Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
68 treff
Bokmålsordboka
37
oppslagsord
nusselig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
jamfør
dansk
nysselig
;
av
nuss
(
2
II)
Betydning og bruk
svært pen, liten og søt
;
nett, yndig
Eksempel
en
nusselig
unge
;
nusselige
valper
Artikkelside
nussete
,
nusset
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
svært pen, liten og søt
;
nusselig
Artikkelside
sjelden
2
II
adverb
Opphav
norrønt
sjaldan
Betydning og bruk
ikke ofte
Eksempel
jeg ser henne svært
sjelden
ualminnelig
Eksempel
hun var en
sjelden
(t) pen dame
;
dette var
sjelden
(t) god mat
Faste uttrykk
sjelden eller aldri
så godt som aldri
Artikkelside
god
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
góðr
;
jamfør
bedre
(
1
I)
og
best
(
2
II)
Betydning og bruk
av høy kvalitet
;
bra, fin, utmerket
;
tilfredsstillende, gagnlig, tjenlig
Eksempel
en
god
kniv
;
et godt fotografi
;
gode veier
;
se en
god
film
;
få
godt
vær
;
gjøre en god handel
;
ha
god
helse
;
et
godt
spørsmål
;
ha
gode
intensjoner
;
det var gode tider
;
få gode nyheter
;
et godt tegn
;
i
gode
, gamle dager
brukt som
adverb
godt
gjort!
gjøre så
godt
en kan
;
komme
godt
overens
om person: flink, dyktig, dugende
Eksempel
en
god
lærer
;
en god snekker
;
være
god
i tysk og matematikk
;
hun var god på ski
;
han er god til å danse
om person eller kroppsfunksjon: frisk,
bra
(2)
Eksempel
hun er fortsatt ikke god i magen
;
bli god i ryggen igjen
som gir velvære
;
som en nyter
;
velsmakende, velluktende
;
behagelig
Eksempel
spise
god
mat
;
drikke godt øl
;
sitte i en god sofa
brukt som
adverb
maten smaker godt
;
sitter du
godt
?
ha det godt
;
leve
godt
stor, romslig
;
rikelig
;
drøy
(4)
Eksempel
ha
god
plass
;
ha god råd
;
ha god tid
;
holde god fart
;
ha
god
hjelp av noen
;
hytta ligger en god mil fra veien
brukt som
adverb
: i høy grad
Eksempel
da han hørte det, ble han
godt
forbannet
enkel,
lett
(2)
,
grei
(1)
Eksempel
det er ikke så
godt
å vite
;
han er ikke så
god
å tukte
fullverdig
,
fullgod
;
berettiget
Eksempel
ha
godt
håp om noe
;
ha gode grunner for noe
;
være i sin
gode
rett
gjev
,
respektabel
Eksempel
være av
god
familie
;
gode
borgere
med moralsk ønskverdige egenskaper
;
som vil eller gjør det rette
;
rettferdig, edel
;
snill, vennlig, velgjørende
Eksempel
et
godt
menneske
;
være
god
mot noen
;
være snill og
god
;
hun har mange
gode
sider
;
gode
gjerninger
;
ha et
godt
hjerte
brukt som
adverb
tro for
godt
om noen
brukt
som substantiv
gjøre det gode
;
vite forskjellen på
godt
og ondt
brukt i utrop
Eksempel
gode
Gud!
brukt som
adverb
:
vel
(
3
III
, 6)
;
gjerne
(3)
Eksempel
det vet du
godt
;
det kan godt hende
;
du kan
godt
være med
;
det går
godt
an
brukt i hilsen eller ønske
;
jamfør
god dag
,
god kveld
,
god morgen
og
god natt
Eksempel
godt
nyttår!
god
jul!
Faste uttrykk
en god del
nokså mange eller mye
finne for godt
avgjøre etter eget skjønn
alle gjør som de finner for godt
for godt
for alvor
;
for alltid
hun forlot landet for godt
gi en god dag i
ikke bry seg om
;
gi blaffen i
mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
gjøre det godt
lykkes i det en gjør
gjøre det godt i VM
;
hun gjorde det
godt
til eksamen
gjøre noe godt igjen
skape forsoning etter uenighet, urett eller krenkelse
gjøre seg godt av
ha nytte eller glede av
gjøre seg godt av pengene
gjøre seg til gode
godgjøre seg
godt og vel
litt over
et underskudd på godt og vel 13 millioner
gå god for
garantere
;
stå inne for
ha godt av
ha nytte av
han kunne hatt godt av å slappe litt av
være til pass for
de fikk kjeft, men det hadde de bare godt av
ha noe til gode
ha noe utestående
;
ha noe (positivt) i vente
ha penger til gode
;
dette har vi til gode å få et klart svar på
komme godt med
være til god nytte eller hjelp
de ekstra kronene kom godt med
komme noen til gode
bli til gagn for noen
tvilen kom tiltalte til gode
kort og godt
kort sagt
;
rett og slett
dette var kort og godt ikke bra nok
like godt
brukt for å uttrykke at ett alternativ er like akseptabelt som et annet
;
like gjerne
jeg kunne like godt ha vært en av dem
se godt ut
se sunn og frisk ut
si noe til godt
i spørsmål: fortelle noe
;
ha noe å si
hva sier han til
godt
?
sitte godt i det
ha god økonomi
ta seg godt ut
se pen og velstelt ut
vær så god
brukt når en gir noen noe, oppfordrer til å forsyne seg med mat
eller lignende
vær så
god
å gå til bords
;
jeg har en gave til deg. Vær så god
brukt for å si at en har blitt tvunget til noe
vi måtte vær så
god
gjøre som han sa
være god for
disponere noe som svarer til
hun er god for minst ti millioner
være like gode
ha like stor skyld
Artikkelside
lekker
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
, av
lecken
‘slikke’
Betydning og bruk
om mat:
delikat
(1)
,
velsmakende
,
utsøkt
(1)
Eksempel
et
lekkert
måltid
om gjenstand: av god kvalitet
;
fin
(2)
,
pen
(1)
,
flott
(
4
IV
, 1)
Eksempel
en
lekker
jakke
;
en
lekker
spisestue
med flott og attraktivt utseende
Eksempel
en lekker fyr
;
en
lekker
jente
som er vel utført
Eksempel
lekker pasning
;
en lekker avslutning snek seg inn i venstre hjørne
Faste uttrykk
gjøre seg lekker
pynte seg
prøve å innynde seg eller gjøre seg attraktiv
byen gjør seg lekker for bilistene
Artikkelside
kjekk
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
gjennom
dansk
,
fra
tysk
keck
;
beslektet
med
kvikk
Betydning og bruk
grei, hyggelig, real
Eksempel
en knakende
kjekk
kar
om aktivitet, situasjon
eller lignende
: hyggelig, trivelig
Eksempel
ha det kjekt
;
gjøre noe kjekt i helgen
tiltalende, attraktiv
Eksempel
kjekk
og pen
frisk
(
2
II
, 4)
Eksempel
være helt
kjekk
igjen
nyttig, praktisk
Eksempel
et kjekt plagg
;
en
kjekk
bil
modig, freidig
Eksempel
det var svært så
kjekk
du er
;
være
kjekk
i munnen
Artikkelside
innredning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
innrede
eller bli innredet
Eksempel
de gikk i gang med innredningen
indre utstyr i hus, rom
eller lignende
Eksempel
ha pen og praktisk innredning på badet
;
en leilighet med eksklusiv innredning
Artikkelside
ikke noe for øyet
Betydning og bruk
lite pen
;
Se:
øye
Artikkelside
ta seg godt ut
Betydning og bruk
se pen og velstelt ut
;
Se:
god
Artikkelside
fin
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
sent
norrønt
fínn
‘blank, glatt’
;
opprinnelig av
latin
finis
med
betydning
‘avsluttet, fullendt’
Betydning og bruk
utsøkt
(1)
,
ypperlig
,
god
(1)
Eksempel
en
fin
vin
;
en
fin
løsning
;
fine
forhold
;
fint
føre
;
ha det fint
;
så
fint
!
få noen fine dager
;
føle seg i fin form
brukt som adverb
greie seg fint
;
det går fint
som det er lett å like
;
behagelig, pen
Eksempel
en fin gutt
;
fine farger
;
en fin dag
;
fem fine ting du kan gjøre i helgen
av høy ætt,
fornem
(2)
Eksempel
være av
fin
familie
;
ha
fine
fornemmelser
brukt
som substantiv
maten var forbeholdt de
fine
brukt som adverb
snakke fint
nobel
,
edel
,
omsorgsfull
Eksempel
et tvers igjennom
fint
menneske
brukt som
adverb
behandle noen
fint
varsom, taktfull
Eksempel
de har tatt imot henne på en fin måte
brukt ironisk for å uttrykke skepsis eller mild kritikk
Eksempel
du er meg en
fin
en
tynn, spe
Eksempel
fin
tråd
glatt, jevn
Eksempel
fin hud
småkornet, findelt
Eksempel
fin
sand
;
fint
mel
;
fin
netting
brukt som adverb
hakke noe fint
følsom, nøyaktig
Eksempel
ha en
fin
hørsel
;
fine
nyanser
;
fine
målinger
;
fint håndarbeid tar tid
brukt som
adverb
fint
gradert
ren
(3)
Eksempel
fint
gull
brukt som forsterkende adverb: helt, pent
Eksempel
han var fint nødt til å følge rådet
Faste uttrykk
fin i farten
beruset
han er allerede fin i farten
fin på det
kresen
(2)
fint lite
svært lite
sitte fint i det
være ille ute
Artikkelside
Nynorskordboka
31
oppslagsord
ljot
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
ljótr
Tyding og bruk
lite pen
;
stygg, fæl
;
lei, ulikleg
Døme
ein ljot kar
brukt som
adverb
det var ljott gjort
Artikkelside
innbydande
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
freistande, lokkande, pen
;
jamfør
innby
(3)
Døme
eit innbydande husvære
Artikkelside
ikkje noko for auget
Tyding og bruk
lite pen
;
Sjå:
auge
Artikkelside
ta seg godt ut
Tyding og bruk
sjå pen og velstelt ut
;
Sjå:
god
Artikkelside
fin
adjektiv
Vis bøying
Opphav
seint
norrønt
fínn
‘blank, glatt’
;
opphavleg
av
latin
finis
med
tyding
‘avslutta, fullført’
Tyding og bruk
framifrå
(1)
,
god
(1)
,
ypparleg
,
utsøkt
Døme
fin mat
;
fin ordning
;
fine opplevingar
;
fine forhold
;
ha det fint
;
fint vêr
;
det er fint å kjenne seg trygg
;
fine ord og gode intensjonar
brukt som
adverb
greie seg fint
som det er lett å like
;
behageleg, pen
Døme
fin jente
;
fine klede
;
fine fargar
;
fint utsyn
;
ein fin dag
høgætta
;
fornem
(2)
Døme
vere av fin familie
brukt som substantiv
skal du mengje deg med dei fine?
brukt som adverb
snakke fint
nobel
,
edel
(2)
Døme
eit tvers igjennom fint menneske
;
ha eit fint sinn
varsam, taktfull
Døme
på ein fin måte
brukt som adverb
fare fint med sølvtøyet
brukt ironisk for å uttrykkje skepsis eller mild kritikk
Døme
det var ei fin historie
;
du er meg ein fin fyr!
tynn, spe
Døme
fin tråd
;
fin røyst
glatt, mjuk
Døme
fin silke
småkorna, findelt
Døme
fin sand
;
fint regn
;
fint mjøl
brukt som adverb
hakke noko fint
kjensleg, nøyaktig
Døme
ha fin høyrsel
;
fine nyansar
;
det er fint handarbeid å lage sylgjer
brukt som adverb
fint gradert
rein
(
3
III
, 3)
Døme
fint gull
brukt som forsterkande
adverb
: heilt, pent
Døme
ho blir fint nøydd til å kome heim
Faste uttrykk
fin i farten
rusa
han er alt temmeleg fin i farten
fin på det
kresen
(2)
fint lite
svært lite
sitje fint i det
vere ille ute
Artikkelside
handskrift
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
skrift
(
1
I)
Tyding og bruk
skrift skriven med handa
;
skrift som er særmerkt for ein person
Døme
han hadde ei pen handskrift
Artikkelside
auge
1
I
,
auga
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
auga
Tyding og bruk
sanseorgan
for syn, særleg brukt om den fremre, synlege delen
Døme
to øyre og to auge
;
ha vondt i auga
;
opne auga
;
halde seg for auga
;
ha blå eller brune auge
;
ha tårer i auga
synsevne,
synssans
Døme
ha gode, dårlege auge
uttrykk i auga
;
augelag
Døme
ha kvasse auge
;
eit lurt glimt i auga
;
ei gammal dame med milde auge
blikk
Døme
så langt auget rekk
;
ikkje få auga frå
;
auga deira møttest
oppfatning, synsmåte
Døme
vere viktig i eigne auge
;
sjå saka med norske auge
;
ho er ein helt i mine auge
;
sjå ei sak med nye auge
merke eller flekk som liknar eit
auge
(
1
I
, 1)
;
jamfør
smørauge
Døme
auga på ei potet
;
terningen viste seks auge
opning
(2)
, hol;
jamfør
nålauge
Døme
auget på ei nål
;
auget i orkanen
Faste uttrykk
auge for auge, tann for tann
(etter 2. Mos 21,24) hemnprinsipp som seier at nokon skal bli straffa med ein skade som svarar til skaden han eller ho har valda ein annan
blått auge
blåmerke
(av bløding under huda) rundt auga
det vonde auget
blikk som seiest ha kraft til å skade menneske
eller
dyr
bli råka av det vonde auget
falle i auga
vere påfallande
få auga opp for
bli medviten om
få auge på
oppdage, sjå
gjere store auge
sperre auga opp av undring
ha auga med seg
følgje nøye med
;
vere
årvak
ha auge for
ha sans for
;
ha merksemda retta mot
ha eit godt auge til
ha positive kjensler for
;
like (nokon) svært godt
ha noko for auge
ha planar om
;
ha som formål
;
vere medviten om
berre ha eitt mål for auge
;
ha bumiljøet for auge
halde auge med
passe på
;
følgje med på
;
sjå etter
halde auge med barna
;
halde auge med utviklinga
ikkje noko for auget
lite pen
ikkje tru sine eigne auge
vere svært overraska
ikkje vilje sjå for sine auge
ikkje vilje møte
kaste auga på
bli interessert i
investorane har kasta auga på Golsfjellet
;
han kasta auga sine på mediebransjen
kaste eit auge på
sjå snøgt og overflatisk på
han kasta eit auge på fotografiet
late att auga for
låst som ein ikkje ser eller ansar (noko)
late att auga for realitetane
lukke auga for
låst som ein ikkje ser eller ansar (noko)
;
late att auga for
lukke auga for problema
med opne auge
medviten om kva ein gjer
feil som er gjort med opne auge
;
gå inn i ein vanskeleg situasjon med opne auge
sjå noko i auga
vere budd på
;
innsjå
;
godta
sjå sanninga i auga
sjå nokon i auga
møte ein annans blikk utan dårleg samvit eller skam
ikkje tore å sjå folk i auga
springe i auga
vere lett å leggje merke til
sanninga sprang i auga på meg
;
det første som spring i auga, er …
ta til seg auga
flytte blikket bort frå (noko)
under fire auge
på tomannshand
;
toeine
ei samtale under fire auge
Artikkelside
flidd
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
rein
(
3
III
, 1)
,
velstelt
;
til skilnad frå
uflidd
Døme
ein flidd gut
;
mannen var flidd og pen i tøyet
Artikkelside
fløytepus
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
glatt, pen gut eller mann
Artikkelside
ven
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
vænn
,
eigenleg
‘som gjev (god) von’
Tyding og bruk
til dømes
i folkedikting:
vakker
,
fager
,
fin
,
pen
Døme
ein ven gut
;
vene blomar, fargar
;
den venaste møy og gildaste kar
i utrop:
kjære vene, gjer ikkje det!
om dyr:
tam
,
tyd
,
spak
(
2
II)
Døme
fuglen, sauen var heilt ven
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100