Bokmålsordboka
spankulere
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å spankulere | spankulerer | spankulerte | har spankulert | spankuler! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
spankulert + substantiv | spankulert + substantiv | den/det spankulerte + substantiv | spankulerte + substantiv | spankulerende |