Nynorskordboka
berghole, berghòle
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei berghole | berghola | bergholer | bergholene |
| ei berghòle | berghòla | berghòler | berghòlene |
Tyding og bruk
hole (1 i berg
Døme
- folk har budd og gøymt seg i bergholer