Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
38 treff
Bokmålsordboka
21
oppslagsord
kampgny
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
larm fra
kamp
(
1
I
, 1)
Artikkelside
gny
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gnýr
;
beslektet
med
gnu
(
2
II)
Betydning og bruk
støy
,
larm
,
ståk
;
bråk fra folkemengde
Eksempel
høre gnyet fra krigshandlingene
som etterledd i ord som
kampgny
våpengny
intenst mas
;
oppstyr
Eksempel
regjeringskriser med støy og gny
knyst
;
ymt
Eksempel
jeg vil ikke høre et
gny
Artikkelside
havbrus
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
brus
(
2
II
, 2)
eller
larm av bølger som bryter mot land
Artikkelside
ørenslyd
substantiv
hankjønn
Opphav
av
øren
gammel
flertallsform av
III øre
Betydning og bruk
mulighet til å høre
eller
bli hørt i larm
Eksempel
det er ikke
ørenslyd
å få
eller
ørens lyd
–
jamfør
øre
(
3
III
, 3)
Artikkelside
våpenlarm
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
larm av våpen
Artikkelside
uro
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bevegelse
,
liv
,
fart
Eksempel
være i
uro
bråk
(
2
II)
,
larm
,
leven
Eksempel
lage
uro
i klassen
gjæring
,
misnøye
,
nervøsitet
Eksempel
en tid full av politisk
uro
;
indre
uro
i landet
mild
verk
(
1
I)
Eksempel
kjenne
uro
i leggmusklene etter løpet
spenning
(
1
I)
,
nervøsitet
kjenne en indre
uro
i seg
svingende del i
urverk
lett dekorasjonsgjenstand som beveger seg med luftdraget
Artikkelside
turbulent
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
av
turbare
‘sette i uro’, av
turba
‘larm’
Betydning og bruk
om væske
eller
gass i bevegelse: voldsom, uregelmessig
;
motsatt
laminær
i overført betydning
:
urolig
,
stormfull
Eksempel
landet har vært igjennom en
turbulent
periode
Artikkelside
tummel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
urolig (menneske)mengde
Eksempel
de kom fra hverandre i
tummelen
larm
,
røre
(
2
II)
,
ståhei
Eksempel
få vondt i hodet av all
tummelen
Artikkelside
ståk
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
ståke
Betydning og bruk
bråk
(
2
II)
, oppstyr
Eksempel
ståk
og larm
Artikkelside
stillferdig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
uten larm,
bråk
(
2
II)
Eksempel
komme
stillferdig
inn i rommet
;
det hele gikk
stillferdig
og fint for seg
beskjeden
,
tilbakeholden
Eksempel
en
stillferdig
og fredsommelig mann
Artikkelside
Nynorskordboka
17
oppslagsord
ståk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
ståke
Tyding og bruk
bråk
(
2
II)
,
larm
,
ulyd
Døme
ståk og larm
annsemd
,
kav
(
2
II)
,
oppstyr
Døme
ståk og styr
Artikkelside
støy
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
støye
Tyding og bruk
uynskt lyd, bråk, larm
;
spetakkel
Døme
vere plaga av støy frå trafikken
;
lage støy
;
støy og spetakkel
Artikkelside
still
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
stall
;
same opphav som
stille
(
3
III)
Tyding og bruk
som er i ro
;
kvilande,
roleg
Døme
sitje stiv og still
;
fjorden låg stavande still
–
blikstill
;
no står det heilt stilt for meg
–
no greier eg ikkje å tenkje klart, å kome på det
i
superlativ
:
stillaste vatnet har djupaste grunnen
–
den som seier lite, kan ofte vere den mest djuptenkte el. ha mykje løynt i seg
utan bråk, larm, uro
;
lydlaus
Døme
elva rann still
el.
stilt
;
ein still og fredeleg stad
;
gå stilt i trappa
;
det var heilt stilt i huset
blyg
han er så still og smålåten
tagal
ho er så still og alvorleg
;
teie still
el.
stilt
–
slutte å snakke
;
still bøn
Faste uttrykk
den stille veka
veka frå palmesøndag til og med påskeaftan (da musikk og andre gledesteikn var borte frå gudstenesta i eldre tid)
gå stilt i dørene
fare varsamt fram
i det stille
i løynd
still mobilisering
mobilisering utan offentleg kunngjering
Artikkelside
rummel
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bulder, rammel, hol larm, spetakkel
Artikkelside
glam
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
glam
(
m
)
Tyding og bruk
bulder
,
larm
Døme
glamet frå fossen
gøying
;
jamfør
hundeglam
høg og gjennomtrengjande tale
eller
lått
Artikkelside
døyve
døyva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
deyfa
‘gjere dauv’
Tyding og bruk
gjere svakare, mildare eller mindre
;
svekkje
,
dempe
(1)
,
lindre
Døme
døyve gråten
;
døyve tørsten
;
døyve samvitet
;
døyve lukta frå grisehuset
;
få morfin for å døyve smertene
;
dei døyvde flammene med hageslangen
brukt som adjektiv
høyre ein døyvd smell
;
døyvande larm
;
døyvande brennevin
gjere ukvass
Døme
døyve egga
setje til veggs
;
tukte
;
roe ned
Døme
ingen greidde å
døyve
henne
mjuke opp og reie til (garn) i damp
eller
varmt vatn
Faste uttrykk
døyve ned
dempe
døyve ned larmen
Artikkelside
bulder
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
buldre
(
1
I)
Tyding og bruk
sterk hol og rullande lyd
;
bråk
(
2
II
, 1)
,
larm
Døme
kome med bulder og brak
;
bulderet frå bårebrotet
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100