Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
37 treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

ta til fornuft

Betydning og bruk

innse hva som er mest hensiktsmessig, rett, klokt eller lignende;
Eksempel
  • be regjeringen ta til fornuft;
  • folk må ta til fornuft snart
Artikkelside

viselig

adverb

Opphav

norrønt vísliga; av vis (2

Betydning og bruk

  1. ofte ironisk, spøkefullt: vist, klokt
    Eksempel
    • det er så viselig innrettet at rutebilen går ti minutter før toget kommer
  2. som adjektiv:
    Eksempel
    • en viselig innretning
Artikkelside

valg

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt val; av velge

Betydning og bruk

  1. det å foretrekke noe framfor noe annet;
    det å velge
    Eksempel
    • gjøre et klokt valg;
    • stå foran, treffe et valg;
    • valgets kval(er);
    • valget falt på meg
    • mulighet til å velge
      • gjøre noe av fritt valg, etter eget valg;
      • ikke ha noe valg
  2. avstemning for å peke ut personer til verv, stillinger eller lignende
    Eksempel
    • kommunevalg, stortingsvalg;
    • valg av nytt styre;
    • stille (seg) til valg;
    • vinne, tape valget;
    • gjøre et godt valg – få mange stemmer

Faste uttrykk

  • ta imot valg
    la seg velge
  • være på valg
    måtte gjenvelges for å kunne fortsette i et verv eller lignende
Artikkelside

taktisk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er preget av taktikk (2)
    Eksempel
    • en taktisk uttalelse;
    • å kritisere dem åpenlyst nå vil ikke være særlig taktisk – klokt, lurt
  2. som inngår som en del av en militær strategi:
    Eksempel
    • taktisk tilbaketrekking

Faste uttrykk

  • taktisk enhet
    avdeling utrustet for å kunne gjennomføre selvstendige oppdrag over et begrenset tidsrom
  • taktiske kjernevåpen
    kjernevåpen med begrenset rekkevidde, til forskjell fra strategiske kjernevåpen
Artikkelside

fornuft

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk vornemen ‘oppfatte’

Betydning og bruk

  1. sunn sans eller dømmekraft;
    Eksempel
    • bruke fornuft;
    • komme til fornuft;
    • lytte til fornuftens stemme;
    • eier du ikke fornuft?
    • ha fornuften i behold;
    • fornuften vil seire;
    • i strid med all fornuft
  2. evne til logisk og rasjonell tenkning;
    Eksempel
    • den rene fornuft;
    • frykten overvant fornuften;
    • la seg styre av følelser framfor fornuft
  3. det som er rett, klokt eller hensiktsmessig
    Eksempel
    • en handling hinsides all fornuft;
    • tale noen til fornuft

Faste uttrykk

  • sunn fornuft
    allmenn evne til å oppfatte hva som er hensiktsmessig, rett, klokt eller lignende;
    folkevett
    • bruke sunn fornuft for å avgjøre saken;
    • være utstyrt med sunn fornuft
  • ta til fornuft
    innse hva som er mest hensiktsmessig, rett, klokt eller lignende
    • be regjeringen ta til fornuft;
    • folk må ta til fornuft snart
Artikkelside

diplomatisk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder diplomati (1) og diplomater
    Eksempel
    • diplomatiske særrettigheter;
    • diplomatiske kilder;
    • ha diplomatisk status;
    • land som Norge har diplomatisk forbindelse med
  2. som opptrer klokt og smidig og på den måten unngår å såre, provosere eller utløse en konflikt
    Eksempel
    • et diplomatisk svar;
    • hun er ikke videre diplomatisk
    • brukt som adverb:
      • opptre diplomatisk

Faste uttrykk

  • diplomatisk immunitet
    rett som en diplomat har til ikke å være underkastet oppholdsstatens myndigheter;
    eksterritorialrett
Artikkelside

diplomat

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk diplomate ‘person med fullmakt’; av diplom

Betydning og bruk

  1. person som er offisiell representant for sin stat i en annen stat
  2. person som går klokt og smidig fram, særlig i forhandlinger
    Eksempel
    • han er ingen diplomat
Artikkelside

beflitte

verb

Uttale

beflitˊte

Opphav

fra lavtysk; beslektet med flittig

Faste uttrykk

  • beflitte seg på
    legge vinn på;
    tilstrebe
    • beflitte seg på å skrive et klart språk;
    • beflitte seg på å opptre klokt;
    • lærere som beflitter seg på å ha et godt forhold til elevene
Artikkelside

Nynorskordboka 19 oppslagsord

ta til fornuft

Tyding og bruk

innsjå kva som er mest føremålstenleg, rett, klokt eller liknande;
Sjå: fornuft
Døme
  • be regjeringa ta til fornuft;
  • folk må ta til fornuft snart
Artikkelside

sunn fornuft

Tyding og bruk

allmenn evne til å oppfatte kva som er hensiktsmessig, rett, klokt eller liknande;
Sjå: fornuft
Døme
  • bruke sunn fornuft for å avgjere saka;
  • vere utstyrt med sunn fornuft
Artikkelside

egg 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt egg

Tyding og bruk

  1. rundvoren ting med hardt skal eller mjuk hinne omkring ei eggcelle og næringsemne i halvt flytande form
    Døme
    • både fuglar og insekt legg egg;
    • hønene verp egg;
    • linerla ligg på egga;
    • egga blir klekte om våren
  2. egg (2, 1) av høns, brukt som matvare;
    Døme
    • steikt egg og bacon;
    • vil du ha blautkokt eller hardkokt egg?
    • ei kake med mykje egg
  3. noko som er forma som eit egg (2, 1)
    Døme
    • påskepynt med egg av isopor
  4. kjønnscelle hos kvinne eller hodyr;

Faste uttrykk

  • columbi egg
    (etter namnet til Kristoffer Columbus, 1451–1506, fordi han skal ha fått eit egg til å stå på enden ved å knuse spissen mot bordet) enkel, men genial løysing
  • egget vil lære høna å verpe
    den urøynde vil ta den røynde i skule
  • leggje alle egga i éi korg
    satse alt på éi moglegheit
    • det er ikkje klokt av ei verksemd å leggje alle egga i éi korg
  • som plomma i egget
    så godt som ein kan ha det;
    svært godt
    • ha det som plomma i egget;
    • ho treivst som plomma i egget
Artikkelside

val 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt val

Tyding og bruk

  1. det å velje, det å ta noko heller enn noko anna
    Døme
    • gjere eit klokt val;
    • valet fall på meg
    • høve til å velje
      • gjere noko av fritt val, etter eige val;
      • ikkje ha noko val
  2. røysting for å peike ut personar til verv, stillingar eller liknande
    Døme
    • kommuneval;
    • stortingsval;
    • val av nytt styre;
    • stille (seg) til val;
    • vinne, tape valet;
    • gjere eit godt val – få mange røyster

Faste uttrykk

  • ta imot val
    la seg velje
  • vere på val
    måtte veljast på nytt for å kunne halde fram i eit verv e l
Artikkelside

spele 2

spela

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

lågtysk spelen, spillen

Tyding og bruk

  1. Døme
    • sola spela i vassflata
  2. vere med i, drive med ball- eller kulespel
    Døme
    • spele biljard, fotball, tennis;
    • han vart spela fri og laga mål;
    • spele mot eit utanlandsk lag
  3. vere med i spel med kort, terningar og liknande
    Døme
    • spele bingo, dam, femkort, poker, sjakk;
    • spele korta sine klokt – òg: handle klokt;
    • spele falskt;
    • spele medvite på noko – utnytte noko medvite
  4. satse pengar, vedde
    Døme
    • spele lotto;
    • spele på travbana;
    • spele fallitt – særl: mislykkast;
    • spele høgt (spel) – ta stor vågnad
  5. få fram, lage musikk
    Døme
    • spele (på) fele, piano, trekkspel, grammofon;
    • spele plater;
    • spele ein sonate;
    • spele førstefiolin – òg: rå
    • om fugl: lage paringslyd
      • orrhanen spelar oppi åsen;
      • kanonane spela opp – byrja å skyte;
      • spele (opp) til dans
  6. utføre, gje liv til ei teater-, filmrolle og liknande
    Døme
    • spele ei rolle (godt, dårleg);
    • spele revy, skodespel
    • syne fram
      • teateret spelar no ‘Medmenneske’ av Olav Duun
    • agere
      • spele idiot;
      • spele lita rolle – ha lite å seie;
      • filmen, stykket har spela inn store summar – har gjeve stor inntekt
  7. Døme
    • spele ein eit puss

Faste uttrykk

  • spele ballen over til
    la (nokon annan) ta seg av (noko)
  • spele inn
    verke inn, ha noko å seie
  • spele inn
    lage opptak av (ein film)
  • spele opp
    òg: lage oppstyr, skape seg vrang
  • spele opp
    byrje spelet
  • spele på dei same strengene
    bruke dei same argumenta, verkemidla og liknande
  • spele ut mot
    setje (nokon) opp mot (kvarandre)
  • spele ut over sidelinja
    setje (nokon, seg) utanfor
  • spele ut
    ha utspelet
Artikkelside

fornuft

substantiv hokjønn

Opphav

av lågtysk vornemen ‘oppfatte’

Tyding og bruk

  1. sunn sans eller dømmekraft;
    Døme
    • bruke fornuft;
    • kome til fornuft;
    • eig du ikkje fornuft?
    • appellere til fornuft;
    • vanleg fornuft;
    • det er inga fornuft i dette;
    • fornufta vil sigre;
    • i strid med all fornuft
  2. evne til logisk og rasjonell tenking;
    Døme
    • den reine fornuft;
    • redsla vann over fornufta;
    • late seg styre av kjensler framfor fornuft
  3. det som er rett, vitug eller gagnleg
    Døme
    • ei handling bortanfor all fornuft;
    • tale ein til fornuft

Faste uttrykk

  • sunn fornuft
    allmenn evne til å oppfatte kva som er hensiktsmessig, rett, klokt eller liknande;
    folkevit
    • bruke sunn fornuft for å avgjere saka;
    • vere utstyrt med sunn fornuft
  • ta til fornuft
    innsjå kva som er mest føremålstenleg, rett, klokt eller liknande
    • be regjeringa ta til fornuft;
    • folk må ta til fornuft snart
Artikkelside

diplomatisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • diplomatiske særrettar;
    • land som Noreg har diplomatisk samband med
  2. som ter seg klokt og smidig og slik unngår å krenkje, provosere eller utløyse ein konflikt
    Døme
    • ein diplomatisk framgangsmåte
    • brukt som adverb
      • svare diplomatisk

Faste uttrykk

  • diplomatisk immunitet
    rett som ein diplomat har til å stå utanfor lover og domsrett i eit land;
    eksterritorialrett
Artikkelside

diplomat

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk diplomate ‘person med fullmakt’; av diplom

Tyding og bruk

  1. person som er offisiell representant for sin stat i ein annan stat
  2. person som går smidig og klokt fram, særleg i forhandlingar
    Døme
    • han er ingen diplomat
Artikkelside

amen 2

interjeksjon

Opphav

frå hebraisk ‘fast, visst’

Tyding og bruk

  1. avslutningsord etter bøn, preike (1, 1);
    la det hende! sanneleg!
    Døme
    • amen i Jesu namn
  2. i overført tyding: brukt for å uttrykkje semje eller tilslutning
    Døme
    • – Amen! utbraut ho, – det var klokt sagt
  3. i overført tyding: brukt for å markere (høgtideleg) avslutning på noko
    Døme
    • det var alt eg hadde på hjartet. Amen
Artikkelside
Side 2 av 2