Bokmålsordboka
gul
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| gul | gult | gule | gule |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| gulere | gulest | guleste |
Opphav
norrønt gulrBetydning og bruk
som har en farge som eggeplomme eller moden sitron (og som ligger mellom grønt og oransje i fargespekteret)
Eksempel
- en gul tulipan;
- tegne en gul sol;
- gule erter;
- gule aks;
- slå seg gul og blå
Faste uttrykk
- gul feber
- gult kortkort med gul farge som tjener som advarsel ved ureglementert spill, særlig i fotball
- gult lystrafikklys som varsler overgang fra grønt lys (1) til rødt lys