Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
534 treff
Bokmålsordboka
229
oppslagsord
myose
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
gresk
mys
,
genitiv
myos
, ‘muskel’ og
-ose
Betydning og bruk
hard, oppsvulmet og vond muskel eller muskelgruppe
Artikkelside
innstille
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
stille inn et apparat, instrument
eller lignende
;
stille
(
5
V
, 2)
,
regulere
Eksempel
termostaten må
innstilles
nøyaktig
gjøre klar til å gjennomføre
;
forberede mentalt
Eksempel
være innstilt på en hard kamp
;
vi får
innstille
oss på å leve sparsommelig
ha en viss holdning til
Eksempel
være vennlig innstilt overfor noe
;
jeg er positivt innstilt til forslaget
tilrå
,
foreslå
Eksempel
søkeren ble innstilt som nummer to til stillingen
slutte med
;
stoppe, avlyse
Eksempel
innstille
alle utbetalinger
;
innstille
skytingen
;
da det ble mørkt, måtte vi
innstille
letingen
;
bedriften må
innstille
videre drift
;
siste bussavgang er innstilt
Artikkelside
kule
2
II
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kúla
‘kul, hevelse’
Betydning og bruk
rund utvekst på tre
ri
(
1
I
, 1)
,
kast
(4)
Eksempel
en hard
kule
som etterledd i ord som
fyllekule
vindkule
gjeng
(2)
,
flokk
(1)
Eksempel
hele kula
omgang i spill
Eksempel
en
kule
poker
Faste uttrykk
gå en kule varmt
bli en opphetet situasjon
;
komme til en konfrontasjon med høy temperatur
når det ble for mye stress, kunne det gå en kule varmt
Artikkelside
melaminplast
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
melamin
Betydning og bruk
type hard, smakfri
herdeplast
som tåler lys, varme og kjemikalier, brukt blant annet i kjøkkenutstyr
Artikkelside
hogst
,
hugst
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hǫgstr
Betydning og bruk
det å
hogge
(1)
, spesielt i skog
;
det å felle trær
Eksempel
skogen ble utsatt for hard
hogst
som etterledd i ord som
flatehogst
tynningshogst
tømmerhogst
sted der det er
eller
blir hogd skog
Artikkelside
hockey
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
håkˊki
Opphav
av
engelsk
hock
‘krok’
Betydning og bruk
spill der to lag prøver å slå en liten, hard ball inn i målet til motstanderne ved hjelp av køller
;
landhockey
ishockey
Artikkelside
kald
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kaldr
Betydning og bruk
med lav temperatur
;
kjølig
(1)
,
sval
(
2
II)
;
avkjølt
Eksempel
kaldt
vann
;
jeg er kald på føttene
;
maten blir
kald
;
i dag er det
kaldt
ute
;
det blir kaldere i vannet for hver dag som går
;
dette er den kaldeste vinteren jeg kan huske
brukt som adverb:
blåse kaldt
uhyggelig
(2)
;
hard
(4)
,
følelsesløs
(2)
Eksempel
ha et
kaldt
oppsyn
;
gjøre noe med
kald
beregning
brukt som adverb:
le
kaldt
;
hun så
kaldt
på meg
rolig
(4)
,
uredd
Eksempel
spilleren er kald foran mål
Faste uttrykk
få en kald skulder
møte lite forståelse
få kalde føtter
bli redd følgene av noe
de fikk kalde føtter og avbrøt aksjonen
gå kaldt nedover ryggen på
kulse, grøsse
lyden fikk det til å gå kaldt nedover ryggen på meg
holde hodet kaldt
bevare dømmekraften eller tenke klart, særlig i en vanskelig situasjon
kald fisk
hard og hensynsløs person
kald krig
spent og fiendtlig forhold mellom to
eller
flere stater, men uten bruk av våpen
kalde farger
blålige farger (som virker kalde)
med kaldt blod
uten skrupler
slå kaldt vann i blodet på noen
dempe sterke følelser hos noen
Artikkelside
kallus
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
‘hard hud’
Betydning og bruk
i medisin: nylaget (bein)vev etter skader
i botanikk: vev av store celler med tynne vegger som dekker sårflater
Artikkelside
hånd
,
hand
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hǫnd
Betydning og bruk
kroppsdel ytterst på arm, med fingre som blant annet kan gripe og holde
Eksempel
ha små hender
;
vaske hendene
;
gripe noe med hånden
;
ha hendene på ryggen
;
stå på hendene
;
klappe i hendene
;
vri sine hender
brukt i uttrykk for hilsen, overenskomst
eller lignende
Eksempel
takke i hånden
;
ta noen i hånden
brukt i
uttrykk
for arbeid, virksomhet, medvirkning
eller lignende
Eksempel
ikke løfte en
hånd
for å hjelpe
;
ikke ta sin
hånd
i noen ting
;
vi kan vente flere bøker fra hans
hånd
;
skaffe arbeid til alle ledige hender
brukt i
uttrykk
for eiendom, forvaring, makt, vern
eller lignende
Eksempel
ha mange penger mellom hendene
;
samle makten på få hender
;
være i trygge hender
;
det står i Guds
hånd
side, kant, plassering i forhold til en person
Eksempel
det tredje huset på venstre
hånd
;
sitte ved Guds høyre
hånd
samling av kort som en spiller får utdelt i kortspill
Eksempel
sitte med en god
hånd
håndskrift
(
1
I)
Eksempel
ha en leselig
hånd
Faste uttrykk
bære noen på hendene
verne noen mot alt vondt og ubehagelig
;
forkjæle
dø for egen hånd
begå selvmord
falle i hendene på noen
komme i noens besittelse
;
komme i noens makt
være redd for at våpnene kan falle i hendene på terrorister
for hånden
tilgjengelig
bruke de ingrediensene en har for hånden
for hånd
med hånden eller hendene
;
manuelt
vaske opp for hånd
;
skrive for hånd
fra første hånd
direkte fra opphavsperson eller kilde
;
jamfør
førstehånds
frie hender
full handlingsfrihet
de fikk frie hender til å gjennomføre reformen
få noe fra hånden
fullføre noe
;
bli ferdig med noe
få arbeidet fra hånden
gi noen en hånd
hjelpe noen
gni seg i hendene
være godt tilfreds, ofte av egoistiske grunner
gode kort på hånden
gode argumenter, kvalifikasjoner
eller lignende
som gjør at en stiller sterkt
gripe med begge hender
ta imot med iver
hun grep sjansen med begge hender
gå hånd i hånd
gå og leie hverandre
gå for seg samtidig
;
utvikle seg parallelt
ulikhet og ufrihet går hånd i hånd
gå noen til hånde
assistere noen
ha en heldig hånd med
utføre noe på en god måte
ha hendene fulle
ha mye å gjøre
;
være travel
ha noe på hånden
ha forkjøpsrett til noe (i en viss tid)
ha rene hender
være uskyldig
holde sin hånd over
beskytte
i første hånd
i begynnelsen
;
i første omgang
i hende
i noens besittelse
få rapporten i hende
;
svaret må være oss i hende innen fredag
ikke se hånden foran seg
ikke se noe som helst
legge hånd på
øve fysisk vold mot
legge siste hånd på noe
avslutte noe
legge siste hånd på verket
lett på hånden
som gjør noe forsiktig og nøyaktig
leve fra hånd til munn
leve på en måte så en bare har akkurat nok til å klare seg
med hard hånd
på en brutal måte
styre med hard hånd
med hånden på hjertet
for å være helt ærlig
med livet i hendene
med fare for når som helst å miste livet
med rund hånd
rikelig, raust
dele ut ros med rund hånd
med to tomme hender
uten noen ting
;
på bar bakke
hun begynte med to tomme hender og arbeidet seg opp
med våpen i hånd
med våpenmakt
kjempe mot hverandre med våpen i hånd
på andre hender
hos andre eiere
aksjene havnet på andre hender
på egen hånd
uten hjelp fra andre
;
for seg selv
;
selvstendig
greie seg på egen hånd
sitte med hendene i fanget
ikke gjøre noe
;
ikke gripe inn
sitte med hendene i fanget og overlate ansvaret til andre
slå hånden av noen
svikte noen ved å avslå hjelp, bryte et vennskap
eller lignende
ta hånd om
ta seg av
ta hånd om barna
;
ta hånd om situasjonen
være noens høyre hånd
være en uunnværlig medarbeider for noen
kongens høyre hånd
Artikkelside
helle
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hella
, av
hallr
‘stein’
Betydning og bruk
flat, tynn skive av naturstein
eller
kunstig materiale
Eksempel
legge
heller
foran inngangen
;
støpte
heller
som etterledd i ord som
bruddhelle
dørhelle
jernplate til å steke på
;
takke
(
1
I)
Eksempel
steke lefser på helle
fast lag eller flate (for eksempel av hard jord eller is)
;
underlag
(2)
flat liten
grunne
(
1
I)
av berg i sjø
eller
vann
;
flatt berg ved sjøen
Artikkelside
Nynorskordboka
305
oppslagsord
møyr
,
mør
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
meyrr
Tyding og bruk
om matvare: mjuk og lett å skjere
eller
tyggje, ikkje seig
eller
hard
Døme
møyrt
kjøt
;
koke potetene til dei blir
møyre
lemster
,
øm
(1)
Døme
eg er møyr i heile kroppen etter treninga i går
Artikkelside
myose
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
mys
,
genitiv
myos
, ‘muskel’ og
-ose
Tyding og bruk
hard, oppsvollen og vond muskel eller muskelgruppe
Artikkelside
innspurt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
spurt
(1)
i siste delen av eit løp like før mål
Døme
innspurten var hard
i overført tyding: siste del av noko ein held på med
;
eit siste
krafttak
(2)
Døme
innspurten av valkampen
;
no er det siste innspurt før eksamen
Artikkelside
kule
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kúla
‘kul, hevelse’
Tyding og bruk
rund utvekst på tre
rykk
(2)
,
ri
(
1
I
, 1)
,
kast
(4)
Døme
ei hard kule
som etterledd i ord som
fyllekule
vindkule
gjeng
(2)
,
flokk
(1)
Døme
heile kula
omgang i spel
Døme
ei kule poker
varp
, storfangst
Døme
ei heil kule
Faste uttrykk
gå ei kule varmt
bli ein oppheta situasjon
;
kome til ein konfrontasjon med høg temperatur
når det vart for mykje stress, kunne det gå ei kule varmt
Artikkelside
meinhard
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
mein-
Tyding og bruk
svært hard
Artikkelside
melaminplast
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
melamin
Tyding og bruk
slags hard, smakfri
herdeplast
som toler lys, varme og kjemikaliar, brukt mellom anna i kjøkenutstyr
Artikkelside
hovudbrot
,
hovudbrott
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
vanskeleg tankearbeid
;
hard grunding
;
hovudbry
Døme
arbeidet krev mykje
hovudbrot
Artikkelside
hockey
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
håkˊki
Opphav
av
engelsk
hock
‘krok’
Tyding og bruk
spel det to lag prøver å slå ein liten, hard ball inn i målet til motstandarane ved hjelp av køller
;
landhockey
ishockey
Artikkelside
kallus
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
‘hard hud’
Tyding og bruk
i
medisin
: nylaga (bein)vev etter skadar
i
botanikk
: vev av store tynnveggja celler som dekkjer sårflater
Artikkelside
hand
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǫnd
Tyding og bruk
kroppsdel ytst på arm, med fingrar som mellom anna kan gripe og halde
Døme
store hender
;
vaske hendene
;
bruke begge hendene
;
arbeide med hendene
;
ha hendene på ryggen
;
stå på hendene
;
klappe i hendene
;
vri hendene
;
spå i handa
brukt i uttrykk for helsing, semje
eller liknande
Døme
takke i handa
;
ta nokon i handa
brukt i
uttrykk
for arbeid, verksemd, medverknad
eller liknande
Døme
ikkje lyfte ei hand for å hjelpe
;
ikkje ta si hand i nokon ting
;
arbeidet er ferdig frå mi hand
brukt i
uttrykk
for eige, forvaring, makt, mynde, vern
eller liknande
Døme
ha mykje pengar mellom hendene
;
samle makta på få hender
;
vere i trygge hender
;
leggje noko i Guds hender
side, kant, plassering i høve til ein person
Døme
huset ligg ved vegen på venstre handa
;
sitje ved Guds høgre hand
samling av kort som kvar av spelarane har fått tildelt i kortspel
Døme
sitje med ei sterk hand
handskrift
(
1
I)
Døme
ha ei leseleg hand
Faste uttrykk
bere nokon på hendene
halde alt vondt borte frå nokon
;
forkjæle
døy for eiga hand
ta livet av seg
falle i hendene på nokon
kome inn under makta til nokon
han fall i hendene på fienden
for handa
tilgjengeleg
nytte dei materialane ein har for handa
for hand
med handa eller hendene
;
manuelt
bunaden er sydd for hand
;
skrive brev for hand
frie hender
full handlefridom
ho fekk frie hender til å lage ein ny radioserie
frå første hand
direkte frå opphavsperson eller kjelde
;
jamfør
førstehands
få noko frå handa
fullføre noko
;
bli ferdig med noko
få arbeidet frå handa
gje nokon ei hand
hjelpe nokon
gni seg i hendene
vere godt nøgd, særleg
på grunn av
stor vinning
gode kort på handa
gode argument, kvalifikasjonar
eller liknande
som gjer at ein stiller sterkt
gripe med begge hendene
ta imot med iver
eg greip sjansen med begge hendene
gå hand i hand
gå og halde kvarandre i hendene
gå føre seg samstundes
;
utvikle seg parallelt
;
følgjast
urbanisering og avfolking går hand i hand
gå nokon til hande
assistere nokon
ha ei heldig hand med
ha ein god framgangsmåte med noko
ha hendene fulle
ha mykje å gjere
;
vere travel
ha noko på handa
(i eit visst tidsrom) ha førsterett til noko
ha reine hender
vere uskuldig
halde handa si over
verne
i første hand
i byrjinga
;
i første omgang
i hende
til rådvelde
eg har nett fått avgjerda i hende
ikkje sjå handa framfor seg
ikkje sjå noko som helst
leggje hand på
gjere lekamleg vald mot
leggje siste hand på noko
avslutte noko
leggje siste hand på verket
lett på handa
som gjer noko varleg og nøye
leve frå hand til munn
leve på ein måte så ein berre så vidt har nok til å klare seg
med handa på hjartet
for å vere heilt ærleg
med hard hand
på ein brutal måte
uvedkomande vart jaga bort med hard hand
med livet i hendene
med fare for når som helst å miste livet
med rund hand
rikeleg, raust
dele ut gåver med rund hand
med to tomme hender
utan noko
;
på berr bakke
ho starta med to tomme hender og arbeidde seg opp
med våpen i hand
med våpenmakt
forsvare landet med våpen i hand
på andre hender
hos andre eigarar
føretaket heldt fram på andre hender
på eiga hand
utan hjelp frå andre
;
for seg sjølv
;
sjølvstendig
greie seg på eiga hand
sitje med hendene i fanget
ikkje gjere noko
;
ikkje gripe inn
ei regjering som sit med hendene i fanget og lèt det forferdelege skje
slå handa av nokon
ikkje vilje ha noko å gjere med nokon
;
svike nokon
ta hand om
ta seg av
ta hand om pasienten
;
ta hand om oppgåvene
vere nokons høgre hand
vere ein uunnverleg hjelpar eller medarbeidar for nokon
vere sjefen si høgre hand
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 31
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100