Bokmålsordboka
tummel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tummel | tummelen | tumler | tumlene |
Betydning og bruk
- urolig menneskemengde
Eksempel
- de kom fra hverandre i tummelen
- larm, røre, ståhei
Eksempel
- få vondt i hodet av all tummelen