Nynorskordboka
krusle
krusla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kruslaå krusle | kruslar | krusla | har krusla | krusl!krusla!krusle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| krusla + substantiv | krusla + substantiv | den/det krusla + substantiv | krusla + substantiv | kruslande |
Opphav
jamfør færøysk krutla ‘pusle’; samanheng med krukeTyding og bruk
- kreke seg fram;krype av stad