Nynorskordboka
dreng
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein dreng | drengen | drengar | drengane |
| drenger | drengene | ||
Opphav
norrønt drengr ‘(ung) mann, gut’Tyding og bruk
- om eldre forhold: tenestekar på ein gard;
- om eldre forhold: medhjelpar