Nynorskordboka
overhøvle
overhøvla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å overhøvlaå overhøvle | overhøvlar | overhøvla | har overhøvla | overhøvl!overhøvla!overhøvle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| overhøvla + substantiv | overhøvla + substantiv | den/det overhøvla + substantiv | overhøvla + substantiv | overhøvlande |
Tyding og bruk
irettesetje strengt;
skjelle ut
Døme
- kassadama vart overhøvla av ein kunde