Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
83 treff

Bokmålsordboka 51 oppslagsord

ta sin hatt og gå

Betydning og bruk

plutselig forlate verv, stilling eller lignende, ofte i protest;
Se: hatt
Artikkelside

svart hull

Betydning og bruk

område i verdensrommet med så sterk gravitasjon at verken stråler eller materiale kan forlate det igjen;
Se: hull, svart
Artikkelside

legge bak seg

Betydning og bruk

Se: bak, legge
  1. forlate, passere
    Eksempel
    • legge flere mil bak seg;
    • legge fjellene bak seg
  2. gjøre seg ferdig med
    Eksempel
    • jeg prøver å legge alt det vonde bak meg;
    • de har lagt den bitre konflikten bak seg
Artikkelside

stemme med føttene

Betydning og bruk

vise sin oppfatning ved å forlate et sted;
Se: fot
Eksempel
  • de kan stemme med føttene og flytte til andre kommuner
Artikkelside

forlate seg på

Betydning og bruk

være sikker på;
stole på;
Eksempel
  • det kan du forlate deg på!
Artikkelside

ta farvel med

Betydning og bruk

Artikkelside

falle fra

Betydning og bruk

Se: falle, fra
  1. dø
  2. forlate, svikte;
    slutte
Artikkelside

husarrest

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

forbud mot å forlate huset, brukt som straff
Eksempel
  • gi noen husarrest
Artikkelside

hatt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hǫttr, hattr

Betydning og bruk

  1. hodeplagg med pull og (vanligvis) brem
    Eksempel
    • hun hadde hatt med slør;
    • han tok hatten av da han kom inn
  2. noe med form som ligner en hatt (1)
    Eksempel
    • hatten på en sopp;
    • fjellene med sine hvite hatter
  3. i overført betydning: rolle (1, 3);
    Eksempel
    • hun sjonglerer mange ulike hatter;
    • han er en person med flere hatter i norsk kulturliv

Faste uttrykk

  • bære sin hatt som en vil
    være fri og uavhengig
  • en fjær i hatten
    noe en kan rose seg av;
    en liten triumf
  • få så hatten passer
    få sterk kritikk
    • de fikk så hatten passet av kritikerne
  • herre min hatt!
    brukes for å uttrykke misnøye eller overraskelse
    • herre min hatt for en oppførsel!
    • herre min hatt, hva gjør du der?
  • ikke være høy i hatten
    føle seg redd eller underlegen
    • han er ikke like høy i hatten nå!
    • hun følte seg ikke særlig høy i hatten da hun så folkemengden
  • la hatten gå rundt
    samle inn penger
  • løfte på hatten
    ta hatten av for å hilse
  • mann med hatt
    bilist som kjører langsomt
  • noe å henge hatten på
    • grunn til klage eller kritikk
      • for den kompromissløse er det lett å finne noe å henge hatten sin på
    • noe å støtte seg til
      • arbeidet blir lettere når en hadde noe å henge hatten på
  • sannelig min hatt!
    utrop som uttrykker forsikring eller overraskelse;
    sannelig
    • det er sannelig min hatt slitsomt å være tilskuer også;
    • sannelig min hatt, der kommer de
  • spise hatten sin
    brukt for å forsikre tilhøreren om at en er sikker i sin sak
    • hvis ikke Brann vinner serien neste år, skal jeg spise hatten min
  • stå med hatten i hånden
    være underdanig
  • ta hatten av for
    vise anerkjennelse eller respekt for
  • ta sin hatt og gå
    plutselig forlate verv, stilling eller lignende, ofte i protest
  • være mann for sin hatt
    gjøre seg gjeldende;
    kunne klare seg selv
  • være på hatt med
    kjenne noen såpass at en hilser
Artikkelside

skrive

verb

Opphav

norrønt skrifa; latin scribere, betydning 2 etter tysk

Betydning og bruk

  1. frambringe skrift med penn, blyant, skrivemaskin eller lignende
    Eksempel
    • skrive utydelig;
    • skrive navnet sitt;
    • skrive brev, bøker;
    • skrive med blyant, på maskin;
    • skrive på en avhandling;
    • leve av å skrive – livnære seg som forfatter, skribent;
    • i dag skriver vi den 14. februar;
    • skrive en ut av sykehuset – gi skriftlig erklæring om at en kan forlate sykehuset;
    • skrive historie – også: gjøre en bragd som vil bli husket;
    • landslaget skrev fotballhistorie da det slo England 2–0;
    • skrive ned, opp verdien av noe
    • refleksivt:
      • han blir kalt Basen, men han skriver seg Ole Nilsen – hans egentlige navn er…

Faste uttrykk

  • skrive av
    kopiere
  • skrive falsk
    forfalske navnetrekk
  • skrive fra seg
    skriftlig gi avkall på og overlate til en annen
  • skrive inn
    føre inn
  • skrive ned
    nedtegne; sette ned verdien på en eiendel
  • skrive opp
    oppta fortegnelse over
  • skrive på for
    forplikte seg som kausjonist for (noen);
    også i overført betydning: (muntlig) forsikring om noe
  • skrive på
    sette navnet sitt (som godkjenning) på (et dokument)
  • skrive på
    oppføre (noe) som gjeldspost (for noen)
  • skrive seg bak øret
    (etter tysk) merke seg (noe)
  • skrive seg fra
    stamme fra, datere seg fra
  • skrive seg inn
    la seg føre inn som medlem i forening eller lignende
  • skrive under på
    godta (ved sin underskrift)
  • skrive ut
    utstede (en sjekk)
  • skrive ut
    forordne, pålegge (skatter, soldater, nyvalg)
  • stå skrevet
    være en allmenngyldig sannhet
Artikkelside

Nynorskordboka 32 oppslagsord

husarrest

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

forbod mot å forlate huset, brukt som straff
Døme
  • gje nokon husarrest
Artikkelside

bak 3

preposisjon

Opphav

norrønt (á) bak; same opphav som bak (1

Tyding og bruk

  1. på motsett side av, på baksida av;
    bakanfor, etter;
    Døme
    • det er nokon bak oss;
    • liggje bak ein stein;
    • andremann kom i mål like bak vinnaren
  2. om tid: tidlegare, før
    Døme
    • det vi har arva frå generasjonane bak oss;
    • ha 10 år på sjøen bak seg
  3. i overført tyding: som er skuldig i, som har æra for
    Døme
    • drivkrafta bak festivalen;
    • oppfinnaren bak telefonen;
    • personen bak innbrotet
  4. i overført tyding: til støtte for, på same side som
    Døme
    • ha folket bak seg;
    • ha fleirtal bak forslaget
  5. brukt som adverb: på, ved eller i den bakarste delen av noko
    Døme
    • stå langt bak i salen;
    • setje seg bak;
    • buksa har hol bak;
    • sjå bak i boka;
    • få eit spark bak

Faste uttrykk

  • bak fram
    med baksida fram
    • setje på seg lua bak fram
  • bak murane
    i fengsel
    • sitje 10 år bak murane
  • bak rattet
    i førarsetet;
    med styringa
    • setje seg bak rattet i ein traktor;
    • sovne bak rattet;
    • vere røynd bak rattet
  • bak ryggen
    i overført tyding: i løynd, utan at ein viss person veit om det
    • diskutere noko bak ryggen på nokon;
    • dei har gått bak ryggen på oss
  • leggje bak seg
    • forlate, passere
      • leggje fleire mil bak seg;
      • leggje fjella bak seg
    • gjere seg ferdig med
      • prøve å leggje det vonde bak seg;
      • dei har lagt den bitre konflikten bak seg
  • liggje bak
    i overført tyding: vere (løynd) føresetnad, årsak, grunn, føremål eller liknande
    • det ligg noko meir bak denne avgjerda;
    • eg veit ikkje kva som ligg bak
  • stå bak
    • i overført tyding: ha æra, ansvar for;
      vere skuldig i
      • stå bak ein idé;
      • stå bak store utslepp;
      • to personar stod bak innbrotet
    • i overført tyding: støtte, vere for
      • eit fleirtal på Stortinget står bak forslaget
Artikkelside

direktørstol

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

jamfør stol (2)
Døme
  • forlate direktørstolen;
  • ta over direktørstolen i firmaet
Artikkelside

øyde 3

øyda

verb

Opphav

norrønt eyða; av aud

Tyding og bruk

  1. gjere aud;
    forlate, fare frå (ein stad så det blir folkelaust)
    Døme
    • øyde garden;
    • øyde huset
  2. gjere snau, ta alt frå
    Døme
    • øyde seg for pengar
  3. bruke, nytte (så det ikkje er nokon ting att)
    Døme
    • han hadde øydd heile formuen sin;
    • øyde nista si;
    • han har øydd tolmodet mitt
  4. gjere til inkjes, øydeleggje
    Døme
    • øyde byen med våpenmakt;
    • elden øyder;
    • dette vil øyde venskapen mellom oss
    • ta livet av, tyne
      • øyde udyra;
      • øyde ut (el. av) reven

Faste uttrykk

  • øyde opp
    bruke opp;
    òg: sløse bort
  • øyde ut
    rydde ut
Artikkelside

øyde 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt eyði

Tyding og bruk

  1. tilstand da noko er audt eller forlate;
    særleg i uttrykk:
    • liggje (vere) i øyde;
    • garden ligg i øyde;
    • byen vart lagd i øyde
  2. òg: aud, folketom stad
    • isøyde

Faste uttrykk

  • leggje i øyde
    øydeleggje, gjere aud
Artikkelside

vike 1

vika

verb

Opphav

norrønt vík(j)a

Tyding og bruk

  1. dra seg attende;
    gå til sides
    Døme
    • fienden vik attende;
    • køyretøy skal vike for trafikk frå høgre;
    • natta må vike for dagen;
    • vike av frå kursen;
    • vike unna, til sides
    • i presens partisipp:
  2. gje etter;
    Døme
    • den vik som veit mest;
    • vike formannsplassen;
    • vike prioritet – avstå

Faste uttrykk

  • ikkje vike ein tomme
    òg: stå fast på standpunktet sitt
  • på vikande front
    på defensiven, i ferd med å gje opp, gje etter eller liknande
Artikkelside

verd 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt verǫld av verr ‘mann’ og ǫld ‘alder’; eigenleg ‘menneske-, tidsalder’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • verda skal gå under;
    • det finst verder bortanfor vår verd
  2. særleg i bunden form eintal: jorda; jamfør jord (1);
    jordkula; jamfør jordkule
    Døme
    • alle land i verda;
    • folk frå heile verda;
    • frå alle kantar av verda
    • ved uventa møte mellom folk:
      • verda er ikkje stor!
      • eg gjer det ikkje for alt i verda – ikkje for nokon pris
    • område utanfor heimstaden, det store utland
      • dra, reise ut i verda;
      • den store, vide verda
    • stivna genitiv:
      • til verdsens ende
    • del av jorda
      • den tredje verda – u-landa i Afrika, Asia og Latin-Amerika;
      • den frie verda – landa med demokratisk styreform
    • i spørjande utrop:
      • kva i all verda er det du gjer?
  3. alle menneske
    Døme
    • ei heil verd ynskjer fred;
    • ei heil verd i sorg
  4. særleg i bunden form eintal: tilværet, livet
    Døme
    • draumeverd;
    • dyreverd;
    • forretningsverd;
    • setje barn til verda;
    • kome seg fram i verda;
    • ikkje greie alt her i verda;
    • ta verda som ho kjem;
    • trekkje seg attende frå verda – isolere seg;
    • få ei sak ut av verda;
    • leve i to ulike verder – ha ulike livsformer;
    • som å kome til ei anna verd
    • i nektande utrop:
      • selje garden? – Aldri i verda!
  5. Døme
    • før i verda

Faste uttrykk

  • den fjerde verda
    (restar av) urfolkesetnad med særeigne livs- og kulturformer som (ofte) er truga av meir moderne samfunnsformer av di desse folkegruppene ikkje har nemnande politisk innverknad
  • den gamle verda
    Asia, Europa og Nord-Afrika
  • den nye verda
    Amerika og Australia
  • forlate verda
    døy
  • forsake denne verda
    gje avkall på det verdslege livet
  • kome til verda
    bli fødd
Artikkelside

valplass

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk ) val (II

Tyding og bruk

Døme
  • forlate valplassen – forlate ein stad der det har skjedd noko (ulovleg)
Artikkelside

utgang

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å gå ut (frå eit hus, rom);
    det å forlate noko (og dermed gå inn i eller byrje på noko nytt)
    Døme
    • spele til utgang – i kyrkje e l;
    • Herren vare din inngang og din utgang – dvs til og frå jordelivet, brukt i dåpsbøna;
    • hopparen hadde fin utgang frå hoppet;
    • farten på prosjektilet like etter utgangen
  2. stad der ein går ut
    Døme
    • storme mot utgangen;
    • sperre utgangen;
    • utgang bak – på buss e l
  3. Døme
    • innan utgangen av året;
    • verselinja har kvinneleg (s d), mannleg (s d) utgang;
    • saka fekk ein lykkeleg utgang;
    • utgangen vart at …
  4. i bridge: avslutta serie med spel
    Døme
    • ha utgang – ha poeng nok til å vinne ein omgang
  5. i typografi: kort sluttlinje i eit avsnitt
Artikkelside

stavnsband

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter dansk; førsteleddet same opphav som stamn

Tyding og bruk

særleg om eldre danske forhold: skyldnad til i kortare eller lengre tid å ikkje forlate heimstaden sin
Artikkelside
Side 3 av 6