Avansert søk

19 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

ting 1

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som ting (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sette tingene på plassfå orden, klarhet i sakene;
    • jeg må snakke med deg om en ting
    • forhold
      • tingenes tilstand, natur;
      • visse ting tyder på at han er skyldig
    • fag, yrke (2, 1)
      • hun kan sine ting
    • i forbindelse med ubestemt pronomen:
      • det er tingen!løsningen, nettopp det vi trenger;
      • alle gode ting er tretredje gangen vil det lykkes;
      • jeg forstår ingen (verdens) ting
  2. Eksempel
    • gi barna ting i stedet for omsorg
    • jus: fast eiendom og løsøre
    • i filosofi: det som eksisterer selvstendig, uavhengig av vår erkjennelse

Faste uttrykk

  • tingen i seg selv
    (etter I. Kant, på tysk das Ding an sich) virkeligheten uavhengig av menneskelig erkjennelse

klave 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt klafi

Betydning og bruk

  1. bøyle til å sette rundt halsen på dyr
  2. halsbøyle av sølv eller lignende, brukt som smykke eller til å henge smykke i
  3. redskap til å måle diameteren på et tre med
    Eksempel
    • tømmerklave

Faste uttrykk

  • har en klave, får en ku
    har en tilbehøret, får en nok selve tingen også

har en klave, får en ku

Betydning og bruk

har en tilbehøret, får en nok selve tingen også;
Se: klave

hjemmelsmann, heimelsmann

substantiv hankjønn

Opphav

av hjemmel

Betydning og bruk

  1. person som selger eller overdrar noe, og som er ansvarlig for at kjøperen eller mottakeren får tingen eller rettigheten med hjemmel (1)
  2. person som en har en opplysning fra;

fenomen

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk av phainesthai ‘vise seg’

Betydning og bruk

  1. det som oppfattes av sansene, i motsetning til ‘tingen i seg selv’, foreteelse
    Eksempel
    • som fenomen betraktet;
    • et universelt fenomen;
    • nordlys er et vanlig fenomen i Nord-Norge;
    • fenomenenes verden
  2. noe merkelig og ualminnelig
    Eksempel
    • hun er et fenomen til å strikkeoppsiktsvekkende dyktig;
    • fenomenet hildring

Nynorskordboka 14 oppslagsord

ting 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som ting (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • i mange, somme, visse ting;
    • eg må snakke med deg om ein ting
    • noko (kunnskap, dugleik) som høyrer med til eit arbeid eller fag
      • ho kan sine ting;
      • setje tinga på plassfå orden, klare opp;
      • alle gode ting er tretredje gongen vil det lykkast;
      • det er tingen!løysinga, nett det som trengst
  2. noko (livlaust) som finst;
    Døme
    • gje barna ting i staden for omsorg;
    • berre ein daud ting;
    • ha vakre ting rundt seg
  3. i jus: fast eigedom og lausøyre
  4. i filosofi: det som eksisterer sjølvstendig, uavhengig av det vi erkjenner
  5. Døme
    • utføre store ting;
    • dei venta seg store ting av han;
    • oppleve fæle ting;
    • det gjekk føre seg merkelege ting
  6. omstende, moment ved sak, tilstand og liknande
    Døme
    • det er ein god ting ved han at han er arbeidsglad;
    • på mange ting var det lett å merke at noko var gale
    • noko som blir opplyst eller som blir ynskt opplyst
      • sei meg ein ting: Kvar var du i går?
    • einskild del av prestasjon, arbeid og liknande
      • det var mange ting å gle seg over i framføringa
    • utveg, alternativ (1
      • her er berre to ting å velje mellom
    • årsak, grunn (1
      • han blir rasande for den minste ting
    • brukt i uttrykk for å klassifisere fenomen, omgrep og liknande i ein viss kategori:
      • jordiske ting
    • brukt i uttrykk for vurdering, karakteristikk av forhold, fenomen og liknande:
      • dette var da ein sørgjeleg ting!
    • brukt saman med adjektiv for å uttrykkje overveldande omfang eller grad:
      • det var store ting som han tok på veg
    • med attributivt pronomen:
      • alle tingallting;
      • ingen tingingenting

Faste uttrykk

  • ikkje den ting
    ikkje noko
  • tingen i seg sjølv
    (etter tysk das Ding an sich (Kant))

luminescens

substantiv hankjønn

Uttale

luminessenˊs

Opphav

frå latin; jamfør lumen

Tyding og bruk

lysutvikling som ikkje kjem av høg temperatur i den tingen som lyser, til dømes fluorescens og fosforescens

har ein klave, får ein ku

Tyding og bruk

har ein det som høyrer til, får ein nok sjølve tingen også;
Sjå: klave

klave 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt klafi

Tyding og bruk

  1. bøyel til å ha om halsen på dyr
  2. halsbøyle av metall nytta som smykke eller til å hengje smykke i
  3. reiskap til å måle diameteren på tre eller stokkar
  4. stø (2 av to krosslagde stenger

Faste uttrykk

  • har ein klave, får ein ku
    har ein det som høyrer til, får ein nok sjølve tingen også

heimelsmann

substantiv hankjønn

Opphav

av heimel (1

Tyding og bruk

  1. person som ved sal eller overføring av ein ting eller rett har ansvar for at kjøpar eller mottakar får heimel (1, 1) på tingen eller retten
  2. person som er kjelde for ei opplysning;

utsjånad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det som kan sjåast av noko;
ytre form eller tilstand;
ytre (ofte særleg om ansikt)
Døme
  • utsjånaden på tingen;
  • ha fin utsjånad;
  • dei er like av el. i utsjånad;
  • ha utsjånaden mot seg (el. med seg)sjå lite (el. mykje) pen el. tillitvekkjande ut;
  • døm ikkje etter utsjånaden!

ukjøp

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

uheldig, dyrt kjøp
Døme
  • det var ukjøp på den tingenden tingen var altfor dyr

tamp

substantiv hankjønn

Opphav

lågtysk

Tyding og bruk

  1. ende av tau (eller kjetting)
    Døme
    • halde i tampen
  2. juling, slag (av ein tauende)
    Døme
    • få, gje tamp
  3. Døme
    • på tampen av året
    • i uttrykk:
      • tampen brenn!utrop til den som leitar i ein gøymeleik når han nærmar seg tingen som er gøymd; utrop til nokon som nærmar seg løysinga i ein gjetteleik, på ei gåte og liknande
  4. rå, grov kar
    Døme
    • råtamp
  5. lang, samanhengande stripe som minner om tamp (1)

synsline, synslinje

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

rett linje frå auget til den tingen det ser på

sakleg

adjektiv

Tyding og bruk

som held seg til saka, sjølve emnet, tingen;
Døme
  • saklege grunnar krev ei endring;
  • eit sakleg ordskifte;
  • vere nøktern og sakleg