Nynorskordboka
krusle
krusla
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å kruslaå krusle | kruslar | krusla | har krusla | krusl!krusla!krusle! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
krusla + substantiv | krusla + substantiv | den/det krusla + substantiv | krusla + substantiv | kruslande |
Opphav
jamfør færøysk krutla ‘pusle’; samanheng med krukeTyding og bruk
- kreke seg fram;krype av stad