Nynorskordboka
meiske, meske
meiska, meska
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å meiskaå meiske | meiskar | meiska | har meiska | meisk!meiska!meiske! |
| å meskaå meske | meskar | meska | har meska | mesk!meska!meske! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| meiska + substantiv | meiska + substantiv | den/det meiska + substantiv | meiska + substantiv | meiskande |
| meska + substantiv | meska + substantiv | den/det meska + substantiv | meska + substantiv | meskande |
Opphav
av lågtysk meschenTyding og bruk
røre knust malt ut i varmt vatn under ølbrygging for å lage stivet i maltet om til sukker som så kan gjære
Faste uttrykk
- meiske seggjere seg til gode;
fråtse- meiske seg med godsaker