Artikkelside

Bokmålsordboka

konsonant

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en konsonantkonsonantenkonsonanterkonsonantene

Opphav

fra latin , av consonare ‘klinge sammen’

Betydning og bruk

språklyd som dannes ved at luftstrømmen i munnhulen stoppes eller hindres;
til forskjell fra vokal (1
Eksempel
  • stemte og ustemte konsonanter;
  • vokaler og konsonanter