Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
92 treff
Bokmålsordboka
70
oppslagsord
nettside
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
elektronisk dokument som er tilgjengelig på
internett
(1)
;
internettside
,
hjemmeside
Eksempel
jeg fant åpningstidene på nettsiden til butikken
Artikkelside
raka fant
Betydning og bruk
helt utan penger
;
helt blakk
;
Se:
fant
,
raka
Eksempel
han er student og raka fant
;
fotballklubben er raka fant
Artikkelside
innsydd
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som er sydd inn
Eksempel
buksa er
innsydd
i livet
;
politiet fant narkotika
innsydd
i klærne
Artikkelside
finne melodien
Betydning og bruk
finne sammen (og skape god stemning)
;
finne harmoni
;
Se:
melodi
Eksempel
de to fant melodien for femti år siden
Artikkelside
mer
,
mere
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
meiri
,
komparativ av
mye
;
jamfør
mest
Betydning og bruk
i større mengde, omfang eller utstrekning
;
i tillegg
Eksempel
kjøpe
mer
mat
;
vil du ha
mer
kaffe?
de har fått mer penger
;
det gjorde
mer
skade enn nytte
;
han har vel ikke
mer
vett
;
det er ikke
mer
å si
;
streve
mer
enn før
;
du må trene mer
;
få
mer
enn nok av noe
ut over en viss grense i tid
;
lenger
(2)
Eksempel
de bor ikke her
mer
;
jeg vil ikke dra dit
mer
brukt til å danne
komparativ
(
1
I)
Eksempel
mer
innviklet
;
vi skal bli mer aktive
;
han har blitt mer selvstendig
Faste uttrykk
med mer
og annet (av samme slaget)
;
forkortet
m.m.
politiet fant stjålne bilder, sølvtøy, smykker med mer
mer eller mindre
i varierende grad
;
nokså
mer eller mindre tilfeldig
;
han er
mer
eller mindre gal
mer og mer
som fins i stadig økende mengde eller grad
bli mer og mer vanlig
så mye mer som
særlig fordi
Artikkelside
medvirkende
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
medvirke
Betydning og bruk
som virker sammen med noe annet
Eksempel
en
medvirkende
årsak
;
opplysningene var medvirkende til at politiet fant bilen
som deltar sammen med andre i et arbeid, en oppgave, en produksjon
eller lignende
Eksempel
de medvirkende skuespillerne
brukt som
substantiv
de
medvirkende
i programmet
Artikkelside
melodi
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
gresk
, av
melos
‘sang, melodi’ og
ode
‘dikt, sang’
Betydning og bruk
tonerekke som danner en rytmisk helhet
Eksempel
en fengende
melodi
;
sette
melodi
til et dikt
;
visa går på
melodien
til ‘Alle fugler’
tonegang
i et språk eller en ytring
Eksempel
lytte til melodien i språket
i overført betydning
:
gjennomgangsmelodi
(2)
Eksempel
samme
melodien
går igjen i alle mediehusene
Faste uttrykk
finne melodien
finne sammen (og skape god stemning)
;
finne harmoni
de to fant melodien for femti år siden
Artikkelside
korrelasjon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
middelalderlatin
;
jamfør
korrelat
Betydning og bruk
(innbyrdes) sammenheng
;
samsvar
;
vekselvirkning
Eksempel
dårlig korrelasjon
;
ingen korrelasjon
;
forskerne fant en korrelasjon mellom psykiske lidelser og rusproblemer
Artikkelside
blikkskrammel
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
skrammel
(2)
av
blikk
(
2
II)
Eksempel
de fant mye søppel og bikkskrammel langs elvekanten
Artikkelside
beinrangel
,
benrangel
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
bein
(
1
I)
og
rangel
(
2
II)
Betydning og bruk
skjelett
(1)
av dødt menneske eller dyr
Eksempel
de fant et beinrangel av et menneske
;
se ut som et beinrangel
radmager person
Eksempel
han er et beinrangel på nesten to meter
Artikkelside
Nynorskordboka
22
oppslagsord
svindel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
av
svindle
Tyding og bruk
snyting
,
svik
(2)
,
utruskap
Døme
svindel med offentlege midlar
bløff, fusk og fant, juks
Døme
heile tiltaket var berre svindel
Artikkelside
stygg
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
styggr
Tyding og bruk
farleg
, skremmande
Døme
ein stygg sving
;
ein stygg sjukdom
;
stygge våpen
hard
,
uroleg
sjøen gjekk stygg
fæl
,
lei
(
3
III)
ei stygg ulykke
;
ein stygg affære
;
vere stygg til å lyge, stele
faretruande
,
illevarslande
drøyme stygt
;
sjå stygt ut for ein
dumdristig
,
uvørden
stygg køyring
ljot
,
motbydeleg
,
ufager
Døme
vere stygg å sjå på
;
ha stygge tenner
keiveleg
ei stygg handskrift
klumpete
ei hakke med stygt skaft
uflidd
dressen var flekkete og stygg
;
vere stygg på håret
ufyseleg
stygt vêr
uhyggeleg
eit stygt skrik
;
det var stygt å høyre
lei
(
3
III)
,
uskikkeleg
,
vond
Døme
vere stygg med, mot ein
;
ei stygg skulding
;
stygge gjerningar, tankar
;
fare stygt fram
lei
(
3
III)
,
låk
vere stygg å banne, drikke, stele
usømeleg
skrive stygge ord på doveggen
;
fortelje stygge historier
lur
(
5
V)
,
utkropen
ein stygg fant
redd
,
sky
(
2
II)
Faste uttrykk
vere stygg i kjeften
bruke harde, ufine ord
Artikkelside
splint
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
kanskje
samanheng
med
splint
(
1
I)
Tyding og bruk
fant
(1)
,
landstrykar
,
tater
Artikkelside
slusk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
slurvete, vørdlaus person
fant
,
lasaron
anleggsarbeidar,
rallar
Artikkelside
raka
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
hrak
‘skrap’
Tyding og bruk
i
uttrykk
:
Faste uttrykk
raka fant
utan pengar, på berr bakke, blakk
Artikkelside
radd
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
kanskje av
svensk
målføre
radda
‘drive dank’
Tyding og bruk
knekt
,
fant
,
krabat
Døme
din radd!
tjuveradd
Artikkelside
frifant
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
fri
(
2
II)
Tyding og bruk
fritalande
person
;
jamfør
fant
(4)
Døme
rebellar og frifantar
Artikkelside
fornuftig
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som har fornuft
;
som det er fornuft i
;
klok
(3)
,
føremålstenleg
,
vettig
(2)
Døme
fornuftige menneske
;
kjøpe berre fornuftige gåver
;
eg fekk ikkje eit fornuftig ord ut av han
;
det var ei fornuftig løysing
;
dei fant det fornuftigast å avslutte
Artikkelside
fjante
fjanta
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
fant
Tyding og bruk
fjase
,
flørte
(1)
Døme
fjante med jentene
Artikkelside
fente
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
fant
(
1
I)
Tyding og bruk
kvinneleg fant (I,1–2)
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100