Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
243 treff

Bokmålsordboka 115 oppslagsord

myndig

adjektiv

Opphav

av lavtysk mundich, opprinnelig ‘som har makt’; av gammelhøytysk munt ‘vern’

Betydning og bruk

  1. som har nådd voksen alder, i Norge 18 år, og som kan gjøre avtaler og rå over egne midler uten medvirkning av verge (1;
    til forskjell fra mindreårig og umyndig
    Eksempel
    • nå myndig alder;
    • han ble myndig i januar
  2. som vitner om makt og autoritet;
    Eksempel
    • tale i en myndig tone;
    • gripe inn med myndig hånd;
    • en myndig leder
    • brukt som adverb:
      • opptre myndig
Artikkelside

none

substantiv hankjønn

Opphav

av latin nonus ‘niende’

Betydning og bruk

  1. niende tone over grunntonen i en diatonisk skala
  2. intervall (3) på ni toner
Artikkelside

lurlokk

substantiv hankjønn

Opphav

av lur (1 og lokk (1

Betydning og bruk

låt eller tone som en blåser på lur (1
Artikkelside

lyd 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hljóð ‘påhør(ing), stillhet, det å tie’

Betydning og bruk

  1. vibrasjoner som påvirker høreorganene;
    Eksempel
    • en raslende lyd;
    • høre lyden av stemmer;
    • fly som går fortere enn lyden;
    • han fikk ikke fram en lyd
  2. anledning til å bli hørt;
  3. Eksempel
    • stemte og ustemte lyder

Faste uttrykk

  • gi lyd fra seg
    la høre fra seg
    • de har ikke gitt lyd fra seg etter at de flyttet
  • gi lyd
    si noe for å fortelle hvem eller hvor en er
  • ikke ørens lyd å få
    ikke mulig å høre noe på grunn av mye bakgrunnsstøy
    • det var ikke ørens lyd å få i pausen på konserten
  • pipa får en annen lyd
    si noe annet enn før;
    bli føyelig;
    gjøre kuvending
  • slå til lyd for
    • banke på noe for å gjøre folk oppmerksomme
    • prøve å vekke interesse for noe;
      gjøre framlegg om noe
Artikkelside

monoton

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra gresk av tonos ‘tone’

Betydning og bruk

  1. om lyd eller stemme: med samme tone(høyde) hele tiden;
    enstonig
    Eksempel
    • en monoton stemme
  2. som mangler variasjon;
    ensformig, kjedelig
    Eksempel
    • leve et monotont liv
Artikkelside

molltreklang

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

treklang av første, tredje og femte tone i mollskalaen;
jamfør mollakkord
Artikkelside

låte

verb

Opphav

norrønt láta; samme opprinnelse som la (3 og late (1

Betydning og bruk

  1. gi en lyd eller tone fra seg;
    Eksempel
    • hva er det som låter så stygt?
    • få fløyta til å låte
  2. Eksempel
    • dette låter ikke bra;
    • det låt merkelig
Artikkelside

låt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lát; jamfør låte

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det er fin låt i fela
  2. (lite) musikkstykke, melodi;
    Eksempel
    • spille en låt;
    • skrive nye låter
Artikkelside

musettetrekkspill, musettetrekkspell

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

trekkspill med svevende, spe tone, særlig brukt i fransk populærmusikk
Artikkelside

nedlatende

adjektiv

Opphav

opprinnelig ‘som nedlater seg’

Betydning og bruk

vennlig, men på en overlegen, selvgod måte
Eksempel
  • sjefen snakket til de ansatte i en nedlatende tone
Artikkelside

Nynorskordboka 128 oppslagsord

prim 1

substantiv hankjønn

Opphav

av latin primus ‘først’

Tyding og bruk

  1. i musikk: første tone i ein skala
  2. morgonbøn klokka 6 i den katolske kyrkja
  3. ein av paradane i fekting
Artikkelside

oktav

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘den åttande’

Tyding og bruk

  1. i musikk: åttande tone i ein diatonisk skala
  2. i musikk: intervall på åtte steg
  4. parade (3) i fekting
Artikkelside

overtone

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. harmonisk tone som kling veikt eller ikkje høyrleg saman med ein djupare grunntone og fargar klangen
  2. i overført tyding: haldning, oppfatning eller siktemål som ikkje kjem direkte og ope fram
    Døme
    • rasistiske overtonar;
    • ei sak med politiske overtonar
Artikkelside

myndig

adjektiv

Opphav

av lågtysk mundich, opphavleg ‘som har makt’; av gammalhøgtysk munt ‘vern’

Tyding og bruk

  1. som har nådd vaksen alder (i Noreg 18 år), og som kan gjere avtaler og rå over eigne midlar utan medverknad av verje (1, 1);
    til sklinad frå mindreårig og umyndig
    Døme
    • nå myndig alder;
    • ho blir myndig neste år
  2. som vitnar om makt og autoritet;
    Døme
    • tale i ein myndig tone;
    • gripe inn med myndig hand;
    • ein myndig leiar
    • brukt som adverb:
      • ho opptredde alltid myndig og bestemd
Artikkelside

none

substantiv hankjønn

Opphav

av latin nonus ‘niande’

Tyding og bruk

  1. niande tone over grunntonen i ein diatonisk skala
  2. intervall (3) på ni tonar
Artikkelside

lund 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lund f ‘lynne, måte, vis’

Tyding og bruk

tone til ein song;
Artikkelside

lyde 2, ljode

lyda, ljoda

verb

Opphav

norrønt hljóða; samanheng med lyd (1 og lyde (1

Tyding og bruk

få fram lyd;
gje gjenlyd;
Døme
  • fuglesongen lydde;
  • rope så det lyder i fjella
Artikkelside

lurlokk

substantiv hankjønn

Opphav

av lur (1 og lokk (1

Tyding og bruk

låt eller tone som ein blæs på lur (1
Artikkelside

lyd 1, ljod

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hljóð ‘påhøyring, stille, togn’

Tyding og bruk

  1. bølgjerørsle som verkar på høyreorgana;
    Døme
    • ein sterk lyd;
    • høyre lyden av ei elv;
    • han fekk ikkje fram ein lyd;
    • flyet går fortare enn lyden
  2. høve til å bli høyrd;
  3. Døme
    • stemde og ustemde lydar

Faste uttrykk

  • gje lyd frå seg
    la høyre frå seg
    • dei har ikkje gjeve lyd frå seg etter at dei flytta
  • gje lyd
    seie noko for å fortelje kven eller kvar ein er
  • ikkje øyrens lyd å få
    ikkje mogleg å høyre noko på grunn av mykje bakgrunnsstøy
    • det var ikkje øyrens lyd å få i pausen på konserten
  • pipa får ein annan lyd
    seie noko anna enn før;
    bli medgjerleg
  • slå til lyd for
    • banke på noko for å gjere folk merksame
    • prøve å vekkje interesse for noko;
      gjere framlegg om noko
Artikkelside

kryss 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk kruze; frå latin crucem, av crux ‘kross’

Tyding og bruk

  1. figur av to (oftast skråstilte) linjer eller gjenstandar som skjer kvarandre
    Døme
    • setje kryss i margen på ei bok;
    • få skia i kryss;
    • leggje armane i kryss
  2. noko som liknar eit kryss (1, 1)
    Døme
    • dei kolliderte i krysset
  3. øvre hjørne i eit mål
    Døme
    • ho skaut oppe i krysset
  4. reiskap til å skru av og på bilhjul med
  5. bekkenpartiet og den bakre, kjøtfulle delen av kroppen på husdyr;
  6. kryssande rørsle
    Døme
    • båten gjorde eit kryss mot vinden
  7. i musikk: teiknet ♯ som høgjer ein tone eit halvt steg;
    jamfør B (1, 3)
    Døme
    • kryss for f blir fiss

Faste uttrykk

  • kryss på linja
    • om eldre forhold: kluss med telefonsambandet
    • misforståing
  • på kryss og tvers
    i alle retningar
    • dei søkte gjennom området på kryss og tvers
  • setje kryss i taket
    markere noko heilt uventa (som ein er glad for)
Artikkelside
Side 2 av 13