Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
68 treff
Bokmålsordboka
21
oppslagsord
nusle
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
nos
;
jamfør
nuske
Betydning og bruk
om dyr: lete etter fôr
pusle, småarbeide
Artikkelside
likke
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
røre på, bevege
;
flytte (seg) smått
;
rikke
(1)
;
pusle
(
1
I
, 1)
Eksempel
likke på hodet i takt med musikken
;
likke en stein
Artikkelside
tusle
verb
Vis bøyning
Opphav
lydord
Betydning og bruk
gå tassende, subbe
Eksempel
det
tuslet
ute i bislaget
;
det
tuslet
og taslet i krokene
komme
eller
gå på en beskjeden måte
Eksempel
tusle
av gårde
;
tusle
seg inn igjen
bevege seg stillferdig, pusle
Eksempel
gå og
tusle
for seg selv
Artikkelside
stulle
verb
Vis bøyning
Opphav
sideform av
i dialekter
stolle
‘stavre, stabbe’
Betydning og bruk
pusle
,
stelle
Eksempel
han
stuller
med så mangt
;
gå og
stulle
for seg selv
;
stulle
og stelle
Artikkelside
stelle
verb
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
stille
(
4
IV)
Betydning og bruk
sette i stand, ordne, fjelge
Eksempel
stelle
et barn
–
vaske og kle
;
stelle
seg før en går
;
stelle
til gjestebud
;
stelle
huset, hagen
;
stelle
for en
passe
(
4
IV)
,
røkte
Eksempel
stelle
pent med sykkelen sin
;
være flink til å
stelle
med penger
;
stelle
buskapen
;
motoren må
stelles
regelmessig
innrette
Eksempel
stelle
seg dumt
;
vi fikk stelt det slik at…
ironisk
:
nå har du virkelig stelt det (fint) til
–
gjort noe galt
eller
dumt (som er vanskelig å rette opp)
Faste uttrykk
stelle med
sysle, pusle med (noe)
stelle opp til
sette (noen) opp til å gjøre (noe)
stelle på
reparere (noe)
Artikkelside
rusle
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
i dialekter
rysje
‘drysse’
Betydning og bruk
gå sakte
Eksempel
rusle
bortover veien
stelle
,
pusle
Eksempel
ha noe å
rusle
med
Artikkelside
rusle
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
ryte
Betydning og bruk
pusle
,
rasle
Eksempel
noen
ruslet
ute i bislaget
Artikkelside
putle
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
pusle
Artikkelside
forskjellig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
med ulike egenskaper eller kjennetegn
;
ulik
(1)
Eksempel
ha
forskjellig
bakgrunn
;
de to søstrene er svært
forskjellige
;
forskjellige
synspunkter kom fram
;
komme fra forskjellige land
;
kjøpe forskjellige typer
brukt som
adverb
oppleve ulykken forskjellig
;
bli behandlet forskjellig
;
reagere forskjellig
litt av hvert
;
ymse
,
diverse
Eksempel
vi kjøpte
forskjellige
småting
;
komme i snakk med forskjellige folk
;
pusle med forskjellige ting
brukt som substantiv
det er
forskjellig
vi må snakke om
;
snakke med
forskjellige
i flertall:
flere
Eksempel
det var forskjellige ting å velge mellom
i flertall:
enkelte
Eksempel
ta kontakt med de forskjellige tillitsvalgte
Faste uttrykk
litt forskjellig
ymse
,
diverse
studere litt forskjellig
;
sysle med litt forskjellig
Artikkelside
fikle
verb
Vis bøyning
Opphav
av
fike
Betydning og bruk
pusle
(1)
,
plukke
(2)
,
tukle
(1)
Eksempel
fikle
med låsen
Artikkelside
Nynorskordboka
47
oppslagsord
prikle
prikla
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
samanheng med
prikke
Tyding og bruk
plante om frøplanter frå såplass til vekseplass
Døme
dei sår, priklar og haustar
krible
(1)
,
kitle
(1)
Døme
det prikla nedetter ryggen
gjere småarbeid (med fingrane)
;
pusle, fikle
Artikkelside
maske
4
IV
maska
verb
Vis bøying
Opphav
av
mase
Tyding og bruk
drive eller pusle med
Døme
ho sat og maska med noko
halde leven
;
styre
(
2
II
, 5)
,
ståke
(1)
mase
Artikkelside
nuske
nuska
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
nos
;
nose
og
nusle
Tyding og bruk
særleg
om dyr: leite, snuse, kike
Døme
nuske etter noko å ete
samle, plukke
Døme
nuske i hop pengar
gå, arbeide smått, gje seg god tid, pusle
Døme
nuske med noko
;
nuske og arbeide
;
det nuska og regna
ete smått
Døme
nuske i seg
Faste uttrykk
nuske framover
rusle
Artikkelside
nusle
nusla
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
nos
;
jamfør
nuske
Tyding og bruk
om dyr: leite etter fôr, finne seg noko å ete
pusle, småarbeide, nuske
Artikkelside
musle
musla
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
muse
(
3
III)
Tyding og bruk
arbeide seint
;
pusle
Døme
musle med noko
gå stilt ikring for seg sjølv
kviskre, mumle
gomle
Artikkelside
murke
murka
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
mure
(
3
III)
Tyding og bruk
pusle, streve eller bale jamt og smått
Døme
murke med sitt
mure
(
3
III)
Faste uttrykk
murke på
vere flittig
Artikkelside
likke
likka
verb
Vis bøying
Opphav
av
ledd
;
jamfør
leke
(
4
IV)
Tyding og bruk
røre på, bevege
;
flytte (seg) smått
;
rikke
(
2
II)
;
pusle
(
1
I
, 1)
Døme
likke ein stein
;
likke på hovudet
Artikkelside
krusle
krusla
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
færøysk
krutla
‘pusle’
;
samanheng med
kruke
Tyding og bruk
kreke seg fram
;
krype av stad
pusle
(
1
I
, 2)
Artikkelside
gnaldre
gnaldra
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
(g)nǫllra
;
samanheng
med
gnelle
Tyding og bruk
kvine
,
gnelle
Døme
hunden, grisen gnaldrar
blåse kaldt (og kvinande)
Døme
vinden gnaldrar
plundre
,
pusle
(
1
I)
Døme
stå og gnaldre med noko
Artikkelside
gnidre
gnidra
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
arbeide smått
;
pusle
skrive
gnidrete
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100