Bokmålsordboka
utkjørsel
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en utkjørsel | utkjørselen | utkjørsler | utkjørslene |
| hunkjønn | ei/en utkjørsel | utkjørsla | ||
Betydning og bruk
- sted der en kjører ut fra hus, plass, port eller lignende
Eksempel
- stenge utkjørselen;
- få ny og trafikksikker utkjørsel
- utvidelse av veibanen der en kan kjøre ut
Eksempel
- bilen hang delvis utfor en utkjørsel ved tunnelen
Eksempel
- vær forsiktig under utkjørselen!
- trykking, pakking og utkjørsel