Nynorskordboka
knekt
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein knekt | knekten | knektar | knektane |
Opphav
frå lågtyskTyding og bruk
- om eldre forhold: soldat, dreng, tenestegut;bergverksarbeidar
- skøyar, frekk fyr
- lågaste biletkort i kortstokk
- trekanta eller vinkelforma stykke av tre eller metall som stør hylle eller liknande