Bokmålsordboka
ryddig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| ryddig | ryddig | ryddige | ryddige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| ryddigere | ryddigst | ryddigste |
Betydning og bruk
- preget av orden
Eksempel
- rommet var ryddig;
- det var så ryddig og fint ute på gårdsplassen
- klar (1, intelligent, ordnet
Eksempel
- ha et ryddig hode;
- være ryddig i tankegangen;
- en ryddig person – person som har orden på seg selv og sine gjøremål