Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
614 treff

Bokmålsordboka 343 oppslagsord

problemstilling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å stille opp et problem;
måten et problem er beskrevet på
Eksempel
  • formulere en problemstilling;
  • en uklar problemstilling
Artikkelside

ta plass

Betydning og bruk

sette seg;
stille seg opp;
Se: plass
Artikkelside

plass

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt plaz, gjennom lavtysk, fra latin platea ‘åpen plass, gate’; beslektet med plate

Betydning og bruk

  1. åpent område i by, omgitt av bygninger og ofte med benker, beplantning og lignende
    Eksempel
    • en by med mange plasser og torg
  2. større, åpent område som blir brukt til et spesielt formål
  3. sted der det foregår en bestemt virksomhet
  4. Eksempel
    • komme til en ny plass;
    • det er mange fine plasser i Finnmark
  5. om eldre forhold: husmannsplass
  6. avgrenset sted der en kan sitte, stå eller ligge
    Eksempel
    • det var bare noen få plasser ledige da forestillingen begynte;
    • bussen var fylt til siste plass
  7. sted der noen hører til eller skal være
    Eksempel
    • få plass på sykehjemmet;
    • ha fast plass på laget
  8. volum eller areal som trengs eller kan fylles;
    Eksempel
    • ha god plass;
    • nå er det ikke plass til flere;
    • gi plass for avstigning!
  9. posisjon, rang;
    plassering
    Eksempel
    • ha en framskutt plass i partiet;
    • komme på andre plass

Faste uttrykk

  • falle på plass
    ordne seg;
    bli klar
    • hvis alt faller på plass, kan bygget stå ferdig om et år
  • sette på plass
    • irettesette noen;
      snakke noen til rette
      • hun våget å sette dem på plass
    • gjøre det klart hvordan ting skal være
      • dommen skal sette tingene på plass
  • ta plass
    sette seg;
    stille seg opp
  • være på sin plass
    være passende, relevant eller lignende
    • beklagelsen er på sin plass
Artikkelside

arrangere

verb

Uttale

arangsjeˊre

Opphav

fra fransk , av à ‘til’ og ranger ‘ordne’

Betydning og bruk

  1. planlegge, plassere, stelle til, tilrettelegge;
    Eksempel
    • arrangere møblene i et rom;
    • arrangere olympiske leker
  2. i musikk: lage et arrangement (4)
    Eksempel
    • stykket var arrangert for orkester
  3. lage til på en kunstig måte;
    stille opp
    Eksempel
    • innbruddet var arrangert;
    • bildet er arrangert

Faste uttrykk

  • arrangert ekteskap
    ekteskap som er bestemt av noen andre enn de som gifter seg, som oftest foreldrene
Artikkelside

overskygge

verb

Betydning og bruk

stille i skyggen;
fortrenge
Eksempel
  • problemet overskygger alle andre
Artikkelside

lon

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt lón

Betydning og bruk

utbuktning i elv eller bekk der vannet renner stille;
Artikkelside

fyre

verb

Opphav

fra lavtysk; av fyr (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • fyre i ovnen
  2. varme opp
    Eksempel
    • fyre godt i ovnen;
    • fyre med olje;
    • begynne å fyre

Faste uttrykk

  • fyre av
    skyte
    • fyre av et skudd
  • fyre for kråkene
    slippe ut varmen
  • fyre løs
    • stille mange spørsmål eller kritisere
  • fyre opp
Artikkelside

ostentativ

adjektiv

Opphav

fra latin , av ostentare ‘stille til skue, skryte’

Betydning og bruk

beregnet på å vekke oppsikt;
Artikkelside

ansikt

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig ‘det en ser på’

Betydning og bruk

  1. framside av hode på menneske
    Eksempel
    • et rynkete ansikt;
    • bli rød i ansiktet;
    • legge ansiktet i alvorlige folder;
    • jeg ser det på ansiktet ditt
  2. person;
    jamfør fjes (2)
    Eksempel
    • norsk idrett trenger nye ansikter

Faste uttrykk

  • ansikt til ansikt
    rett overfor;
    konfrontert med
    • sitte ansikt til ansikt med noen;
    • stå ansikt til ansikt med store vansker;
    • stille en ansikt til ansikt med noe
  • bli lang i ansiktet
    vise tydelig at en blir skuffet eller svært overrasket
  • et slag i ansiktet
    sterk, uventet krenkelse
  • miste/tape ansikt
    oppleve (offentlig) skam
  • opp i ansiktet
    direkte, uten omsvøp
    • lyve noen opp i ansiktet;
    • le noen rett opp i ansiktet
  • redde ansikt
    unngå tap av prestisje
  • skjære ansikt
    gjøre grimaser
  • vise sitt sanne ansikt
    vise hvem en egentlig er
Artikkelside

old boys-klasse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

klasse (1, 5) for idrettsmenn over vanlig konkurransealder;
jamfør old boys
Eksempel
  • stille i old boys-klassen
Artikkelside

Nynorskordboka 271 oppslagsord

arrangere

arrangera

verb

Uttale

arangsjeˊre

Opphav

frå fransk , av à ‘til’ og ranger ‘ordne’

Tyding og bruk

  1. skipe, stelle, lage til;
    Døme
    • arrangere ein konferanse;
    • arrangere møblane i eit rom
  2. i musikk: leggje til rette (eit musikkstykke) for andre instrument (3) enn i originalnotane
    Døme
    • arrangere stykket for orkester
  3. lage til kunstig;
    stille opp
    Døme
    • innbrotet var arrangert;
    • biletet er arrangert

Faste uttrykk

  • arrangert ekteskap
    ekteskap som er bestemt av nokon andre enn dei som skal gifte seg, ofte foreldra
Artikkelside

påskeveke

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. i kristen tradisjon: veke som tek til første påskedag
    Døme
    • i kyrkjeåret er påskeveka ei festveke
  2. veke frå og med palmesøndag til og med første, eventuelt òg andre, påskedag;
Artikkelside

overskyggje, overskygge

overskyggja, overskygga

verb

Tyding og bruk

stille i skuggen;
trengje unna
Døme
  • dei økonomiske vanskane overskygde alt anna
Artikkelside

fyre

fyra

verb

Opphav

frå lågtysk; av fyr (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fyre i omnen
  2. varme opp
    Døme
    • fyre med ved;
    • fyre med straum;
    • no må vi byrje å fyre

Faste uttrykk

  • fyre av
    skyte (1)
    • han fyrte av eit skot
  • fyre for kråkene
    sleppe ut varmen
  • fyre laus
    • stille mange spørsmål eller kritisere
  • fyre opp
Artikkelside

ostentativ

adjektiv

Opphav

frå latin , av ostentare ‘stille til skue, skryte’

Tyding og bruk

som er meint å vekkje oppsikt;
Artikkelside

vêr 2, ver 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt veðr

Tyding og bruk

  1. tilstand i atmosfæren med omsyn til nedbør, temperatur, vind og skydekke
    Døme
    • godt, ustadig, stygt vêr;
    • det er kaldt, varmt i vêret
  2. (høgare) luft(lag)
    Døme
    • stige til vêrs;
    • hendene i vêret!
    • jenta har skote i vêret – har vakse snøgt;
    • i hytt og vêr – sjå hytt (1
  3. sterk vind (og nedbør)
    Døme
    • vêret stod på frå havet;
    • gå, sigle mot vêret
      • det følgjer eit friskt vêr med henne
  4. Døme
    • dra vêret;
    • ta etter vêret;
    • dette utstyret kan ta vêret frå nokon kvar
  5. Døme
    • hunden hadde vêret av ein bjørn

Faste uttrykk

  • be om godt vêr
    freiste å oppna godvilje, nåde
  • få vêret av
    òg overf: få greie på, nyss om noko (løynleg)
  • gå i vêret
    stige sterkt
    • prisane gjekk i vêret
  • i hardt vêr
    i vanskar på grunn av press, åtak eller liknande
  • liggje på vêret
    liggje mest stille mot vinden
    • båten låg på vêret
  • snakke om vêr og vind
    snakke om laust og fast
Artikkelside

tropp

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom eldre tysk, frå gammalfransk trop, eigenleg germansk ord; same opphav som trupp

Tyding og bruk

  1. underavdeling av militært kompani, batteri eller liknande
    Døme
    • geværtropp;
    • kommandotropp;
    • stille opp troppen
  2. i fleirtal: militære styrkar
    Døme
    • sende troppar inn i byen;
    • fiendtlege troppar
  3. speidaravdeling av fleire patruljar
    Døme
    • speidartropp
  4. Døme
    • den norske (VM-)troppen;
    • kome i samla tropp
    • i fleirtal:
      • samle, mønstre troppane
Artikkelside

nyttårsnatt, nyårsnatt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

natt mellom 31. desember og 1. januar;
Døme
  • dei sende rakettane opp i den stille nyttårsnatta
Artikkelside

nyttårsdag, nyårsdag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

dagen etter nyttårsaftan, 1. januar
Døme
  • første nyttårsdag;
  • gatene er stille på nyttårsdagen
Artikkelside

pasjonsveke

substantiv hokjønn

Opphav

av pasjon

Tyding og bruk

veke mellom palmesøndag og første påskedag;
Artikkelside
Side 3 av 35