Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
27 treff
Bokmålsordboka
7
oppslagsord
gjel
1
I
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bevergjel
Artikkelside
gjel
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gil
Betydning og bruk
trang
kløft
, fjellkløft
Artikkelside
glove
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
sprekk, kløft, gjel
Eksempel
små bjørketrær vokste i glovene
Artikkelside
gloppe
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gloppa
Betydning og bruk
smal åpning
;
glipe
(
1
I)
Eksempel
en
gloppe
i veggen
kløft
(3)
,
gjel
(
2
II)
berghule
Artikkelside
juv
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
revne i fjell,
fjellkløft
;
dypt
gjel
(
2
II)
, ofte med elv i bunnen
Artikkelside
geil
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
geil
femininum
;
beslektet
med
gjel
(
2
II)
Betydning og bruk
vei med gjerde på begge sider
;
gutu
smalt rom mellom to hus
Artikkelside
canyon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
kænˊjen
Opphav
gjennom
engelsk
,
fra
spansk
cañón
‘rør, trakt’
,
av
latin
;
samme opprinnelse som
kanon
(
2
II)
Betydning og bruk
dypt innskåret elveleie med nesten loddrette sider
;
stort
gjel
(
2
II)
Eksempel
elva renner gjennom en canyon
Artikkelside
Nynorskordboka
20
oppslagsord
gjel
1
I
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bevergjel (
sjå det
)
Artikkelside
gjel
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
gil
;
samanheng
med
geil
og
gine
Tyding og bruk
(trong, djup) kløft i berg
eller
fjell
eit stygt gjel
i
overført tyding
:
avgrunn
,
gap
(
2
II)
det er eit gjel mellom meiningane deira
Artikkelside
gale
gala
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
gala
Tyding og bruk
om hane
eller
gauk: lage ein kvinande, langdregen og modulert lyd
Døme
hanen gjel
låte
(1)
,
gnelle
,
skråle
Døme
ho-ho, gol han
;
kva gjel du etter?
du skal, anten du pistrar eller gjel!
vinden gol om nova
;
det gjel i tarmane av svolt
Artikkelside
hane
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hani
Tyding og bruk
hanndyr av
tamhøns
eller ymse andre arter av hønsefuglar
Døme
hane og høne
;
hanen gol for tredje gong
som etterledd i ord som
orrhane
ting som har (eller opphavleg har hatt) form som liknar ein
hane
(1)
Døme
hanen på mønet snur seg etter vinden
;
hanen på børsa var slått sund
;
skifte ut hanen
som etterledd i ord som
geværhane
vêrhane
Faste uttrykk
stolt/kry/byrg som ein hane
svært stolt
den raude hanen gjel
det brenn
;
det er brann
brannvernet har plikt til å rykkje ut når den raude hanen gjel
einaste hanen i korga
einaste mannen blant fleire kvinner
før hanen gjel
svært tidleg
vere oppe før hanen gjel
Artikkelside
glove
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
mellomnorsk
glofi
m
;
samanheng
med
glop
og
glup
(
1
I)
Tyding og bruk
sprekk, kløft, gjel
Døme
vatnet renn ned i glovene mellom steinane
Artikkelside
glup
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
glop
og
gløyp
Tyding og bruk
juv
,
gjel
(
2
II)
svelg, gap
Artikkelside
glumseleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
glum
(
2
II)
og
glume
(
2
II)
Tyding og bruk
glumeleg
,
glumsk
Døme
eit
glumseleg
gjel
;
ein
glumseleg
kar
;
ha eit
glumseleg
åsyn
Artikkelside
gloppe
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
gloppa
i tilnamn
;
samanheng
med
glop
Tyding og bruk
opning
(2)
,
glipe
(
1
I)
Døme
ei gloppe i veggen
kløft
(3)
,
gjel
(
2
II)
berghole
Artikkelside
raud
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
rauðr
,
samanheng
med
latin
ruber
;
jamfør
rubin
Tyding og bruk
som har ein farge som blod (og som ligg mellom oransje og fiolett i fargespekteret)
Døme
raude roser
;
vere raud og frisk i kinna
;
eit raudt hus
politisk radikal
;
kommunistisk
;
revolusjonær
(
2
II
, 1)
Døme
politisk er han temmeleg raud
Faste uttrykk
den raude hanen gjel
det brenn
;
det er brann
brannvernet har plikt til å rykkje ut når den raude hanen gjel
ikkje ha eit raudt øre
vere heilt blakk
på raude rappen
med ein gong
;
på flygande flekken
raud dag
dag som er markert med raud skrift i kalender
;
fridag
raud lykt
lykt med raudt glas som blir tend (ved inngangen til ein sal) når billettane til ei framsyning eller ein konsert er utselde
fullt hus
(1)
stykket vart vist kveld etter kveld for raude lykter
raud strek
raudfarga strek som markerer feil i ein tekst
få mange raude strekar
grense mellom det som er akseptabelt og det som er uakseptabelt
foreldre må setje nokre raude strekar for barna
raud tråd
berande idé, hovudtema
gå som ein raud tråd gjennom boka
raude gardar
avdelingar av væpna kommunistar som har spela ei rolle under uro og revolusjonar i fleire europeiske land
ungdomsgrupper som skulle gjennomføre kulturrevolusjonen i Kina 1966–68
raude hundar
barnesjukdom med raudt utslett
;
Rubella
raude tal
tal som syner underskot i rekneskapen for ein driftsperiode
raudt kort
i
idrett
: kort som domar viser til utøvar som blir utvist frå tevling
eller
kamp
motseiing, innvending
fleire av debattantane burde ha fått raudt kort
raudt lys
stoppsignal
(1)
få bot for å køyre på raudt lys
det å seie eller få nei til noko
;
avslag
(2)
regjering gav raudt lys for avgifta
;
dei fekk raudt lys for prosjektet
verke som ein raud klut
vere årsak til sinne
Artikkelside
merke
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
merki
;
av
mark
(
5
V)
Tyding og bruk
kjenneteikn
(1)
;
symbol
(1)
;
emblem
,
etikett
(1)
;
signatur
(1)
Døme
setje eit merke med blyant
;
lime eit merke på kofferten
;
gå med merket til foreininga på jakka
som etterledd i ord som
bokmerke
einemerke
fabrikkmerke
frimerke
idrettsmerke
kjennemerke
landemerke
sjømerke
symptom
Døme
utslett er eit merke på visse barnesjukdomar
varsel
(2)
Døme
at gauken gjel, er eit godt merke
spor
(
1
I
, 1)
,
flekk
(1)
;
arr
(
1
I
, 1)
;
avtrykk
(1)
Døme
feitt set stygge merke på kleda
;
bere merke etter ei ulykke
som etterledd i ord som
feittmerke
fingermerke
vareslag
,
sort
,
fabrikat
(2)
Døme
vin av godt, gammalt merke
som etterledd i ord som
bilmerke
kvalitetsmerke
varemerke
akt
(
2
II
, 1)
,
ans
(1)
Faste uttrykk
bite seg merke i
feste seg nøye ved (noko)
han beit seg merke i ei setning i sakspapira
leggje merke til
bli merksam på
;
anse, akte, observere
du legg merke til så mange ting
;
ein detalj som er verd å leggje merke til
setje merke etter seg
ha varige følgjer
;
ha stor innverknad
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100