Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
91 treff
Bokmålsordboka
32
oppslagsord
kveg
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
dansk
;
jamfør
norrønt
kvikfé
Betydning og bruk
storfe
(og småfe)
tåpelig person, tosk
Eksempel
ditt dumme
kveg
!
Artikkelside
dumming
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person med liten forstand
;
tosk
Eksempel
hun er så visst ingen dumming
Artikkelside
innmari
,
innmarisk
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
trolig av
inn
(
2
II)
i forsterkende betydning og
marig
;
jamfør
innful
Betydning og bruk
utspekulert, lur
Eksempel
et
innmari
spørsmål
;
han kan være så
innmari
i høy grad
;
ordentlig
(3)
,
virkelig
(2)
Eksempel
ha
innmari
uflaks
;
din innmarie tosk
brukt som
forsterkende
adverb
: veldig, svært
Eksempel
innmari god
;
innmari mye
;
være
innmari
heldig
;
gjøre
innmari
vondt
Artikkelside
gap
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
gape
og
gap
(
2
II)
Betydning og bruk
flåkjeftet
person
;
skjemtegauk
;
villstyring
;
tosk
Artikkelside
gjekk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gikkr
Betydning og bruk
narr
,
tosk
, spottefugl
avtrekker på gevær
Artikkelside
dusting
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tomsing
,
tosk
(1)
,
dust
(
2
II)
Eksempel
snakk om dustinger!
Artikkelside
dumskalle
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
dum
person
;
tosk
(1)
Eksempel
fra geni til dumskalle i løpet av en vårsesong
Artikkelside
tullball
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tosk
,
tulling
(
2
II)
Artikkelside
stor
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stórr
Betydning og bruk
motsatt
liten
;
svær, av betydelig omfang
Eksempel
en
stor
flokk, familie
;
gjøre
store
øyne
–
av forundring, redsel
og lignende
;
et
stort
hjerte
–
godt, varmt
;
et
stort
smil
–
bredt
;
de største landene i verden
;
i de større kommunene
–
temmelig store
;
en
stor
by
;
være
stor
for alderen
;
vokse seg
stor
og sterk
;
store
hus
som substantiv
:
betydelig
,
omfattende
Eksempel
gjøre noen en
stor
tjeneste
;
subst:
kjøpe inn i
stort
;
i
stor
målestokk
;
en større lekkasje
–
temmelig stor
;
stor
forskjell
;
en
stor
del av innbyggerne
;
tjene
store
penger
;
Norge har vært en
stor
eksportør av tørrfisk
;
en
stor
bedrift
viktig
,
vesentlig
bruke
store
ord
–
sterke
;
(ikke) ha
store
tanker om noe(n)
–
høye
;
med største fornøyelse
;
en
stor
glede, sorg
;
arbeide for større rettferdighet
;
i
store
trekk
;
trekke opp de
store
linjene
;
en
stor
dag
;
det
store
spørsmål er...
;
tidens
store
politiske spørsmål
som adverb
:
dominere
stort
;
glede seg
stort
over, til noe
ved angivelse av beløp, mål, vekt:
hvor
stor
ble fangsten?
huset er 104 m
2
stort
;
et beløp,
stort
kr 45 000,-
med nektelse:
han kan ikke være
stort
over 20 år
;
ikke se
stort
annet enn svarte skogen
;
ikke spise
stort
;
det var ikke (noe) større med snø
i musikk
:
som har høy (sosial) stilling
Eksempel
han er blitt en
stor
mann
berømt
,
dyktig
en av våre største skuespillere
;
det blir nok noe
stort
av henne
;
en
stor
vitenskapsmann, forfatter, idrettsmann
flott
(
4
IV)
,
fin
Eksempel
holde en
stor
middag, et
stort
selskap
;
(ikke) være
stort
vant
ikke smålig
være
stor
nok til å innrømme en feil
;
se
stort
på det
ordentlig
,
riktig
du er en
stor
tosk, en
stor
unge
full
,
hel
(
1
I)
i det
store
og hele
;
det
store
tomrom
;
den
store
kjærligheten
god
du
store
Gud, kineser, min
Faste uttrykk
store og små
voksne og barn
store oktav
oktaven over kontraoktav
være stor i kjeften
bruke sterke ord
være stor på det
være kry, overlegen
Artikkelside
skabbhals
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
egentlig
‘skabbet
person
’
eller
‘gjerrig
person
’,
særlig
etter L. Holberg
Betydning og bruk
fehode
,
tosk
Artikkelside
Nynorskordboka
59
oppslagsord
kålhovud
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
hovud
(4)
som blada av somme slag
kål
(1)
lagar
dumming, tosk
Døme
ditt kålhovud!
Artikkelside
kreatur
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
‘skapning’
Tyding og bruk
mindreverdig skapning
;
umælande tosk
Døme
det stakkars kreaturet
eldre nemning for
krøter
eller
storfe
Artikkelside
kvim
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
vims
;
tosk
Artikkelside
håk
,
håke
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hákr
‘omsynslaus person’
;
i avlydstilhøve til
hake
(
3
III)
Tyding og bruk
tosk
,
fommel
(
1
I)
lang, mager
kar
(
1
I
, 1)
Artikkelside
hån
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
Tyding og bruk
tosk
,
styving
Artikkelside
fåming
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fåme
(
1
I)
,
tosk
Artikkelside
fåne
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
få
(
1
I)
Tyding og bruk
narr
(2)
,
tosk
Døme
te seg som ein fåne
Artikkelside
annan
determinativ
demonstrativ
Vis bøying
Opphav
norrønt
annarr
,
akkusativ
annan
Tyding og bruk
ein til, enda ein, fleire av same slaget
Døme
ein
annan
gong
;
eg og ein
annan
syklist
;
både kaffi og kaker og anna godt
den eine av fleire
Døme
den eine etter den andre
;
frå ein stasjon til ein
annan
i same gruppe, men ikkje ein sjølv
;
medmenneske
Døme
ikkje vere som anna folk
;
stå som ein annan tosk
;
kjenne seg som eit anna menneske
;
skade på både seg sjølv og andre
ikkje den same
;
ulik
Døme
ein annan kveld
;
ei anna helg
;
dei venta til ein annan dag
;
på andre sida av vegen
;
dette vart andre greier
;
vente seg noko anna
;
det er ei anna sak
Faste uttrykk
alt anna enn
slett ikkje
oppgåvene var alt anna enn lette
anna enn
så nær som
anna med di
kor det no er; dessutan
av ei anna verd
utanom det vanlege
blant anna
(òg i fleirtal) noko(n) frå ei større gruppe
;
mellom anna
;
forkorta
bl.a.
blant anna kan skulen ha misforstått regelen
;
her møtte fleire personar, blant andre ordføraren
ein eller annan
noko eller nokon
;
ein viss
;
einkvan
på ein eller annan måte
;
i sentrum av ein eller annan by
;
der inne stod ein eller annan
;
på eit eller anna vis
ein og annan
nokre (få)
frå ende til annan
frå byrjing til slutt
;
alt saman
det var tull frå ende til annan
frå tid til anna
av og til
mellom anna
forutan, ved sida av
;
blant anna
;
forkorta
m.a.
og anna
(òg i fleirtal) og noko eller nokon frå ei større gruppe
ord for anna
ordrett
Artikkelside
grauthovud
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
nedsetjande: person som ikkje kan tenkje klart
;
tosk
Artikkelside
gap
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
gape
og
gap
(
2
II)
Tyding og bruk
flåkjefta
person
;
skjemtegauk
;
villstyring
;
tosk
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100