Nynorskordboka
håk, håke 1
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein håk | håken | håkar | håkane |
| ein håke | |||
Opphav
norrønt hákr ‘omsynslaus person’; i avlydstilhøve til hake (3Tyding og bruk
- lang, mager kar (1, 1)