Avansert søk

91 treff

Bokmålsordboka 32 oppslagsord

kveg

substantiv intetkjønn

Opphav

fra dansk; jamfør norrønt kvikfé

Betydning og bruk

  1. storfe (og småfe)
  2. tåpelig person, tosk
    Eksempel
    • ditt dumme kveg!

dumming

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person med liten forstand;
Eksempel
  • hun er så visst ingen dumming

innmari, innmarisk

adjektiv

Opphav

trolig av inn (2 i forsterkende betydning og marig; jamfør innful

Betydning og bruk

  1. utspekulert, lur
    Eksempel
    • et innmari spørsmål;
    • han kan være så innmari
  2. Eksempel
    • ha innmari uflaks;
    • din innmarie tosk
  3. brukt som forsterkende adverb: veldig, svært
    Eksempel
    • innmari god;
    • innmari mye;
    • være innmari heldig;
    • gjøre innmari vondt

gap 1

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med gape og gap (2

Betydning og bruk

gjekk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gikkr

Betydning og bruk

  1. narr, tosk, spottefugl
  2. avtrekker på gevær

dusting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • snakk om dustinger!

dumskalle

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dum person;
Eksempel
  • fra geni til dumskalle i løpet av en vårsesong

tullball 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Betydning og bruk

  1. motsatt liten;
    svær, av betydelig omfang
    Eksempel
    • en stor flokk, familie;
    • gjøre store øyneav forundring, redsel og lignende;
    • et stort hjertegodt, varmt;
    • et stort smilbredt;
    • de største landene i verden;
    • i de større kommunenetemmelig store;
    • en stor by;
    • være stor for alderen;
    • vokse seg stor og sterk;
    • store hus
    • som substantiv:
  2. Eksempel
    • gjøre noen en stor tjeneste;
    • subst: kjøpe inn i stort;
    • i stor målestokk;
    • en større lekkasjetemmelig stor;
    • stor forskjell;
    • en stor del av innbyggerne;
    • tjene store penger;
    • Norge har vært en stor eksportør av tørrfisk;
    • en stor bedrift
    • viktig, vesentlig
      • bruke store ordsterke;
      • (ikke) ha store tanker om noe(n)høye;
      • med største fornøyelse;
      • en stor glede, sorg;
      • arbeide for større rettferdighet;
      • i store trekk;
      • trekke opp de store linjene;
      • en stor dag;
      • det store spørsmål er...;
      • tidens store politiske spørsmål
    • som adverb:
      • dominere stort;
      • glede seg stort over, til noe
    • ved angivelse av beløp, mål, vekt:
      • hvor stor ble fangsten?
      • huset er 104 m2 stort;
      • et beløp, stort kr 45 000,-
    • med nektelse:
      • han kan ikke være stort over 20 år;
      • ikke se stort annet enn svarte skogen;
      • ikke spise stort;
      • det var ikke (noe) større med snø
  3. i musikk:
  4. som har høy (sosial) stilling
    Eksempel
    • han er blitt en stor mann
    • berømt, dyktig
      • en av våre største skuespillere;
      • det blir nok noe stort av henne;
      • en stor vitenskapsmann, forfatter, idrettsmann
  5. Eksempel
    • holde en stor middag, et stort selskap;
    • (ikke) være stort vant
    • ikke smålig
      • være stor nok til å innrømme en feil;
      • se stort på det
    • ordentlig, riktig
      • du er en stor tosk, en stor unge
    • full, hel (1
      • i det store og hele;
      • det store tomrom;
      • den store kjærligheten
    • god
      • du store Gud, kineser, min

Faste uttrykk

  • store og små
    voksne og barn
  • store oktav
    oktaven over kontraoktav
  • være stor i kjeften
    bruke sterke ord
  • være stor på det
    være kry, overlegen

skabbhals

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk egentlig ‘skabbet personeller ‘gjerrig person’, særlig etter L. Holberg

Betydning og bruk

Nynorskordboka 59 oppslagsord

kålhovud

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. hovud (4) som blada av somme slag kål (1) lagar
  2. dumming, tosk
    Døme
    • ditt kålhovud!

kreatur

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘skapning’

Tyding og bruk

  1. mindreverdig skapning;
    umælande tosk
    Døme
    • det stakkars kreaturet
  2. eldre nemning for krøter eller storfe

kvim 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

håk, håke 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hákr ‘omsynslaus person’; i avlydstilhøve til hake (3

Tyding og bruk

hån 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

Tyding og bruk

fåming

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fåne 1

substantiv hankjønn

Opphav

av (1

Tyding og bruk

Døme
  • te seg som ein fåne

annan

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt annarr, akkusativ annan

Tyding og bruk

  1. ein til, enda ein, fleire av same slaget
    Døme
    • ein annan gong;
    • eg og ein annan syklist;
    • både kaffi og kaker og anna godt
  2. den eine av fleire
    Døme
    • den eine etter den andre;
    • frå ein stasjon til ein annan
  3. i same gruppe, men ikkje ein sjølv;
    Døme
    • ikkje vere som anna folk;
    • stå som ein annan tosk;
    • kjenne seg som eit anna menneske;
    • skade på både seg sjølv og andre
  4. ikkje den same;
    ulik
    Døme
    • ein annan kveld;
    • ei anna helg;
    • dei venta til ein annan dag;
    • på andre sida av vegen;
    • dette vart andre greier;
    • vente seg noko anna;
    • det er ei anna sak

Faste uttrykk

  • alt anna enn
    slett ikkje
    • oppgåvene var alt anna enn lette
  • anna enn
    så nær som
  • anna med di
    kor det no er; dessutan
  • av ei anna verd
    utanom det vanlege
  • blant anna
    (òg i fleirtal) noko(n) frå ei større gruppe;
    mellom anna;
    forkorta bl.a.
    • blant anna kan skulen ha misforstått regelen;
    • her møtte fleire personar, blant andre ordføraren
  • ein eller annan
    noko eller nokon;
    ein viss;
    einkvan
    • på ein eller annan måte;
    • i sentrum av ein eller annan by;
    • der inne stod ein eller annan;
    • på eit eller anna vis
  • ein og annan
    nokre (få)
  • frå ende til annan
    frå byrjing til slutt;
    alt saman
    • det var tull frå ende til annan
  • frå tid til anna
    av og til
  • mellom anna
    forutan, ved sida av;
    blant anna;
    forkorta m.a.
  • og anna
    (òg i fleirtal) og noko eller nokon frå ei større gruppe
  • ord for anna
    ordrett

grauthovud

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

nedsetjande: person som ikkje kan tenkje klart;

gap 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med gape og gap (2

Tyding og bruk