Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
53 treff
Bokmålsordboka
27
oppslagsord
hosting
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
hoste
(
2
II
, 1)
Eksempel
det var mye hosting i salen
Artikkelside
galleri
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
Betydning og bruk
overdekket gang
eller
balkong langs ytterveggen på bygning
øverste plasser langs veggene ut mot
salen
(
1
I)
i teater, kirke
eller lignende
Eksempel
sitte på
galleriet
(lokale til) utstilling av
kunst
(3)
Eksempel
gå i
gallerier
som etterledd i ord som
kunstgalleri
rekke av figurer
eller
personer i roman, film
eller lignende
som etterledd i ord som
persongalleri
Faste uttrykk
spill for galleriet
bevisst forsøk på å gjøre massen
eller
publikum fornøyd på en lettvint måte
spille for galleriet
appellere bevisst til massen
eller
publikum på en lettvint måte
Artikkelside
gisp
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
se
gispe
Betydning og bruk
pust
(
2
II)
,
stønn
,
sukk
Eksempel
det gikk et
gisp
av forskrekkelse gjennom salen
Artikkelside
dryppstille
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
helt
stille
(
2
II)
Eksempel
deretter ble det dryppstille i salen
;
speile seg i det dryppstille vannet
Artikkelside
buing
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
bue
(
3
III)
Eksempel
det var buing i salen
Artikkelside
svinge
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
Betydning og bruk
nå
sjelden
:
svinge
(
2
II)
Eksempel
han svang seg over gjerdet
;
de svang seg i salen
;
fuglen svang seg mot himmelen
Artikkelside
stillhet
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å være
stille
(
2
II)
Eksempel
det var en forventningsfull
stillhet
i salen
;
bryte
stillheten
Faste uttrykk
i all stillhet
i det skjulte, ubemerket
Artikkelside
stemning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
stemme
(
2
II)
Betydning og bruk
sinnstilstand
Eksempel
være i god, dårlig
stemning
;
selskapet var i løftet
stemning
;
stemningen
i salen var høy
innstilling
,
sympati
greie å snu
stemningen
;
det var
stemning
for å utsette saken
tone
(
1
I)
,
preg
Eksempel
månen skapte en trolsk
stemning
Faste uttrykk
komme i stemning
bli i godt humør
Artikkelside
smekk
3
III
adverb
Betydning og bruk
brukt
forsterkende
:
Eksempel
salen var
smekk
full
–
helt full
Artikkelside
sellende
adverb
Opphav
jamfør
sella
Betydning og bruk
helt (full)
;
jamfør
sella
Eksempel
treet var
sellende
fullt med eplekart
;
salen var
sellende
full
Artikkelside
Nynorskordboka
26
oppslagsord
hark
1
I
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
harke
(
3
III)
Tyding og bruk
det å
harke
(
3
III
, 1)
;
kremt, host
Døme
det kom nokre host og hark frå salen
det å
harke
(
3
III
, 2)
;
harkande lyd
Døme
bilen starta med eit hark
Artikkelside
bak
3
III
preposisjon
Opphav
norrønt
(
á
)
bak
;
same opphav som
bak
(
1
I)
Tyding og bruk
på motsett side av, på baksida av
;
attanfor
(1)
;
bakanfor
, etter
;
motsett
føre
(
3
III)
og
framfor
Døme
det er nokon bak oss
;
liggje bak ein stein
;
andremann kom i mål like bak vinnaren
om tid: tidlegare, før
Døme
det vi har arva frå generasjonane bak oss
;
ha 10 år på sjøen bak seg
i overført tyding: som er skuldig i, som har æra for
Døme
drivkrafta bak festivalen
;
oppfinnaren bak telefonen
;
personen bak innbrotet
i overført tyding: til støtte for, på same side som
Døme
ha folket bak seg
;
ha fleirtal bak forslaget
brukt som adverb: på, ved eller i den bakarste delen av noko
Døme
stå langt bak i salen
;
setje seg bak
;
buksa har hol bak
;
sjå bak i boka
;
få eit spark bak
Faste uttrykk
bak fram
med baksida fram
setje på seg lua bak fram
bak murane
i fengsel
sitje 10 år bak murane
bak rattet
i førarsetet
;
med styringa
setje seg bak rattet i ein traktor
;
sovne bak rattet
;
vere røynd bak rattet
bak ryggen
i overført tyding: i løynd, utan at ein viss person veit om det
diskutere noko bak ryggen på nokon
;
dei har gått bak ryggen på oss
leggje bak seg
forlate,
passere
leggje fleire mil bak seg
;
leggje fjella bak seg
gjere seg ferdig med
prøve å leggje det vonde bak seg
;
dei har lagt den bitre konflikten bak seg
liggje bak
i overført tyding: vere (løynd) føresetnad, årsak, grunn, føremål eller liknande
det ligg noko meir bak denne avgjerda
;
eg veit ikkje kva som ligg bak
stå bak
i overført tyding: ha æra, ansvar for
;
vere skuldig i
stå bak ein idé
;
stå bak store utslepp
;
to personar stod bak innbrotet
i overført tyding: støtte, vere for
eit fleirtal på Stortinget står bak forslaget
Artikkelside
panel
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
opphavleg
latin
pannellus
,
diminutiv
av
pannus
‘tøystykke’
,
i
tyding
1
gjennom
lågtysk
,
frå
gammalfransk
,
i
tyding
og 3
gjennom
engelsk
;
frå
gammalfransk
Tyding og bruk
(vegg)kledning av tre, oftast
bord
(
2
II
, 2)
Døme
utvendig panel
instrumentbord, brytartavle, apparat til å forme om solenergi
eller liknande
Døme
solcellepanel
gruppe av utvalde personar som seg imellom drøfter ei sak på eit ordskiftemøte og også svarer på innlegg
eller
spørsmål frå salen
Døme
vere med i panelet
;
ekspertpanel
Artikkelside
vitnemål
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
mål
(
2
II)
Tyding og bruk
vitneutsegn
;
(vitne)prov
Døme
vitnemålet som felte brotsmannen
;
soga er eit lærerikt vitnemål om makttilhøva i samfunnet
i
religiøst mål
:
vitnesbyrd
Døme
frie vitnemål frå salen
eksamensvitnemål
Døme
avgangsvitnemål
;
hente vitnemålet sitt
Artikkelside
utmarsj
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å marsjere ut
Døme
utmarsj frå salen
militær marsjøving utanfor leirområdet
Døme
soldatar på utmarsj
Artikkelside
stemning
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
stemme
(
2
II)
Tyding og bruk
huglag
,
sinnstilstand
Døme
vere i god, dårleg stemning
;
stemninga i salen var høg
innstilling
,
sympati
Døme
greie å snu stemninga
;
det var stemning for å utsetje saka
dåm
,
preg
,
tone
(
2
II)
Døme
månen skapte ei trolsk stemning
Faste uttrykk
kome i stemning
bli oppglødd, i festhumør
Artikkelside
smekk
2
II
adverb
Tyding og bruk
stappande
,
ov-
Døme
salen var smekk full
Artikkelside
side
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
síða
,
av
sid
;
eigenleg
‘noko som tøyer seg nedetter’
Tyding og bruk
høgre
eller
venstre del av menneske-
eller
dyrekroppen
Døme
kroppside
;
liggje på sida
;
setje hendene i sida
;
gå side om side
–
gå jamsides
på slakt: halv kropp utan hovud og lemer
Døme
fleskeside
;
saueside
;
kjøpe ein bog og ei side
parti som vender utetter
;
ytterflate
Døme
bakside
;
fjellside
;
framside
;
havside
;
skipsside
;
åsside
;
bilen velta over på sida
;
kome opp på sida av
–
kome på høgd med
blad
(3)
sidene i ei bok
;
slå opp på side 200 i læreboka
ytterlinje
sidene i ein trekant
del av eit område, (tids)rom
Døme
sitje på høgre sida i salen
;
gå på venstre sida av vegen
;
på andre
el.
hi sida av fjorden
;
råke ved sida av blinken
–
dvs utanfor
;
på denne sida av nyttår
eigenskap
;
del
,
felt
(
2
II)
,
område
(
1
I)
Døme
ha sine gode, dårlege sider
;
den økonomiske sida av saka
;
to sider av same saka
kant, retning til høgre
eller
venstre
Døme
gå, sjå, svinge til sida, til sides
;
dra gardinene til sida, til sides
–
bort, vekk
;
eg hadde ikkje venta dette frå den sida
;
leggje, stikke noko til side(s)
–
gøyme, spare
parti (for
eller
imot)
Døme
få tilslutnad frå alle sider
;
ha nokon på si side
;
ho på si side
;
vere med i krigen på feil side
slektsgrein
Døme
farsside
;
morsside
;
vere i slekt på begge sider
Faste uttrykk
på sida av saka
utanfor det eigenlege saksområdet
setje til side
vere urettvis (mot nokon), oversjå
vere på den sikre sida
halde seg trygg, ha teke åtgjerder
Artikkelside
samtykke
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
samþykki
Tyding og bruk
løyve
(
1
I)
;
medhald
Døme
gifte seg med samtykke frå foreldra
;
talaren fekk tilrop og samtykke frå salen
Artikkelside
salpute
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
pute til å leggje under salen for å skåne hesteryggen
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100