Bokmålsordboka
bevergjel
substantiv hankjønn eller intetkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en bevergjel | bevergjelen | bevergjeler | bevergjelene |
| intetkjønn | et bevergjel | bevergjelet | bevergjel | bevergjelabevergjelene |
Opphav
av lavtysk beverge(i)l; etterleddet beslektet med tysk Geile ‘testikkel’Betydning og bruk
sterktluktende stoff fra kjertler rundt kjønnsåpningen hos beveren, som før ble tørket og brukt til medisin