Bokmålsordboka
beinrangel, benrangel
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et beinrangel | beinrangelet | beinrangelbeinrangler | beinranglabeinranglene |
| et benrangel | benrangelet | benrangelbenrangler | benranglabenranglene |
Opphav
av bein (1 og rangel (2Betydning og bruk
- skjelett (1) av dødt menneske eller dyr
Eksempel
- de fant et beinrangel av et menneske;
- se ut som et beinrangel
- radmager person
Eksempel
- han er et beinrangel på nesten to meter