Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
585 treff
Bokmålsordboka
299
oppslagsord
søtten
,
sytten
2
II
interjeksjon
Opphav
Betydning og bruk
søren
,
pokker
Eksempel
søtten
og!
hva søtten driver du med?
søtten
ta deg!
Faste uttrykk
gi søtten i
ikke bry seg om
;
være likegyldig til
Artikkelside
grisebanke
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
gi
grisebank
Eksempel
jeg skal grisebanke deg!
Artikkelside
glefse
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
glefsa
Betydning og bruk
(prøve å) bite kjapt og iltert
;
snappe med munnen
Eksempel
hunden
glefser
;
reven glefser etter fuglen
i overført betydning: svare kort og sint
;
sende sinte, spydige eller hånlige bemerkelser
Eksempel
unnskyld for at jeg glefset til deg
;
de ble sinte og begynte å glefse etter hverandre
ete grådig og fort
;
jafse, sluke
Eksempel
glefse
i seg maten
;
krokodillen glefset til seg kyllingen
Artikkelside
glemme
2
II
,
glømme
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gleyma
, av
glaumr
‘overstadig glede’, opprinnelig ‘være overstadig lystig (og derfor forsømme)'
Betydning og bruk
ikke huske
;
tape av minne
Eksempel
jeg har glemt hva han heter
;
glemme
tid og sted
;
glemme
morsmålet sitt
;
jeg
glemmer
det aldri
;
har du glemt meg?
det skal jeg aldri
glemme
deg for
legge igjen ved et uhell
Eksempel
glemme
boka hjemme
;
jeg glemte lommeboka på butikken
ikke gjøre
;
forsømme, unnlate
Eksempel
glemme
pliktene sine
;
glemme
å slokke lyset
ikke bry seg om eller ta hensyn til
;
ikke tenke på
Eksempel
glemme
gammel urett
;
glem det!
det kan du bare
glemme
;
du glemmer hvem du snakker med
Faste uttrykk
glemme seg selv
gjøre noe uten å tenke på egen fordel
;
være uselvisk
glemme seg
gjøre noe uten å tenke seg om
Artikkelside
fulltakke
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
takke
(
2
II)
Betydning og bruk
takke noen fullt ut
Eksempel
vi kan aldri fulltakke deg for hjelpen
Artikkelside
hell
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
dansk
,
jamfør
norrønt
heill
‘varsel, lykke’
;
beslektet
med
hel
(
1
I)
Betydning og bruk
lykke
(2)
,
flaks
(
1
I)
,
tur
(
2
II)
Eksempel
må
hell
og lykke følge deg!
ha
hellet
med seg
;
sitte i
hell
i kortspill
;
hun har med
hell
forsøkt seg i politikken
;
prøve seg på noe uten
hell
lykketreff
Eksempel
det var et
hell
at jeg traff deg nå
Faste uttrykk
hell i uhell
heldig hendelse eller omstendighet som demper virkningen av en ugunstig hendelse
til alt hell
heldigvis
til alt hell kom ingen til skade i kollisjonen
Artikkelside
påhvile
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
ligge på en som plikt
Eksempel
det
påhviler
deg et stort ansvar
Artikkelside
pø
,
pøh
interjeksjon
Betydning og bruk
brukt for å vise ringeakt
Eksempel
pø
, jeg er ikke redd deg!
Artikkelside
på
preposisjon
Opphav
av
norrønt
upp á
‘opp på’
Betydning og bruk
brukt om plassering mot et underlag eller inntil noe
Eksempel
maten står på bordet
;
sette seg på benken
;
ligge på sofaen
;
lese på senga
;
bildet henger på veggen
;
stå på en liste
;
få varene levert på døra
brukt om plassering i noe
Eksempel
det er kaffe på kanna
;
ha penger på lomma
brukt ved ord som betegner lokalitet, område eller lignende
Eksempel
bo på landet
;
være ute på sjøen
brukt ved navn på øyer og de fleste byene i innlandet
Eksempel
bo på Senja
;
sykehuset på Gjøvik
brukt ved betegnelse for lokale, institusjon eller lignende
Eksempel
gå på kino
;
begynne på skolen
;
være ute på byen
brukt ved ord for kroppsdel
Eksempel
stå på beina
;
vaske seg på hendene
;
ha hår på brystet
brukt ved ord for transportmiddel
Eksempel
gå på ski
;
sette seg på sykkelen
;
om bord på båten
brukt for å vise tilknytning mellom del og helhet
Eksempel
taket på huset
;
bladene på planten
;
butikken på hjørnet
;
enden på visa
brukt ved betegnelser for egenskaper i forhold til noe annet
Eksempel
høyden på bygget
;
fargen på veggen
;
størrelsen på beløpet
brukt i uttrykk som betegner situasjon, relasjon eller lignende
Eksempel
gleden er på min side
;
ta på seg et oppdrag
;
føle noe på seg
;
hilse på noen
;
være kyndig på flere felter
;
holde seg på et høyt nivå
;
du må høre på meg
;
vent på meg!
brukt i tidsuttrykk
Eksempel
på slaget fem
;
midt på dagen
;
på sine gamle dager
;
gjøre noe på en time
;
de har ikke vunnet en kamp på år og dag
;
jeg har ikke vært der på mange år
brukt for å indikere en rekke
;
etter
(
2
II
, 8)
Eksempel
gang på gang
;
tusener på tusener
brukt ved ord som betegner årsak, middel eller måte
Eksempel
på egen bekostning
;
be noen på middag
;
være på flukt
;
klare seg på et vis
;
spille på et instrument
;
ta fisk på garn
;
kjøre på høygir
;
kreve husleie på forskudd
;
lese bøker på engelsk
;
spille et stykke på oppfordring fra publikum
med hensyn til
Eksempel
god på smak
;
på godt og vondt
;
er du sikker på det?
ved hjelp av
Eksempel
gå på bensin
;
konkurrere på service
brukt ved tallstørrelser
Eksempel
en fisk på 2 kg
;
en regning på 100 kr
;
en tekst på maksimum 100 sider
brukt ved fordeling
Eksempel
det ble 200 kr på hver
brukt ved bevegelse eller flytting av noe
Eksempel
løfte på hatten
;
gløtte på døra
om sansing eller henvendelse: i retning av noe eller noen
;
mot
Eksempel
rope på noen
;
se på tv
;
de titter på hverandre
brukt som
verbalpartikkel
Eksempel
drive på med noe
;
det fryser på
;
det stod ikke lenge på
;
det tok hardt på
;
skru på lyset
;
slå på radioen
;
kan jeg få sitte på med deg?
brukt sammen med verb i uttrykk med ‘seg’
Eksempel
kle på seg
;
ha på seg varme klær
;
la vente på seg
;
hun har lagt på seg
brukt som adverb: i aktiv tilstand
Eksempel
lyset er på
;
tv-en står på
Faste uttrykk
ha noe på noen
beskylde noen for noe ufordelaktig eller ulovlig
da politiet kom på døra, skjønte han at de måtte ha noe på ham
ligne på
se ut som
hun ligner på moren sin
på forhånd
i forveien
;
tidligere, før
beregne noe på
forhånd
;
det kunne jeg ha sagt deg på
forhånd
på fote
i orden, i tilfredsstillende tilstand
få noe på fote
;
hjelpe noen på fote
;
komme seg på fote igjen
på grunn av
som følge av
;
forkortet
pga.
hun kan ikke delta på grunn av sykdom
på kryss og tvers
i alle retninger
de gjennomsøkte området på
kryss
og tvers
på langs
i lengderetningen
skjære loffen opp på
langs
;
på langs og på tvers
på skjeve
på skrå, på skakke
stolpene står på skjeve
på tverke
skjevt, upassende, ubeleilig
alt gikk på tverke
stå på
hende, foregå
hva er det som står på her?
bråket sto ikke lenge på før politiet kom
henge i
;
jobbe hardt
de jobber og står på for å rekke fristen
være på'n
være i aktivitet
i morgen er det på’n igjen
være på
med trykksterkt ‘på’: være våken og engasjert
hun er alltid på
Artikkelside
ri
2
II
,
ride
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ríða
Betydning og bruk
sitte på ryggen av et dyr og styre det framover
;
ferdes på hesteryggen
Eksempel
ri
på en hest
;
ri
i galopp
sitte skrevs over noe
Eksempel
ri
på gelenderet
;
ri
på båthvelvet
tynge over tid
;
plage
(
2
II)
Eksempel
jeg tror fanden rir henne
;
hva er det som rir deg?
seile eller ferdes på sjø eller bølge
dra fordel av
Eksempel
ri på en popularitetsbølge
om hanndyr: stige opp på hunndyr for å gjennomføre paring
Faste uttrykk
ikke ri den dagen en saler
være sen i vendingen
ri for anker
ligge for anker i en storm
ri inn
temme eller dressere hest til ridedyr
ri kjepphester
stadig uttrykke sin (fastlåste) mening om et emne
ri noen som en mare
være en stor plage for noen
de økonomiske vanskene red henne som en mare
ri paragrafer
følge loven svært strengt
;
være pirkete og formell
;
jamfør
paragrafrytter
ri prinsipper
tviholde på prinsippene sine uten å ta hensyn til andre faktorer
;
jamfør
prinsipprytter
ri stormen av
komme gjennom en storm ved å
ligge på været
overvinne vanskeligheter
ministeren red stormen av
Artikkelside
Nynorskordboka
286
oppslagsord
grov
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
sett saman av store delar
eller
partiklar
;
storbygd, kraftig, tjukk, klumpete
;
til skilnad frå
fin
(9)
Døme
ein stor og grov kar
;
grovt tømmer
;
grov sand
;
grovt sandpapir
;
grovt brød
;
grove andletsdrag
;
grov hud
lite detaljert, unyansert, lite nøyen
Døme
få eit grovt overslag
;
vi gjorde berre ei grov måling
;
eg er i grove trekk samd med deg
brukt som adverb
hogge noko grovt til
;
grovt skissert
stor, alvorleg, brutal
Døme
eit grovt tjuveri
;
ta grov betaling
;
ha grovt med pengar
;
bli dømd for grov vald
brukt som adverb
lyge grovt
mørk, djup
Døme
han har ikkje særleg grov stemme
dryg, udanna, uhøfleg, rå
;
som er
på kanten
Døme
ho er grov i kjeften
;
fortelje ei grov historie
;
kome med grove skuldingar
;
vil du høyre ein grov vits?
Faste uttrykk
det grøvste
det viktigaste eller mest vesentlege
;
størsteparten
grov kam
kam med stort mellomrom mellom tennene
grov sjø
(sjø med) store bølgjer
Artikkelside
gromlyd
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lyd som gjev positive assosiasjonar, særleg om motor
;
god lyd
Døme
nyte gromlyden frå eksospotta
;
ein bil med mange hestekrefter og mykje gromlyd
;
hovudtelefonane for deg som likar bass og gromlyd
Artikkelside
glede
2
II
,
gle
gleda
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
gleðja
;
av
glad
(
2
II)
Tyding og bruk
gjere glad
Døme
glede nokon med eit brev
;
det gleder meg å høyre at du har det bra
Faste uttrykk
glede seg for tidleg
glede seg over noko som seinare viser seg å slå feil eller ikkje bli noko av
glede seg til
sjå fram til med glede
gleder du deg til i morgon?
eg har gledd meg til dette sidan eg var lita!
glede seg
vere eller bli glad
;
vise eller oppleve glede
han gledde seg stort over at vedtaket hadde gått gjennom
;
vi gleder oss saman med dykk
Artikkelside
hell
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
dansk
,
jamfør
norrønt
heill
‘varsel, lykke’
;
samanheng
med
heil
(
1
I)
Tyding og bruk
medgang
,
lykke
(2)
,
flaks
(
1
I)
,
tur
(
2
II)
Døme
må hell og lykke følgje deg!
ha hellet med seg
;
han prøvde seg med hell i forretningslivet
;
prøve seg på noko utan hell
lykketreff
Døme
det var eit hell at ho ikkje vart med i ulykkesbilen
Faste uttrykk
hell i uhell
heldig hending eller omstende som dempar verknaden av ei ugunstig hending
det var eit hell i uhellet at alle var ute da huset rasa saman
til alt hell
heldigvis
til alt hell kom dei uskadde frå ulykka
Artikkelside
provosere
provosera
verb
Vis bøying
Opphav
av
latin
provocare
‘kalle fram, øse opp’
Tyding og bruk
få til å hende
;
kalle fram
;
utfordre
,
eggje
(2)
Døme
dei provoserte fram eit hastevedtak
brukt som adjektiv:
provosert abort
uttale eller oppføre seg på ein så utfordrande eller irriterande måte at det kallar fram ein reaksjon frå motparten
Døme
ikkje la deg provosere av han!
brukt som adjektiv:
avisa fekk reaksjonar frå mange provoserte lesarar
;
ho vart så provosert at ho slo etter han
Artikkelside
på
preposisjon
Opphav
av
norrønt
upp á
‘opp på’
Tyding og bruk
brukt om plassering mot eit underlag eller inntil noko
Døme
maten står på bordet
;
sitje på benken
;
liggje på stranda
;
lese på senga
;
biletet heng på veggen
;
stå på ei liste
brukt om plassering i noko
Døme
det er vatn på flaska
;
ha pengar på lomma
brukt ved nemning for lokalitet, område eller liknande
Døme
bu på ein gard
;
vere ute på sjøen
brukt ved namn på øyar og dei fleste byane i innlandet
Døme
vere heimehøyrande på Stord
;
bu på Lillehammer
brukt ved nemning av lokale, institusjon eller liknande
Døme
gå på konsert
;
vere på skulen
;
dei er ute på byen
brukt ved ord for kroppsdel
Døme
kome seg på beina
;
stå på hendene
;
ha hår på brystet
;
træ ein ring på fingeren
brukt ved ord for transportmiddel
Døme
setje seg på sykkelen
;
gå på ski
;
om bord på båten
brukt for å vise tilknyting mellom del og heilskap
Døme
taket på huset
;
ulla på sauen
;
enden på visa
brukt ved nemningar for eigenskapar i forhold til noko anna
Døme
breidda på vegen
;
fargen på veggen
;
storleiken på beløpet
brukt i uttrykk som nemner relasjon, situasjon eller liknande
Døme
gleda er på mi side
;
ta noko på seg
;
helse på nokon
;
vente på noko
;
få tid på seg
;
kjenne noko på seg
;
sove på saka
;
vere ekspert på fleire område
;
resultatet er på nivå med det i fjor
brukt i tidsuttrykk
Døme
midt på dagen
;
på sine gamle dagar
;
gjere noko på ein time
;
hytta har ikkje vore i bruk på år og dag
;
eg har ikkje vore der på mange år
brukt for å indikere ei rekkje
;
etter
(
2
II
, 8)
Døme
tusen på tusen
;
gong på gong
brukt ved ord som nemner årsak, middel eller måte
Døme
på eigen kostnad
;
vere på jakt
;
klare seg på eit vis
;
ta fisk på garn
;
skyte på langt hald
;
truge nokon på livet
;
køyre på høggir
;
krevje husleige på forskot
;
lese bøker på engelsk
;
spele eit stykke på oppmoding frå publikum
med omsyn til
Døme
stor på vokster
;
på godt og vondt
med hjelp av
Døme
motoren går på bensin
;
konkurrere på kvalitet
brukt ved talstorleikar
Døme
ein fisk på to kilo
;
ein sum på 1 000 kr
;
ein periode på minimum ti år
brukt ved fordeling
Døme
det blir 200 kr på kvar
brukt ved rørsle eller flytting av noko
Døme
lyfte på hatten
;
gløtte på døra
om det å sanse eller vende seg til: i retning av noko eller nokon
;
mot
Døme
rope på nokon
;
sjå på tv
;
han tittar på henne
brukt som
verbalpartikkel
Døme
drive på med noko
;
det fryser på
;
det stod ikkje lenge på
;
det tok hardt på
;
vinden står på
;
kan eg sitje på med deg?
slå på radioen
brukt saman med verb i uttrykk med ‘seg’
Døme
kle på seg
;
la vente på seg
;
han har lagt på seg
brukt som adverb: i aktiv tilstand
Døme
tv-en er på
;
lyset står på
Faste uttrykk
ha noko på nokon
skulde nokon for noko ugunstig eller ulovleg
politiet har noko på han
likne på
sjå ut som
han liknar på mor si
på fote
i orden, i tilfredsstillande tilstand
få noko på fote
;
hjelpe nokon på fote
;
kome seg på fote att
på førehand
i førevegen
;
føreåt, tidlegare
skrive kontrakt på førehand
;
eg fekk ingen informasjon på førehand
på grunn av
som følgje av
;
forkorta
pga.
brua er stengd på grunn av uvêret
på kryss og tvers
i alle retningar
dei søkte gjennom området på kryss og tvers
på langs
i lengderetninga
skjere loffen på langs
;
på langs og på tvers
på skeive
på skakke, på skrå
kassene står på skeive
på tverke
ulagleg, bakvendt
dette kjem på tverke for meg
;
alt går på tverke i dag
stå på
gå føre seg
;
hende
kva er det som står på her?
krangelen stod ikkje lenge på
henge i
;
jobbe hardt
elevane har verkeleg stått på i dag
vere på han
vere i aktivitet
han er tidleg på han
vere på
med trykksterkt ‘på’: vere vaken og engasjert
for å lukkast må ein alltid vere på
Artikkelside
pø
,
pøh
interjeksjon
Tyding og bruk
brukt for å vise vanvyrdnad
Døme
pø, eg er ikkje redd deg!
Artikkelside
leggje
,
legge
leggja, legga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
leggja
;
av
liggje
Tyding og bruk
få til å liggje eller plassere i vassrett stilling
Døme
leggje
duk på bordet
;
leggje
barna til faste tider
;
han legg handa mot armlenet
setje frå seg
;
plassere i ein viss orden
Døme
leggje
bandasje på såret
;
leggje kabal
;
høna legg egg kvar dag
;
ho legg armen rundt barnet
dekkje, kle
Døme
leggje
fliser på badet
forme ut, byggje, lage
Døme
leggje
veg gjennom dalen
;
leggje
grunnen til eit internasjonalt samarbeid
;
dei legg planar
;
leggje
vin
ta vegen, fare
;
styre, stemne
Døme
leggje
av stad
;
leggje
på sprang
;
skipet legg frå kai
fastsetje, påleggje
Døme
leggje
skatt på utbytte
;
dei legg press på styresmaktene
bruke, ofre
Døme
dei legg arbeid på å få dei unge med
Faste uttrykk
leggje an på nokon
streve for å få nokon til kjærast
leggje av
halde att
;
spare
legg av eit brød til meg!
kvitte seg med
leggje av uvanane
leggje bak seg
forlate,
passere
leggje fleire mil bak seg
;
leggje fjella bak seg
gjere seg ferdig med
prøve å leggje det vonde bak seg
;
dei har lagt den bitre konflikten bak seg
leggje etter seg noko
late etter seg noko
dei har lagt appelsinskal etter seg i naturen
leggje fram
presentere
regjeringa la fram ei utgreiing
leggje frå seg
setje bort
;
plassere
dei la frå seg reiskapen
bli ferdig med
;
gløyme
leggje frå seg gamle fordommar
leggje i seg
ete mykje
leggje i veg
fare av stad
han legg i veg over jordet
leggje imot
kome med innvendingar
det var ikkje råd å leggje imot
gje til gjengjeld
leggje inn eit godt ord for
gå god for
leggje inn årene
slutte med ei verksemd
;
leggje opp
(1)
leggje inn
setje inn
;
installere
(1)
leggje inn alarm i huset
plassere i eller innanfor noko
han la inn snus
;
ho legg inn opplysningar om seg sjølv på nettet
;
dei vil leggje inn ein treningskamp i desember
gje beskjed om
;
melde
han la inn bod på eit hus
leggje i
oppfatte, forstå
kva legg du i det ordet?
leggje merke til
bli merksam på
;
anse, akte, observere
du legg merke til så mange ting
;
ein detalj som er verd å leggje merke til
leggje ned
få til å liggje nede
;
plassere
leggje ned ein krans
;
leggje ned ein kabel
gje opp, slutte med
leggje ned skulen
;
dei la ned drifta
hermetisere
leggje ned frukt
setje fram, hevde
leggje ned veto
;
aktor la ned påstand om ti års fengsel
utføre, gjere
leggje ned arbeid
;
dei legg ned ein stor innsats
leggje om
endre
leggje om kursen
;
leggje om til vinterdekk
leggje opp til
gjere opptak til
;
byrje med
;
planleggje
dei legg opp til ei omgjering av næringa
leggje opp
særleg
i
idrett
: slutte
han har ingen planar om å leggje opp denne sesongen
lage masker når ein strikkar eller heklar
ho la opp masker til ein genser
leggje på seg
bli tjukkare
ho er redd for å leggje på seg
leggje på
gjere større
;
auke
leggje
på prisane
leggje saman
addere
leggje seg borti
blande seg (utidig) inn i
dei ynskjer ikkje å leggje seg borti det heile
leggje seg etter
prøve å få tak i
han legg seg etter kvinnfolka
prøve å lære seg
dei la seg etter å snakke eit utanlandsk språk
leggje seg flat
vedgå ein feil
det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
leggje seg imellom
gå imellom, få ende på ein strid
;
mekle
leggje seg oppi
bli med i, blande seg borti
han legg seg oppi mykje
leggje seg opp
samle på, spare
leggje
seg opp pengar
leggje seg på minne
setje seg føre å hugse noko
leggje seg til
bli liggjande til sengs
skaffe seg
leggje
seg til uvanar
leggje seg ut med
kome i strid med
leggje seg
innta ei liggjande stilling
;
gå til sengs
leggje seg for å sove
;
ho legg seg sjuk i fire dagar
;
leggje seg inn på sjukehus
;
hunden la seg på golvet
bli liggjande
isen legg seg på fjorden
;
snøen har lagt seg på vegane
;
wienerbrød kan leggje seg på sidebeina
stilne, spakne
applausen legg seg
;
stormen la seg
leggje til grunn
ha som utgangspunkt eller føresetnad
leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
leggje til rette/rettes
rydde, ordne
;
førebu
kommunen legg til rette for søppelsortering
leggje til
plusse på, føye til
leggje under seg
eigne til seg, ta makt over
leggje ut om
greie ut, forklare (i det vide og breie)
ho måtte leggje ut om røynslene sine
leggje ut
starte ei reise
leggje ut på ein ekspedisjon
;
dei spurde om vêret før dei la ut
betale for
eg kan leggje ut for deg
setje ut
;
plassere
leggje ut mat til måkene
gjere tilgjengeleg
leggje ut billettar for sal
;
avisa legg ut nyhende på internett
leggje ved
la liggje saman med noko anna
;
jamfør
vedlegg
til søknaden må du leggje ved nødvendig dokumentasjon
leggje vegen om
fare innom
han la vegen om grannegarden
leggje vekt på
la (noko) telje sterkt
ho legg vekt på erfaring
leggje vinn på
leggje arbeid på, gjere seg føre med
Artikkelside
bry
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
brüden
‘plage, erte’,
opphavleg
‘drive utukt med’
;
samanheng
med
brur
Tyding og bruk
forstyrre, uroe
;
jamfør
brydd
Døme
kan eg bry deg litt?
er dette noko å bry hjernen med?
vere brydd med noko
Faste uttrykk
bry seg med
vise interesse for
;
umake seg med
ho har det for travelt til å bry seg med dette
bry seg om
vere interessert i
ingen brydde seg om dette
vere glad i
dei bryr seg om kvarandre
ta omsyn til
det er ikkje noko å bry seg om
bry seg
blande seg inn i utrengsmål
ikkje bry deg!
vise omsorg
;
gripe inn
det nyttar å bry seg
;
folk kan døy på gata utan at folk bryr seg
;
godt å sjå at folk bryr seg
Artikkelside
oppi
preposisjon
Tyding og bruk
i den øvre delen
;
oppe i
Døme
bu oppi dalen
brukt for å uttrykkje retning opp i noko
Døme
set deg oppi kjerra
;
få noko oppi handa
brukt som adverb: om rørsle opp i noko
Døme
her er båten, stig oppi!
brukt for å uttrykkje overgang
;
til
(
3
III
, 3)
Døme
kremen vart oppi smør
Faste uttrykk
midt oppi det
i sentrum av ei hending
;
med direkte erfaring
det var interessant å høyre versjonen til nokon som står midt oppi det
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 30
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100