Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
64 treff

Bokmålsordboka 37 oppslagsord

hengegliding, hengegliing, henggliding, henggliing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

etter engelsk hang-gliding

Betydning og bruk

Artikkelside

høstgul

adjektiv

Betydning og bruk

gul farge som på visnende løv
Eksempel
  • høstgult løv hang fremdeles på trærne
Artikkelside

utover, ut over

preposisjon

Betydning og bruk

  1. mot, over omgivelsene
    Eksempel
    • spre seg ut over hele landet
    • som adverb:
      • elva flommet utover
  2. fra det indre mot det ytre
    Eksempel
    • seile ut over fjorden
    • som adverb:
      • svømme utover mot holmen
  3. om tid: framover, på ett eller flere senere tidspunkt
    Eksempel
    • regnbyger ut over dagen;
    • det kom mye snø ut over vinteren
  4. ut fra noe og nedover
    Eksempel
    • falle ut over en skrent;
    • fjellet hang ut over gården
    • som adverb:
      • fjellet hang utover
  5. lenger enn, mer enn
    Eksempel
    • tiltak ut over det vanlige;
    • ut over fristen
Artikkelside

utkjørsel

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. sted der en kjører ut fra hus, plass, port eller lignende
    Eksempel
    • stenge utkjørselen;
    • få ny og trafikksikker utkjørsel
  2. utvidelse av veibanen der en kan kjøre ut
    Eksempel
    • bilen hang delvis utfor en utkjørsel ved tunnelen
  3. Eksempel
    • vær forsiktig under utkjørselen!
    • trykking, pakking og utkjørsel
Artikkelside

usalig

adjektiv

Uttale

også usaˊ-

Betydning og bruk

uheldig, ødeleggende, ulykksalig
Eksempel
  • en usalig hang til å erte sine medmennesker
Artikkelside

ulykksalig

adjektiv

Uttale

også -saˊli

Betydning og bruk

Eksempel
  • en ulykksalig hang til å blande seg opp i andres saker
Artikkelside

type 1

substantiv hankjønn

Opphav

gresk typos ‘slag, preg (på mynt)’, av typein ‘slå’

Betydning og bruk

  1. bestemt art, slag, kategori, utgave, variant (av flere individer, ting, fenomener eller lignende)
    Eksempel
    • forskjellige typer ost;
    • skibindinger av den gamle typen;
    • han er typen på en framgangsrik forretningsmann
  2. om enkeltindivider:
    Eksempel
    • en skummel type – fyr;
    • det stod noen typer og hang på gatehjørnet
  3. (avtrykk av) bokstavform støpt i metall eller skåret ut i tre
    Eksempel
    • skifte typer i skrivemaskinen;
    • overskriften står med fete typer

Faste uttrykk

  • ikke min type
    ikke etter min smak
  • litt av en type
    særpreget
Artikkelside

tåre

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

egentlig flertall av I tår

Betydning og bruk

  1. salt, vannklar dråpe som skilles ut av tårekjertelen, og som renner ut av øyet ved sinnsbevegelser eller fysiske påkjenninger
    Eksempel
    • han bestemte seg til å tørke tårene – til ikke å sørge lenger;
    • de hang i så snørr og tårer rant – anstrengte seg voldsomt;
    • de ble rørt til tårer over all hjelpsomheten;
    • hun slo seg så tårene spratt;
    • han lo så tårene trillet;
    • hun fikk tårer i øynene av medlidenhet;
    • han felte mange tårer på grunn av henne;
    • felle tårer over noe;
    • hun så på det med tårer i øynene;
    • øynene hans ble fylt av tårer
  2. bot. Kristi blodsdråpe;

Faste uttrykk

  • spare tårene sine
    ikke ta det så tungt
  • ta til tårene
    begynne å gråte
Artikkelside

trevl

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt trefill, diminutiv av I trave

Betydning og bruk

  1. fille (1, 2), trådstump
    Eksempel
    • det hang trevler fra ermet
  2. fiber, for eksempel i kroppsvev og planter
    Eksempel
    • kjøtt-trevl;
    • utnytte noe til siste trevl
Artikkelside

tjafs

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som tafs (1

Betydning og bruk

bustet hår(lokk) eller trevl av tråder
Eksempel
  • håret var så skittent at det hang i tjafser
Artikkelside

Nynorskordboka 27 oppslagsord

dømesjuke, dømmesjuke

substantiv hankjønn eller hokjønn

dømesykje, dømmesykje

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

overdriven hang til å døme (2, 4) og kritisere andre
Døme
  • ta eit oppgjer med dømesjuka
Artikkelside

tått

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þáttr; same opphav som tott (1

Tyding og bruk

  1. einskild tråd eller del i tvinna snor eller reip
  3. særleg i norrøn litteratur: kort forteljing (ofte som ein del av ei soge);
    bolk, avsnitt (av lovbok, dikt eller liknande)
  4. Døme
    • den nasjonale tåtten i rørsla
  5. slag (2, art, hått, natur, lag, hug(drag);
    Døme
    • det er god tått i han;
    • vere av rette tåtten;
    • vere like både i hått og tått;
    • ha slik tått til musikken
Artikkelside

tvisyn

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

jamfør norrønt tvísýni ‘tvil, uvisse’

Tyding og bruk

  1. det å sjå ting dobbelt;
  2. evne eller hang til å sjå ei sak frå to sider;
    kløyvd eller nyansert oppfatning
    Døme
    • tvisynet i framstillinga;
    • Vinjes tvisyn
Artikkelside

trevl, trevle 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt trefill; diminutiv av trave (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det hang trevlar frå skjorteerma
  2. fiber, til dømes i kroppsvev og i planter
    Døme
    • kjøttrevl
Artikkelside

tjuvaktig

adjektiv

Opphav

sjå -aktig

Tyding og bruk

som har hang til å stele;
Artikkelside

slapp

adjektiv

Opphav

truleg med innverknad frå lågtysk slap ‘kraftlaus’; av sleppe (2

Tyding og bruk

  1. som ikkje er stram;
    Døme
    • segla hang slappe;
    • slappe taumar;
    • armane hang slapt ned;
    • ei slapp haldning
  2. Døme
    • kjenne seg slapp i kroppen;
    • eit slapt handtrykk
    • doven, likesæl
      • ein slapp fyr;
      • vere slapp på skulen
    • lite verknadsfull
      • slapt ettersyn
    • med liten etterspurnad, treg
      • slapp aksjemarknad
Artikkelside

dømesjuk, dømmesjuk

adjektiv

Tyding og bruk

som har hang til å døme (2, 4) og kritisere andre
Døme
  • vere fordomsfull og dømesjuk
Artikkelside
Side 3 av 4