Avansert søk

37 treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

kniv

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt knífr

Betydning og bruk

  1. redskap med skaft og blad (2) til å skjære med
    Eksempel
    • spise med kniv og gaffel;
    • stikke noen med kniv
  2. skjærende del i maskin
    Eksempel
    • kniven i en slåmaskin

Faste uttrykk

  • ikke den skarpeste kniven i skuffen
    ikke blant de klokeste;
    mindre intelligent
  • kamp på kniven
    hard kamp
    • kommunevalget i hovedstaden blir en kamp på kniven
  • kniven på strupen
    trussel eller krav om å utrette eller bestemme seg for noe
    • han har kniven på strupen;
    • hun fikk kniven på strupen;
    • laget spilte med kniven på strupen;
    • nå er det kniven på strupen for dem
  • komme under kniven
    bli operert
  • krig på kniven
    hard og uforsonlig kamp

knivskarp

adjektiv

Betydning og bruk

  1. skarp som en knivsegg;
    Eksempel
    • en fisk med knivskarpe tenner
  2. i overført betydning: hard, krevende;
    Eksempel
    • konkurransen var knivskarp
    • brukt som adverb:
      • Oslo konkurrerer knivskarpt med andre byer om å få arrangementet
  3. i overført betydning: svært intelligent
    Eksempel
    • en knivskarp intellektuell
  4. i overført betydning: svært klar;
    Eksempel
    • knivskarpe bilder

skarp 2

adjektiv

Opphav

norrønt skarpr

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en skarp kniv;
    • skarpe klør;
    • en skarp fjellrygg
  2. Eksempel
    • skarp jord
  3. Eksempel
    • skarpe ansiktstrekk;
    • et skarpt fotografi;
    • trekke en skarp grense
  4. Eksempel
    • ha en skarp tunge;
    • skarp vårluft
  5. Eksempel
    • ha skarpt syn, et skarpt øre
  6. Eksempel
    • være skarp;
    • gjøre det skarpt til eksamengodt
  7. streng (2, granskende
    Eksempel
    • se skarpt på en
  8. som har kule, prosjektil
    Eksempel
    • skarpe skudd
    • som substantiv:
      • skyte med skarpt
  9. Eksempel
    • en skarp seilas;
    • det gikk i skarpt trav

Faste uttrykk

  • skarpt føre
    skiføre med hard, grovkornet snø
  • ta en skarp en
    drikke en dram med sterkt brennevin

artikulert

adjektiv

Uttale

artikuleˊrt

Opphav

av artikulere

Betydning og bruk

som gir tydelig uttrykk for sine meninger;
Eksempel
  • en artikulert og intelligent kritiker av samtiden

smart

adjektiv

Opphav

engelsk

Betydning og bruk

  1. lur og dreven
    Eksempel
    • smarte metoder;
    • en smart forretningsmann
  2. Eksempel
    • en smart drakt
  3. intelligent, gløgg;
    om elektronisk teknologi (3): som kopler sammen funksjoner fra ulike systemer;

skarping

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

intelligent person, gløgging
Eksempel
  • en av skarpingene i klassen

ryddig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. preget av orden
    Eksempel
    • rommet var ryddig;
    • det var så ryddig og fint ute på gårdsplassen
  2. Eksempel
    • ha et ryddig hode;
    • være ryddig i tankegangen;
    • en ryddig personperson som har orden på seg selv og sine gjøremål

glup

adjektiv

Opphav

av nynorsk glupe ‘snappe, sluke’, egentlig ‘glupsk’

Betydning og bruk

begavet, begava

adjektiv

Uttale

begaˊvet

Opphav

fra tysk , av foreldet begave; av gave

Betydning og bruk

Eksempel
  • en begavet student;
  • være mindre begavet

Faste uttrykk

  • begavet med
    utrustet med
    • hun er begavet med en ualminnelig god hukommelse

Nynorskordboka 18 oppslagsord

ikkje den skarpaste kniven i skuffen

Tyding og bruk

ikkje blant dei klokaste;
mindre intelligent;
Sjå: kniv

knivskarp

adjektiv

Tyding og bruk

  1. skarp som ei knivsegg;
    Døme
    • blekkplata var knivskarp i kanten
  2. i overført tyding: hard, krevjande;
    Døme
    • tevlinga om dei ledige plassane var knivskarp
    • brukt som adverb:
      • dei to løparane tevla knivskarpt om andreplassen
  3. i overført tyding: svært intelligent
    Døme
    • ei knivskarp jente
  4. i overført tyding: svært klar;
    Døme
    • knivskarpe bilete

skarp 2

adjektiv

Opphav

norrønt skarpr

Tyding og bruk

  1. som skjer godt;
    Døme
    • ein skarp kniv;
    • skarpe klør
  2. Døme
    • skarp jord
  3. klar og tydeleg;
    Døme
    • skarpe andletsdrag;
    • eit skarpt fotografi;
    • dra ei skarp grense
  4. bitande, kvass (2
    Døme
    • skarp vårluft
    • sterk, stikkande, svidande
      • skarp lukt, lut, ost
    • blendande, sterk
      • skarpt lys
    • gjennomtrengjande
      • ha ei skarp røyst;
      • ta ein skarp einta ein dram med sterkt brennevin
  5. Døme
    • ha skarpt syn;
    • ha eit skarpt øyre
  6. Døme
    • vere skarp;
    • gjere det skarpt til eksamenfå framifrå karakterar
  7. granskande, streng (2
    Døme
    • sjå skarpt på ein
  8. som har kule, prosjektil
    Døme
    • skarpe skot;
    • skyte med skarpt
  9. Døme
    • det gjekk i skarpt trav;
    • skarpt skiføreføre med hard, grovkorna snø

artikulert

adjektiv

Uttale

artikuleˊrt

Opphav

av artikulere

Tyding og bruk

som gjev tydeleg uttrykk for meiningane sine;
Døme
  • ein artikulert og intelligent kritikar av samtida

tørr, turr

adjektiv

Opphav

norrønt þurr

Tyding og bruk

  1. som ikkje inneheld eller er dekt av (særleg mykje) væte;
    fri for væske, ikkje våt, ikkje fuktig;
    Døme
    • klesvasken er tørr;
    • tørt høy, korn;
    • tørr ved;
    • vere tørr på føteneikkje våt;
    • skifte på seg tørttørre klede;
    • den grana er tørrinntørka på rot, død;
    • halde krutet tørt;
    • tørr jord;
    • tørr nysnø;
    • tørr luft;
    • vegen er tørr att etter regnet;
    • det er tørt (i skogen) i sommar;
    • tørt vêr, klima;
    • ein tørr sommar;
    • bekken er tørrutan vatn;
    • tørre kaker;
    • tørt brødmed lite væskeinnhald;
    • ha ein god og tørr kjellar;
    • maten må stå tørt;
    • tørrom mjølkedyr: ikkje gje mjølk, vere oppsina;
    • eit tørt gjestebodalkoholfritt;
    • vere tørr i munnen, halsen;
    • tørr hudmed lite feittstoff;
    • tørt hår;
    • gråte tørre tåreretter norr: ikkje sørgje
  2. som vatnet ikkje når;
    som er på landjorda
    Døme
    • båten står tørrslik at floda ikkje når han;
    • skjeret fell tørt ved fjære sjø;
    • kome på tørt land el.tørr grunnpå landjorda
  3. Døme
    • ei tørr bygd;
    • ein mager og tørr mann
  4. om vin: sec, skarp, bitter, snerpande, ikkje søt
  5. om lyd: skarp (2, knirkande
    Døme
    • tørr stemme;
    • tørr latter
  6. utan (vanleg) tilhøyr, utan tillegg;
    Døme
    • ete maten tørr el. ete tørtete utan drikke til, jamfør tyd. 1;
    • ete brødet tørtutan drikke til; utan smør el. pålegg i det heile;
    • fange fisk med tørre fingrane;
    • gå laus på tørre veggene;
    • dette er dei tørre tala, faktautan kommentarar el. tilleggsopplysningar;
    • turre sanninga;
    • sagt med tørre ord
  7. kort, lakonisk, uttrykkslaus, (med vilje) kjølig
    Døme
    • eit tørt svar;
    • «å, er det slik,» sa ho tørt
  8. Døme
    • eit tørt fagspråk;
    • ei tørr bok, framstilling;
    • ein tørr førelesar
  9. lite intelligent;

Faste uttrykk

  • bli tørr
    òg om småbarn: ikkje væte seg
  • ha sitt på det tørre
    vere sikra, ha gardert seg
  • halde seg tørr
    om alkoholikar: halde seg frå rusdrikk
  • korkje vått eller tørt
    (smake, få) korkje drikke eller mat
  • på tørre nevar
    utan våpen
  • tørr bak øyra
    vaksen, med naudsynt røynsle
  • tørr hoste
    hoste utan losna slim
  • tørr humor
    humor framstilt alvorleg og uttrykkslaust (for å skape verknad)
  • tørr mat
    mat utan drikke til, jamfør tyd. 6 og tørrmat

smart

adjektiv

Opphav

engelsk; tyding 3 etter amerikansk-engelsk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein smart leiar;
    • eit smart påfunn
  2. Døme
    • ei smart drakt
  3. intelligent, gløgg;
    om elektronisk teknologi (3):som sameiner funksjonar frå ulike system

skarping

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

intelligent person;
Døme
  • ein av skarpingane i klassa

gløgg 2

adjektiv

Opphav

norrønt gløggr

Tyding og bruk

  1. skarp og snar til å tenkje og fatte;
    Døme
    • gløgge elevar;
    • vere gløgg til å ta etter
  2. Døme
    • ei gløgg vekt
  3. Døme
    • kom inn, ikkje ver gløgg!