Bokmålsordboka
vist
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en vist | visten | vister | vistene |
| hunkjønn | ei/en vist | vista | ||
Opphav
norrønt vist; beslektet med være (2Betydning og bruk
- merke, spor, far (2, 1)
Eksempel
- vist etter bjørn