Avansert søk

16 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

Æ, æ

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bokstaven og språklyden æ

air

substantiv hankjønn

Uttale

æˊr

Opphav

gjennom fransk air ‘luft; utseende, vesen’, fra gresk aer ‘luft’; beslektet med arie

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en air av gammel storhet
  2. rolig, melodiøs suitesats i barokkmusikk;
    jamfør suite (2)

ære 2

verb

Opphav

norrønt æra; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. vise stor respekt eller anerkjennelse, hedre, beære
    Eksempel
    • han æret gjesten ved å holde en stor middag for henne;
    • æres den som æres børla den som fortjener det, få anerkjennelse
  2. tilbe, dyrke, vise ærefrykt
    Eksempel
    • elske og ære Herren
  3. som adjektiv i perfektum partisipp i tiltale: Æ-de forsamling!

æ

interjeksjon

Betydning og bruk

oftest i erting:
Eksempel
  • æ bæ!
  • æ da, bæ da!

vokal 1

substantiv hankjønn

Opphav

latin substantivering av vocalis (littera) ‘klangfull (bokstav)’, av vox ‘stemme’

Betydning og bruk

stemt språklyd som en lager med artikulasjonsorganene når en lar luft strømme mer eller mindre fritt ut gjennom munnen, selvlyd;
motsatt konsonant
Eksempel
  • halvvokal;
  • vokalene våre er a, e, i, o, u, y, æ, ø og å;
  • lave, høye vokaler;
  • korte, lange vokaler

sammenskrevet

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • et sammenskrevet ord;
  • ‘æ’ er egentlig sammenskrevet ‘a’ og ‘e’

edru

adjektiv

Opphav

førsteleddet av norrønt æ ‘alltid’; etterleddet beslektet med drøy

Betydning og bruk

ikke påvirket av alkohol
Eksempel
  • er han edru?
  • bli edru igjen;
  • være klinkende edru;
  • i edru tilstand

C 1, c 1

substantiv hankjønn

Uttale

se

Betydning og bruk

  1. uttales som s foran i, y, æ, ø og med få unntak foran e og som k foran a, o, u og foran konsonant, unntatt h
    Eksempel
    • liten c;
    • stor C;
    • C er tredje bokstaven i alfabetet
  2. (note (2, 1) for) første tone (1, 1) i C-durskalaen;
    jamfør C-dur og c-moll
    Eksempel
    • lav c;
    • høy c;
    • trestrøken c
  3. merke på at noe kommer som nummer tre
    Eksempel
    • oppgang C;
    • del C
  4. tredje beste karakter (4) ved høyskoler og universiteter (på en skala fra A til F)
    Eksempel
    • han fikk karakteren C

airedaleterrier

substantiv hankjønn

Uttale

æˊrdeiltærier

Opphav

etter navnet på dalen Airedale i Nord-England

Betydning og bruk

stor, rustrød terrier med svart eller grålig sal (2, 3)

Nynorskordboka 7 oppslagsord

æ 1, Æ

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

vokallyden og bokstavteiknet æ
Døme
  • stor Æ;
  • liten æ

airedaleterrier

substantiv hankjønn

Uttale

æˊrdeiltærier

Opphav

etter namnet på dalen Airedale i Nord-England

Tyding og bruk

stor, rustraud terrier med svart eller gråvoren sal (2, 4)

æ 2

interjeksjon

Tyding og bruk

oftast i erting
Døme
  • æ bæ!

vokal 1

substantiv hankjønn

Opphav

latin substantivering av vocalis (littera) ‘klangfull (bokstav)’ av vox ‘røyst’

Tyding og bruk

stemd språklyd som ein lagar med artikulasjonsorgana når ein lèt luft strøyme meir eller mindre fritt ut gjennom munnen;
sjølvlyd, motsett konsonant
Døme
  • halvvokal;
  • vokalane våre er a, e, i, o, u, y, æ, ø og å;
  • låge, høge vokalar;
  • korte, lange vokalar

edru

adjektiv

Opphav

førsteleddet av norrønt æ ‘alltid’; etterleddet samanheng med dryg

Tyding og bruk

ikkje påverka av alkohol
Døme
  • bli edru att;
  • i edru tilstand

C 1, c 1

substantiv hankjønn

Uttale

se

Tyding og bruk

  1. uttala som s føre i, y, æ, ø og med få unntak føre e, som k føre a, o og u og føre konsonant, unnateke h
    Døme
    • liten c;
    • stor C;
    • C er tredje bokstaven i alfabetet
  2. (note (2, 1) for) første tone (2, 1) i C-durskalaen;
    jamfør C-dur og c-moll
    Døme
    • høg c;
    • låg c;
    • trestroken c
  3. merke på at noko kjem som nummer tre
    Døme
    • oppgang C;
    • del C
  4. tredje beste karakter (4) ved høgskular og universitet (på ein skal frå A til F)
    Døme
    • han fekk karakteren C

air

substantiv hankjønn

Uttale

æˊr

Opphav

gjennom fransk air ‘luft; utsjånad, vesen’, frå gresk aer ‘luft’; samanheng med arie

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein air av intellektualitet
  2. roleg melodiøs suitesats i barokkmusikk;
    jamfør suite