Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
51 treff

Bokmålsordboka 27 oppslagsord

hausse 2

verb

Uttale

håˋse; hausˋse

Opphav

av hausse (1

Betydning og bruk

spekulere i verdistigning på verdipapirer;
prøve å skape hausse (1

Faste uttrykk

  • hausse opp
    • reklamere (kraftig) for;
      gjøre et nummer av;
      piske opp
      • laget var hausset opp, men kom raskt ned på jorda;
      • hausse opp stemningen
    • drive opp prisen på noe
      • de hausser opp selskapets aksjekurs
  • hausse seg opp
    kave seg opp;
    øse seg opp
    • det er viktig å ikke hausse seg opp før eksamen;
    • jo eldre jeg blir, jo mindre hausser jeg meg opp
Artikkelside

gullfeber

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. iver etter å grave gull
    Eksempel
    • skyhøye gullpriser har skapt ny gullfeber i USA
  2. iver etter å spekulere (2)
  3. iver etter å ta gullmedaljer
    Eksempel
    • gullfeber på stadion
Artikkelside

børs

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom nederlandsk, fra middelalderlatin bursa ‘pengepung’; opphavlig av gresk byrsa ‘lær(sekk)'

Betydning og bruk

  1. marked der en omsetter verdipapirer, valuta eller varer
    Eksempel
    • børsen er urolig for tiden;
    • spekulere på børsen
  2. offentlig lokale eller bygning for en børs (1)
    Eksempel
    • børsen ligger i en rolig gate

Faste uttrykk

  • børs og katedral
    økonomiske og åndelige verdier
Artikkelside

utpønske

verb

Betydning og bruk

pønske ut, tenke ut, spekulere ut
Eksempel
  • utpønske en utvei
Artikkelside

tomtespekulasjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å spekulere i å kjøpe og selge tomter
Artikkelside

spekulasjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • gjøre seg mange spekulasjoner
    • abstrakt tenkning
  2. Eksempel
    • prøve å hindre spekulasjon på boligmarkedet;
    • aksjespekulasjon;
    • filmen er ren spekulasjon
Artikkelside

spekulant

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra latin; se spekulere

Betydning og bruk

person som spekulerer
Artikkelside

spankulere

verb

Opphav

av spanke som spekulere og flere

Betydning og bruk

gå og drive
Eksempel
  • spankulere omkring
Artikkelside

grunne 4

verb

Opphav

norrønt gruna, jamfør lavtysk grunden; i eldre form grunde

Betydning og bruk

tenke dypt, spekulere, gruble
Eksempel
  • grunne ut en plan;
  • grunne over, på noe
Artikkelside

gruble

verb

Opphav

lavtysk grubeln, egentlig ‘grave’

Betydning og bruk

tenke grundig, spekulere, filosofere
Eksempel
  • gruble over noe;
  • du grubler for mye;
  • sitte og gruble
Artikkelside

Nynorskordboka 24 oppslagsord

sex

substantiv hankjønn

Uttale

seks

Opphav

engelsk; samanheng med seksual

Tyding og bruk

det som har med kjønnslivet å gjere;
Døme
  • spekulere i sex og vald
Artikkelside

undrast

verb

Opphav

norrønt undrast; av undre (2

Tyding og bruk

  1. vere forundra, tykkje underleg, undre (2, 1) seg
    Døme
    • ein må undrast (på) at det går bra;
    • eg undrast ikkje på han – eg synest ikkje det er rart han gjer dette el. er slik
  2. vere forviten, tenkje mykje, lure, spekulere, undre (2, 2) seg
    Døme
    • undrast (på) korleis det vil gå;
    • det har eg undrast mykje på

Faste uttrykk

  • ikkje å undrast på
    rimeleg
Artikkelside

tenkje, tenke

tenkja, tenka

verb

Opphav

av norrønt þekkja med påverknad frå lågtysk denken; seint norrønt þenkja ‘ha plan om, etle’

Tyding og bruk

  1. binde saman førestillingar til tankar, ordne tankar (for å klargjere, greie ut noko), drive tankeverksemd;
    Døme
    • tenkje klart, logisk;
    • tenkje seg (til) resten;
    • tenkje ut ei løysing;
    • tenkje før ein taler;
    • sitje og tenkje – grunde, gruble;
    • eg har tenkt og tenkt på det
  2. rette medvitet, tankeverksemda mot noko;
    Døme
    • det ein ikkje kan få, nyttar det lite å tenkje på;
    • retten til å tenkje fritt;
    • tenkje bakover, framover i tida;
    • tenkje tilbake, tenkje på gamle dagar – minnast;
    • tenkje seg tilbake til fortida;
    • tenkje seg om;
    • tenkje gjennom saka
  3. (få seg til å) tru, gå ut frå, rekne med, vente, halde for rimeleg;
    førestille seg, rekne som mogleg
    Døme
    • mistenkje;
    • ei tenkt verd;
    • gå ut frå ein tenkt situasjon;
    • eit tenkt tilfelle;
    • eg tenkjer det går bra;
    • nemnda tenkjer seg at styret blir delt;
    • dette hadde du aldri tenkt!
    • tenkte eg (meg) det ikkje! – var det ikkje det eg trudde;
    • eg tenkjer å bli ferdig snart;
    • ho kan tenkje seg (å ta) jobben
    • i uttrykk:
      • kan det tenkjast at du kjem likevel?
    • i presens partisipp i uttrykk:
      • vere tenkjande til – vere truande til
    • brukt til å framheve, streke under noko:
      • tenk at du har vorte så stor!
      • tenk om du datt ned?
  4. rå seg til, ha i sinne, ha som plan, etle (1)
    Døme
    • kva har du tenkt å gjere?
    • tenkje på å gå;
    • som tenkt, så gjort;
    • kva tenkjer du på no?
  5. Døme
    • pengane var tenkte til bil
  6. ha omsorg eller tanke for
    Døme
    • ikkje tenk på meg

Faste uttrykk

  • kunne tenkjast
    vere mogleg
  • tenkjande menneske
    menneske som har sjølvstendig meining el. er prega av forståing og vidsyn
  • tenkje etter
    samle tankane
  • tenkje om att
    revurdere meininga si, tru om att
  • tenkje på
    grunde over (noko), ha i tankane
  • tenkje sitt
    tenkje det ein vil; ha ei (avvikande) oppfatning
  • tenkje ut
    finne fram til (noko) ved tankeverksemd
Artikkelside

studere

studera

verb

Opphav

norrønt studera, latin studere ‘streve etter, vere ihuga for’; av studium

Tyding og bruk

  1. utdanne seg ved eit universitet eller ein høgskule
    Døme
    • studere filologi;
    • studere til prest;
    • studere ved universitetet
    • i perfektum partisipp:
      • vere ein studert person – (bok)lærd, skolert
  2. setje seg inn i;
    Døme
    • studere tilhøva grundig;
    • studere reiseruta nøye
    • sjå nøye på
      • studere ein frå topp til tå
  3. Døme
    • eg studerer på om vi skal slå til;
    • stå og studere på noko
Artikkelside

spekulasjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. fundering, grubling
    Døme
    • gjere seg mange spekulasjonar
    • abstrakt tenking
      • spekulasjonane kring tredelinga av ein vinkel
  2. Døme
    • børsspekulasjon;
    • prøve å hindre spekulasjon på bustadmarknaden;
    • filmen er rein spekulasjon
Artikkelside

spekulant

substantiv hankjønn

Opphav

sjå spekulere

Tyding og bruk

person som driv med å spekulere (2)
Artikkelside

spankulere

spankulera

verb

Opphav

av spanke etter framandord på -ere som til dømes spekulere

Tyding og bruk

gå og drive;
Døme
  • spankulere omkring
Artikkelside

sjansespel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

uvisst tiltak, vågeleg påfunn
Døme
  • å spekulere med aksjar er eit sjansespel
Artikkelside

grunde

grunda

verb

Opphav

samanheng med grune

Tyding og bruk

tenkje (vel og lenge), fundere, spekulere;
Døme
  • (gå og) grunde på el. over noko;
  • grunde ut ei løysing
Artikkelside

gruble

grubla

verb

Opphav

frå lågtysk eigenleg ‘grave’

Tyding og bruk

Artikkelside
Side 2 av 3