Nynorskordboka
dømesjuke, dømmesjuke
substantiv hankjønn eller hokjønn
dømesykje, dømmesykje
substantiv hokjønn
kjønn | eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
hankjønn | ein dømesjuke | dømesjuken | dømesjukar | dømesjukane |
ein dømmesjuke | dømmesjuken | dømmesjukar | dømmesjukane | |
hokjønn | ei dømesjuke | dømesjuka | dømesjuker | dømesjukene |
ei dømesykje | dømesykja | dømesykjer | dømesykjene | |
ei dømmesjuke | dømmesjuka | dømmesjuker | dømmesjukene | |
ei dømmesykje | dømmesykja | dømmesykjer | dømmesykjene |
Tyding og bruk
overdriven hang til å døme (2, 4) og kritisere andre
Døme
- ta eit oppgjer med dømesjuka