (frå hushaldet)
;
bos
,
rusk
(
2
II)
Døme
køyre, tømme søppel
skit
(
1
I)
,
skrap
,
makkverk
,
griseri
Døme
filmen er berre noko søppel
Artikkelside
sukke
3
III
sukka
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
svakke
Tyding og bruk
klukke
,
skvalpe
,
surkle
Døme
det sukkar rundt skoa
kaste, tømme snøgt
Døme
sukke vatnet oppi gryta
djerve seg, våge
Døme
sukke til å kjøpe nytt hus
Faste uttrykk
sukke til
slå til (nokon)
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100