Artikkelside

Bokmålsordboka

dust 2

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en dust	dusten	duster	dustene

Opphav

beslektet med dust (; jamfør dustete

Betydning og bruk

tufs (, 2), tosk, tomsing

Eksempel

oppføre seg som en dust