Avansert søk

40 treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

kassakreditt, kassekreditt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bankkreditt som gir en kunde adgang til å låne inntil et visst avtalt beløp

kafégjest, kafegjest

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kunde på en kafé
Eksempel
  • han var en flittig kafégjest

hos

preposisjon

Opphav

trykklett form utviklet av hus

Betydning og bruk

  1. i hjemmet eller huset til;
    på et sted
    Eksempel
    • hos mor og far;
    • vi kan leke hjemme hos oss;
    • være i selskap hos naboen;
    • står det bra til hos dere?
    • jeg har nettopp vært oppe hos henne
  2. i en forretning, bedrift, institusjon eller lignende
    Eksempel
    • handle hos kjøpmannen på hjørnet;
    • de har vært kunde hos firmaet i ti år;
    • de var i avhør hos politiet;
    • jeg har time hos tannlegen;
    • lån hos Lånekassen;
    • arbeide hos bakeren;
    • gå i lære hos smeden;
    • få audiens hos Kongen
  3. i en gruppe;
    Eksempel
    • hos ungdommen er slike holdninger vanlige;
    • hos alle folkeslag;
    • hos oss spiser vi taco på fredager
  4. som hører til, er knyttet til;
    som fins i eller
    Eksempel
    • blodsystemet hos pattedyra;
    • hårene hos reinen isolerer godt;
    • språket hos Ibsen;
    • feilen ligger hos meg
  5. ved siden av;
    sammen med;
    like ved
    Eksempel
    • katten liker å ligge hos meg;
    • han satt hos henne da hun var syk
  6. i ens sinn, i ens indre
    Eksempel
    • møte forståelse hos barna;
    • han står høyt i gunst hos dem;
    • hun prøvde å innynde seg hos meg

bankkunde

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • gode betalingsløsninger for bankkundene

service, sørvis

substantiv hankjønn

Uttale

sørˊvis

Opphav

fra engelsk; sammenheng med servere

Betydning og bruk

  1. (kunde)betjening, hjelp
    Eksempel
    • det er så god service i det firmaet, i den forretningen, på det hotellet
  2. ettersyn og overhaling av motorer, motorkjøretøyer og lignende
    Eksempel
    • ha bilen på service

forsikring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • jeg tror ikke på forsikringene hans;
    • få gjentatte forsikringer om at alt er i orden
  2. tiltak for å være sikker eller trygg;
    Eksempel
    • spare mat til forsikring mot sult;
    • som en ekstra forsikring parkerte han sykkelen inne
  3. økonomisk avtale der en kunde betaler vederlag til et forsikringsselskap mot at selskapet dekker utgifter i tilfelle for eksempel brann, skade, tyveri eller ulykke
    Eksempel
    • tegne en forsikring;
    • betale for den beste forsikringen;
    • ha forsikring på verdifulle eiendeler
  4. Eksempel
    • få utbetalt forsikring etter brannen

ekspedere

verb

Opphav

av latin expedire ‘frigjøre, gjøre ferdig’

Betydning og bruk

  1. gjøre ferdig, ordne (2);
    Eksempel
    • myndighetene må ekspedere saken raskt;
    • det har tatt flere dager å ekspedere vedtaket;
    • postkontoret ekspederer pakken
  2. betjene kunder, pasienter eller lignende
    Eksempel
    • ekspedere en kunde;
    • vente på å bli ekspedert
  3. gjøre det av med;
    kvitte seg med;
    Eksempel
    • målet med spillet er å ekspedere skurken;
    • jeg fikk i oppdrag å ekspedere kona hans

avskrive

verb

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • bøkene ble avskrevet for hånd
  2. anse som tapt, ikke regne med, oppgi (2)
    Eksempel
    • avskrive en fordring;
    • vi kan avskrive henne som fast kunde
  3. nedsette bokført verdi av bygninger og maskiner;
    bokføre et aktivum som ikke lenger eksisterende
    Eksempel
    • traktoren ble avskrevet over flere år;
    • avskrive 10 % verdiforringelse på bygningen

angrefrist

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

frist (2) som en kunde har for å annullere et kjøp

Nynorskordboka 21 oppslagsord

kontokunde

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kunde som har konto (1) i bank eller butikk

kassakreditt, kassekreditt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bankkreditt som gjev ein kunde høve til å låne opptil ein viss avtalt sum

kafégjest, kafegjest

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kunde på ein kafé
Døme
  • dei faste kafégjestene ved bordet i hjørnet

hos

preposisjon

Opphav

trykklett form utvikla av hus

Tyding og bruk

  1. i heimen eller huset til;
    på ein stad;
    Døme
    • overnatte hos oss;
    • heime hos far og mor;
    • dei var på besøk hos naboen
  2. i forretning, verksemd, institusjon eller liknande
    Døme
    • handle hos kjøpmannen;
    • dei har vore kunde hos firmaet i ti år;
    • ho var i forhøyr hos politiet;
    • arbeide hos bakaren;
    • gå i lære hos snekkaren;
    • få audiens hos paven;
    • ha pengar til gode hos nokon
  3. i ei gruppe;
    Døme
    • hos dei unge er slike haldningar vanlege;
    • hos oss et vi pizza på laurdagar;
    • ho har stor tillit hos veljarane
  4. som høyrer til, er knytt til, som finst i eller;
    Døme
    • blodsystemet hos fiskane;
    • språket hos Ibsen;
    • feilen ligg hos meg
  5. ved sida av;
    like ved;
    i lag med
    Døme
    • eg sat hos han da han var sjuk;
    • katten liker seg best på fanget hos meg
  6. i hugen til;
    i sinnet til
    Døme
    • ho møtte stor sympati hos dei;
    • han innynda seg hos oss

bankkunde

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • ta vare på bankkundane

bankkreditt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kreditt (1), gjeld (1 som ein kunde har teke opp i bank (2, 1)

overhøvle

overhøvla

verb

Tyding og bruk

irettesetje strengt;
skjelle ut
Døme
  • kassadama vart overhøvla av ein kunde

forsikring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eg trur ikkje på forsikringane hennar;
    • få gjentekne forsikringar om at alt står bra til
  2. tiltak for å vere sikker eller trygg
    Døme
    • spare mat til forsikring mot sult;
    • som ei ekstra forsikring parkerte ho sykkelen inne
  3. økonomisk avtale der ein kunde betaler vederlag til eit forsikringsselskap mot at selskapet erstattar utgifter i tilfelle til dømes brann, skade, tjuveri eller ulykke;
    Døme
    • teikne forsikring;
    • vere avhengig av dyre forsikringar;
    • ha forsikring på verdfulle gjenstandar
  4. Døme
    • få utbetalt forsikring etter ulykka

fast

adjektiv

Opphav

norrønt fastr

Tyding og bruk

  1. som ikkje kan flyttast
    Døme
    • fast innbu
    • brukt som adverb
      • sitje fast i fella;
      • binde noko fast;
      • gå seg fast i fjellet;
      • halde seg fast i karmen
  2. som held forma;
    hard, kompakt
    Døme
    • fast grunn;
    • grauten vart for fast
  3. Døme
    • fast grep;
    • med fast hand;
    • fast overtyding
    • brukt som adverb
      • tru fullt og fast på noko;
      • vere fast bestemt på noko
  4. Døme
    • ha faste vanar;
    • ete til faste tider;
    • faste utgifter;
    • gå i fast rute;
    • ha fast følgje;
    • fast kunde;
    • fast takst;
    • eit fast haldepunkt;
    • ha fast plass på laget
    • brukt som adverb
      • vere fast tilsett;
      • dette står fast

Faste uttrykk

  • fast eigedom
    jord, hus og liknande;
    til skilnad frå lausøyre
    • overta ein fast eigedom
  • fast føde
    mat ein må tyggje
    • ete grønsaker, kjøt eller anna fast føde
  • fast i fisken
    • spenstig, stø
      • bilen er stramt sett opp og fast i fisken
    • som ikkje gjev etter for press
      • han må vere tydeleg på kva han vil, vere fast i fisken
  • fast ordstilling
    plassering av ledd i ei setning etter reglar i språket
    • moderne norsk har relativt fast ordstilling til skilnad frå kasusspråk
  • fast uttrykk
    ord som ofte opptrer saman;
    frase (2, idiom
    • ‘å hoppe etter Wirkola’ er vorte eit fast uttrykk
  • halde fast ved
    stå på (påstanden, trua og liknande)
  • i fast form
    ikkje flytande eller i gassform
    • sjokolade i fast form
  • laust og fast
    likt og ulikt
  • slå fast
    konstatere

ekspedere

ekspedera

verb

Opphav

av latin expedire ‘gjere ferdig, frigjere’

Tyding og bruk

  1. gjere ferdig, ordne (2);
    Døme
    • ekspedere ei sensitiv sak;
    • nokon må ekspedere alle ordrane som kjem inn;
    • ekspedere ballen i mål;
    • ekspedere pakka rett til mottakaren
  2. betene kundar, pasientar eller liknande
    Døme
    • ekspedere ein kunde;
    • ho ekspederer i ein butikk
  3. gjere det av med;
    kvitte seg med;
    Døme
    • ein leigemordar som skal ekspedere motstandaren;
    • ekspedere tusenvis av sniglar