Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
122 treff

Bokmålsordboka 61 oppslagsord

varm

adjektiv

Opphav

norrønt varmr

Betydning og bruk

  1. som gir varme;
    som har høy temperatur
    Eksempel
    • varmt og kaldt vann;
    • rykende varm suppe;
    • servere noe varmt til aftens;
    • ovnen var gloende varm;
    • maskinen gikk (seg) varm – ble overopphetet;
    • varmt i været;
    • reise til varme land – reise til Syden;
    • være svett og varm;
    • en varm genser
    • i overført betydning:
      • rødt og gult er varme farger;
      • holde en sak varm – holde interessen for en sak levende;
      • smi mens jernet er varmt – se smi
    • i overført betydning: et ømtålig spørsmål
  2. Eksempel
    • gå varmt for seg;
    • fienden fikk en varm mottakelse
  3. Eksempel
    • en varm takk;
    • et varmt smil;
    • varme øyne, ord;
    • en varm kvinne – omsorgsfull; lidenskapelig

Faste uttrykk

  • bli varm i trøya
    bli vant, kjent med forholdene
  • bli varm om hjertet
    bli svært glad, rørt
  • en varm potet
    (etter engelsk hot potato) sak som vanskelig å håndtere
Artikkelside

brennende

adjektiv

Opphav

av brenne (1

Betydning og bruk

  1. som brenner
    Eksempel
    • et brennende hus;
    • et brennende stearinlys;
    • beskytte seg mot den brennende sola
    • brukt som adverb:
      • brennende varmt vann;
      • med brennende het panne
  2. preget av sterke følelser;
    glødende;
    intens
    Eksempel
    • brennende hat;
    • brennende engasjement;
    • brennende interesse;
    • ha et brennende ønske om å hjelpe;
    • hun har et brennende hjerte for bydelen sin
    • brukt som adverb:
      • være brennende engasjert;
      • hun var brennende opptatt av miljøvern
  3. svært viktig;
    maktpåliggende, presserende
    Eksempel
    • et brennende spørsmål;
    • diskutere brennende saker
    • brukt som adverb:
      • et brennende aktuelt tema
  4. brukt forsterkende: svært stor, sterk
    Eksempel
    • i en brennende fart
    • brukt som adverb: svært, veldig;
      jamfør brenn- (2)
      • brennende fort
Artikkelside

oppmyking, oppmjuking, oppmykning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å gjøre mykere eller mindre stiv
    Eksempel
    • et varmt bad kan gi en oppmyking av såre muskler
  2. det å gjøre mindre streng;
    tillempning
    Eksempel
    • en oppmyking av nåværende regler er nødvendig
Artikkelside

os 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt spánósa ‘nygjort’, opprinnelig ‘som lukter av spon’

Betydning og bruk

  1. ubehagelig dunst;
    damp fra noe som blir stekt, eller som er varmt eller kokende
    Eksempel
    • osen fra kjøkkenet forpestet hele huset
      • som etterledd i ord som
      • matos
  2. sotaktig røyk fra lampe, lys eller lignende
      • som etterledd i ord som
      • kullos
Artikkelside

for 5

preposisjon

Opphav

norrønt fyr, fyrir; jamfør fore (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • stå for tur;
    • ha for hånden;
    • holde for nese;
    • ligge for døden;
    • for bordenden;
    • bind for øynene;
    • møte for retten;
    • suse for ørene;
    • det svartnet for øynene
    • brukt som adverb:
      • se seg for;
      • ta seg for
  2. med utgangspunkt i, i forhold til
    Eksempel
    • øst for elva;
    • sør for Stad;
    • til side for målet;
    • til venstre for bokhylla
  3. til støtte, gagn for
    Eksempel
    • stemme for noe;
    • streve for noe;
    • til forsvar for freden;
    • svare for seg;
    • for eller imot EU;
    • leve og ånde for naturvern;
    • kan du vaske den for meg?
    • jeg har ryddet for deg
  4. med hensyn til, når det gjelder
    Eksempel
    • godt for helsa;
    • mat for mons;
    • det er noe for oss;
    • bilen gikk tom for bensin;
    • med fare for livet;
    • hurra for 17. mai!
    • ord for dagen;
    • passe seg for ulven;
    • dette ble vanskelig for meg;
    • det gjelder for alle
  5. med formål om
    Eksempel
    • legge seg for å hvile;
    • dra hjem for å spise;
    • delta for å vinne;
    • dra til hytta for å stå på ski;
    • gå på skolen for å lære;
    • kjøpe kake for å feire;
    • ringe for å spørre om råd;
    • for sikkerhets skyld
  6. på grunn av
    Eksempel
    • være kjent for musikken sin;
    • bli straffet for noe;
    • bli lei seg for noe;
    • for din skyld;
    • hva gråter du for?
  7. som er beregnet på, tiltenkt
    Eksempel
    • filosofi for viderekomne;
    • politikk for folk flest;
    • mat for vanlige folk;
    • løsninger for en annen tid
  8. sett ut fra, i relasjon til;
    med tanke på
    Eksempel
    • være klok for alderen;
    • det er varmt for årstiden
  9. ved tildeling av egenskap eller identitet;
    Eksempel
    • ta for god fisk;
    • gi seg ut for;
    • ha for vane;
    • si for spøk;
    • for eksempel;
    • nå mener jeg det for alvor
  10. i uttrykk for måte eller redskap
    Eksempel
    • falle for sverd;
    • gå for full maskin;
    • sove for åpent vindu;
    • sydd for hånd
  11. i uttrykk for tid
    Eksempel
    • nå for tiden;
    • han er ansatt for to år;
    • for fire år siden;
    • venner for livet
  12. i uttrykk rekkefølge:
    Eksempel
    • for det første;
    • for fjerde gang;
    • ord for ord;
    • skritt for skritt
  13. i uttrykk for pris, vederlag;
    Eksempel
    • få 100 kr for umaken;
    • ikke for noen pris;
    • det var billig for en genser;
    • ikke for alt i verden
  14. mest i faste uttrykk: i stedet for
    Eksempel
    • steiner for brød;
    • få syn for sagn;
    • øye for øye, tann for tann;
    • én gang for alle;
    • la nåde gå for rett;
    • rette baker for smed
  15. i utrop:
    Eksempel
    • for et vær!
    • for en fin sang!
    • nå kommer du her, for pokker!
    • for svarte svingende!
  16. brukt som adverb: altfor (1), i overkant
    Eksempel
    • kjøpe for mye mat;
    • nå går det for vidt;
    • holde seg for god til;
    • det er for dumt!
    • sove for lenge;
    • nå er det for seint;
    • det blir for langt å sykle

Faste uttrykk

  • for det om
    fordi om, selv om
    • jeg kan vel gå for det om du blir hjemme?
  • for det
Artikkelside

parkas

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk parka; fra russisk

Betydning og bruk

varmt, fôret ytterplagg med hette
Artikkelside

bad

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt bað

Betydning og bruk

  1. det å bade
    Eksempel
    • ta seg et bad;
    • et ufrivillig bad
  2. væske som en bader noe i
    Eksempel
    • varmt bad;
    • elektrolytisk bad
  3. Eksempel
    • leiligheten har nyoppusset bad;
    • være på badet
  4. Eksempel
    • ta en kur ved et bad;
    • et offentlig bad
  5. i overført betydning: stor mengde, ansamling
    Eksempel
    • et bad av lys;
    • den lå i et bad av fløte og ost
Artikkelside

kule 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt kúla ‘kul, hevelse’

Betydning og bruk

  1. rund utvekst på tre
  2. Eksempel
    • en hard kule
  3. Eksempel
    • hele kula
  4. omgang i spill
    Eksempel
    • en kule poker

Faste uttrykk

  • gå en kule varmt
    bli en opphetet situasjon;
    komme til en konfrontasjon med høy temperatur
    • når det ble for mye stress, kunne det gå en kule varmt
Artikkelside

gå en kule varmt

Betydning og bruk

bli en opphetet situasjon;
komme til en konfrontasjon med høy temperatur;
Se: kule
Eksempel
  • når det ble for mye stress, kunne det gå en kule varmt
Artikkelside

meske

verb

Opphav

av lavtysk meschen

Betydning og bruk

røre knust malt ut i varmt vann under ølbrygging for å omdanne stivelsen i maltet til sukker som så kan gjære

Faste uttrykk

  • meske seg
    godgjøre seg;
    fråtse
    • meske seg med kaker og søtsaker
Artikkelside

Nynorskordboka 61 oppslagsord

varm

adjektiv

Opphav

norrønt varmr

Tyding og bruk

  1. som har høg temperatur;
    som gjev varme;
    Døme
    • varmt og kaldt vatn;
    • rykande varm suppe;
    • servere litt varmt til kvelds;
    • omnen var gloande varm;
    • maskinen gjekk (seg) varm;
    • varmt i veret;
    • reise til varme land – reise til sudlanda;
    • vere sveitt og varm;
    • ein varm genser
    • i overført tyding:
      • rekke å bli varm i trøya – rekke å bli kjend med tilhøva;
      • halde ei sak varm – halde interessa levande for ei sak;
      • smi medan jernet er varmt – sjå smi (1)
  2. Døme
    • gå varmt føre seg;
    • fienden fekk ei varm mottaking
  3. hjarteleg, kjenslefylt
    Døme
    • ein varm smil;
    • varme auge, ord;
    • bli varm om hjartet;
    • ei varm røyst;
    • ei varm kvinne – varmhjarta, lidenskapeleg

Faste uttrykk

  • varme fargar
    fargar som inneheld (mest) raudt eller gult
Artikkelside

os 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt spánósa ‘nygjord’, opphavleg ‘som luktar av spon’

Tyding og bruk

  1. ubehageleg dunst;
    damp frå noko som blir steikt, eller som er varmt eller kokande
    Døme
    • os frå kjøkenet
      • som etterledd i ord som
      • matos
  2. tett og kvelande røyk frå lampar, lys eller liknande
      • som etterledd i ord som
      • kolos
Artikkelside

vêr 2, ver 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt veðr

Tyding og bruk

  1. tilstand i atmosfæren med omsyn til nedbør, temperatur, vind og skydekke
    Døme
    • godt, ustadig, stygt vêr;
    • det er kaldt, varmt i vêret
  2. (høgare) luft(lag)
    Døme
    • stige til vêrs;
    • hendene i vêret!
    • jenta har skote i vêret – har vakse snøgt;
    • i hytt og vêr – sjå hytt (1
  3. sterk vind (og nedbør)
    Døme
    • vêret stod på frå havet;
    • gå, sigle mot vêret
      • det følgjer eit friskt vêr med henne
  4. Døme
    • dra vêret;
    • ta etter vêret;
    • dette utstyret kan ta vêret frå nokon kvar
  5. Døme
    • hunden hadde vêret av ein bjørn

Faste uttrykk

  • be om godt vêr
    freiste å oppna godvilje, nåde
  • få vêret av
    òg overf: få greie på, nyss om noko (løynleg)
  • gå i vêret
    stige sterkt
    • prisane gjekk i vêret
  • i hardt vêr
    i vanskar på grunn av press, åtak eller liknande
  • liggje på vêret
    liggje mest stille mot vinden
    • båten låg på vêret
  • snakke om vêr og vind
    snakke om laust og fast
Artikkelside

bad

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt bað

Tyding og bruk

  1. det å bade;
    Døme
    • ta seg eit bad;
    • eit ufrivilleg bad
  2. væske ein badar noko i
    Døme
    • elektrolytisk bad;
    • varmt bad
  3. Døme
    • huset har nyoppussa bad;
    • vere på badet
  4. Døme
    • ta ein kur ved eit bad;
    • eit offentleg bad
  5. i overført tyding: stor mengd, opphoping av noko
    Døme
    • eit bad av lys;
    • steika låg i eit bad av fløte og ost
Artikkelside

gå ei kule varmt

Tyding og bruk

bli ein oppheta situasjon;
kome til ein konfrontasjon med høg temperatur;
Sjå: kule
Døme
  • når det vart for mykje stress, kunne det gå ei kule varmt
Artikkelside

kule 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kúla ‘kul, hevelse’

Tyding og bruk

  1. rund utvekst på tre
  2. Døme
    • ei hard kule
  3. Døme
    • heile kula
  4. omgang i spel
    Døme
    • ei kule poker
  5. varp, storfangst
    Døme
    • ei heil kule

Faste uttrykk

  • gå ei kule varmt
    bli ein oppheta situasjon;
    kome til ein konfrontasjon med høg temperatur
    • når det vart for mykje stress, kunne det gå ei kule varmt
Artikkelside

meiske, meske

meiska, meska

verb

Opphav

av lågtysk meschen

Tyding og bruk

røre knust malt ut i varmt vatn under ølbrygging for å lage stivet i maltet om til sukker som så kan gjære

Faste uttrykk

  • meiske seg
    gjere seg til gode;
    fråtse
    • meiske seg med godsaker
Artikkelside

løyse seg

Tyding og bruk

Sjå: løyse
  1. om stoff: blande seg med eit anna stoff, særlig ei væske, slik at blandinga blir einsarta
    Døme
    • sukkeret løyser seg i varmt vatn
  2. om konflikt, problem eller liknande: bli fjerna eller gå i orden
    Døme
    • problemet løyste seg sjølv
Artikkelside

løyse

løysa

verb

Opphav

norrønt leysa, av lauss ‘løs’

Tyding og bruk

  1. gjere laus frå eit feste
    Døme
    • løyse ein båt;
    • løyse kyrne
  2. gjere fri frå skyldnad, tvang eller liknande
    Døme
    • løyse nokon ut av ein vanskeleg situasjon
  3. gjere lausare eller romslegare;
    opne
    Døme
    • løyse ein knute;
    • han løyste på snippen;
    • ho løyser grepet
  4. gje fritt løp;
    fyre av
    Døme
    • løyse eld;
    • dei løyste skot
  5. blande eit stoff i væske så det dannar seg ei einsarta blanding;
    Døme
    • løyse ein tablett i vatn
  6. finne svar eller forklaring på
    Døme
    • løyse ei gåte;
    • løyse kryssord;
    • ho løyser likninga;
    • dei løyste oppgåva
  7. greie opp i;
    ordne
    Døme
    • dei løyste problemet
  8. skaffe seg ved å betale for;
    kjøpe
    Døme
    • løyse billett;
    • krevje at hobbyfiskarar løyser fiskekort

Faste uttrykk

  • løyse av
    kome i staden for;
    ta over etter;
    avløyse (1)
    • dagskiftet løyser av nattskiftet klokka sju
  • løyse inn
    betale for å få att eit verdipapir, eit pant eller liknande
    • løyse inn ein veksel;
    • løyse inn klokka hos pantelånaren
  • løyse opp
    • få eitt stoff til å blande seg med eit anna stoff, særlig ei væske, slik at blandinga blir einsarta
      • løyse opp salt i vatn
    • få til å dele seg opp i mindre einingar
      • politiet løyste opp demonstrasjonen
    • få til å bli mindre stiv, stram, spend eller liknande;
      gjere meir fleksibel
      • løyse opp stive kroppar;
      • ho er flink til å løyse opp stemninga
  • løyse seg opp
    • om stoff: blande seg med eit anna stoff, særlig ei væske, slik at blandinga blir einsarta
      • sukkeret løyste seg opp
    • smuldre opp;
      bli borte
      • skodda løyste seg opp;
      • køen har løyst seg opp
  • løyse seg
    • om stoff: blande seg med eit anna stoff, særlig ei væske, slik at blandinga blir einsarta
      • sukkeret løyser seg i varmt vatn
    • om konflikt, problem eller liknande: bli fjerna eller gå i orden
      • problemet løyste seg sjølv
  • løyse ut
    • betale ut ein medeigar for å ta over parten hans
      • ho løyste ut syskena etter at faren døydde
    • setje i gang;
      utløyse (2)
      • løyse ut eit skred;
      • innbrotet løyste ut alarmen
    • la kome til uttrykk;
      forløyse (2, 2)
      • løyse ut evnene sine
Artikkelside

mild

adjektiv

Opphav

norrønt mildr

Tyding og bruk

  1. som ikkje er skarp eller sterk i smak, lukt eller oppleving;
    behageleg;
    Døme
    • suppa er mild og rund i smaken;
    • ei såpe med mild lukt;
    • eit mildt vaskemiddel;
    • eit mildt lys
  2. med moderat kraft eller intensitet;
    Døme
    • symptoma var milde;
    • tablettane gjev berre milde biverknader
    • brukt som adverb
      • dette var overraskande, for å seie det mildt;
      • du ser mildt sagt trøytt ut
  3. godlynt, venleg, varsam
    Døme
    • vere mild i blikket;
    • han snakka med mild stemme
  4. skånsam, overberande, ikkje streng
    Døme
    • ein mild dom;
    • ho styrte med mild, men bestemt hand
  5. om vêr, klima: som ikkje er kaldt, men heller ikkje særleg varmt
    Døme
    • mildt vêr;
    • ein mild vind
  6. brukt i utrop
    Døme
    • du milde himmel!
    • milde moses!
    • milde måne!
  7. gjevmild, rundhanda, raus (2, 1)
    Døme
    • donasjon frå ei mild stifting

Faste uttrykk

  • milde gåver
    rause gåver (til velgjerdsføremål)
    • vere avhengig av milde gåver frå private
Artikkelside
Side 1 av 7