Bokmålsordboka
dumming
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en dumming | dummingen | dumminger | dummingene |
Betydning og bruk
person med liten forstand;
Eksempel
- hun er så visst ingen dumming
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en dumming | dummingen | dumminger | dummingene |