Avansert søk

106 treff

Bokmålsordboka 44 oppslagsord

stripe 2

verb

Betydning og bruk

lage striper

stripe 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

beslektet med norrønt strípaðr, stripóttr, stríprendr ‘stripet’ og strip nøytrum ‘stripet tøy’

Betydning og bruk

  1. smalt belte, bånd som skiller seg ut i farge eller mønster
    Eksempel
    • en genser med blå striper;
    • båten laget en stripe i vannet;
    • en stripe blå himmel
  2. Eksempel
    • eiendommen var bare en smal stripe langs stranda
    • rullebane for fly
      • flystripe, landingsstripe

brunnakke

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

mellomstor and i andefamilien med rødbrun fjærdrakt der hannen har en bred, guloransje stripe i pannen;
Anas penelope

rand 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt rǫnd

Betydning og bruk

  1. linje som avgrenser noe;
    Eksempel
    • langs randen av fjellet
  2. Eksempel
    • en bukse med røde render
  3. Eksempel
    • ski med render i

Faste uttrykk

  • på randen av
    like ved, nær på
    • være på randen av et sammenbrudd
  • til randen
    • til den øvre kanten (av et beger eller en annen beholder)
      • fylle glasset til randen
    • helt full
      • gatene er fylt til randen med turister

regnbueørret, regnbueaure, regnbogeørret, regnbogeaure

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

amerikansk ørretart med en fiolett stripe langs siden;
Oncorhynchus mykiss

isskuring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det at breis skurer mot underlaget
  2. stripe, merke etter isskuring (1)

linje

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom tysk, fra latin linea, av linum ‘lin’, opprinnelig ‘tråd av lin’; jamfør line

Betydning og bruk

  1. smal stripe, (tenkt) strek
    Eksempel
    • en stiplet linje;
    • en notatblokk med linjer til å skrive på;
    • stien skar seg i en nesten rett linje gjennom skogen
  2. i matematikk: størrelse med bare én dimensjon
    Eksempel
    • trekke en linje mellom to punkter
  3. omriss eller kontur som danner en (tenkt) strek langs ytterkantene av noe
    Eksempel
    • linjene i landskapet;
    • en bil med fine linjer
  4. vannrett rad eller rekke av ord, tall, noter eller lignende
    Eksempel
    • et vers på fire linjer;
    • skriv noen linjer om hvordan du har det!
    • svaret står på tredje linje;
    • spille første linje av sangen på gitar
  5. rad, rekke eller sjikt av personer, enheter eller lignende
    Eksempel
    • soldatene stod på linje ved siden av hverandre;
    • være i fremste linje i arbeidet mot doping
  6. rekke av slektninger oppover eller nedover i generasjonene;
    slektslinje, slektsgren
    Eksempel
    • etterkommere i rett nedstigende linje
  7. forbindelse mellom hendelser, fenomener og lignende
    Eksempel
    • boka ble begynnelsen på en oppadgående linje i forfatterskapet
  8. kanal eller forbindelse som muliggjør kommunikasjon;
    Eksempel
    • brudd på linja;
    • rydde linja før neste toga
  9. framgangsmåte;
    Eksempel
    • de er enige om de store linjene;
    • ha helt klare linjer for hva de må gjøre når en krise oppstår;
    • føre en hard linje i forhandlingene;
    • ulike mediers redaksjonelle linje
  10. i Forsvaret: mobiliseringsstyrke av de 15 yngste årsklassene av vernepliktige;
    til forskjell fra landvern
  11. eldre betegnelse for studieretning
    Eksempel
    • praktisk eller teoretisk linje;
    • allmennfaglig linje
  12. i bestemt form: ekvator
    Eksempel
    • passere linja
  13. eldre lengdemål lik ¹⁄₁₂ tomme

Faste uttrykk

  • arbeid i linje
    arbeid som er direkte knyttet til produksjon;
    jamfør stab (2)
  • holde linjen
    vente eller fortsette å lytte i telefonen
    • vennligst hold linjen
  • lese mellom linjene
    forstå noe som ikke er direkte uttrykt
  • over hele linja
    for alle;
    blant alle uten unntak
    • i en periode har vi måttet kutte over hele linja
  • på linje med
    • på samme måte som
      • bli vurdert på lik linje med andre søkere
    • nokså lik; jevngod med
      • tilbudet deres er på linje med de beste i utlandet
  • stamme fra noen i like linje
    nedstamme direkte gjennom bare mannlige ledd (10)
  • være på linje
    ha samme syn, være enig
    • i denne saken er vi faktisk helt på linje

stjerneskudd, stjerneskott

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

lysende stripe på nattehimmelen dannet av et himmellegeme som blir glødende når det kommer inn i atmosfæren;
i overført betydning: nykommer som er i ferd med å etablere seg og bli berømt
Eksempel
  • 22-åringen er årets stjerneskudd på landslaget

korridor

substantiv hankjønn

Opphav

av latin currere ‘løpe’

Betydning og bruk

  1. lang gang med dører inn til andre rom
  2. smal stripe over land, i lufta eller på sjøen som binder to områder sammen
    Eksempel
    • den polske korridoren;
    • korridoren mellom det gamle Vest-Berlin og Vest-Tyskland

Faste uttrykk

  • maktens korridorer
    sted der noen samles og blir enige om hvordan de skal gå fram i behandlingen av politiske saker
    • maktens korridorer på Stortinget

malmåre

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør åre (2

Betydning og bruk

bred stripe i fjellet som inneholder malm (1, 1)

Nynorskordboka 62 oppslagsord

stripe 2

stripa

verb

Tyding og bruk

lage striper;
Døme
  • stripe opp lakken på pianoet

stripe 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med norrønt strípaðr, strípóttr, stríprendr og strip ‘stripete tøy’

Tyding og bruk

  1. (tjukk) strek;
    smalt belte, band som skil seg ut i farge eller mønster
    Døme
    • bilen fekk ei stripe i lakken;
    • ein blå genser med kvite striper
    • strime
      • ei stripe av blå himmel
  2. avlangt felt;
    Døme
    • flystripe;
    • landingsstripe;
    • eigedomen var berre ei smal stripe langs fjorden

brunnakke

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mellomstor and i andefamilien med raudbrun fjørdrakt der hannen har ei brei, guloransje stripe i panna;
Anas penelope

vol

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vǫlr; samanheng med velte (2

Tyding og bruk

  1. rundvoren stokk, stong, kjepp
    Døme
    • pølsene heng på volar i stabburet
  2. på hud (etter slag): utposing, stripe (1
    Døme
    • ha volar på leggen

rand 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rǫnd

Tyding og bruk

  1. linje som avgrensar noko;
    Døme
    • eit skogbryn i randa av byen
  2. Døme
    • ei bukse med raude render
  3. Døme
    • hoppski med tre render i

Faste uttrykk

  • på randa av
    like ved, nære på
    • stå på randa av ein humanitær katastrofe
  • til randa
    • til den øvre kanten (av eit beger eller ein annan behaldar)
      • fylle glaset til randa
    • heilt full
      • ei framsyning fylt til randa med humor

regnbogeaure

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

amerikansk aureart med ei fiolett stripe langs sida;
Oncorhynchus mykiss

bord 1

substantiv hankjønn

Opphav

av mellomnorsk borða i silkiborða; frå lågtysk ‘kant’

Tyding og bruk

  1. rand, kant på tøystykke som skil seg ut med ulik farge eller mønster;
    breitt, flatt band eller brei remse brukt til pryd på klede
    Døme
    • over akslene hadde dei brodert smale bordar

belte

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt belti; av latin balteus, balteum ‘sverdreim’

Tyding og bruk

  1. reim, band (1, 3) som tener til å halde noko fast eller i hop;
    Døme
    • bruke både belte og selar på buksa
  2. band med festegreie til å sikre passasjerar i transportmiddel; jamfør bilbelte og setebelte
  3. (smalare eller breiare) bandliknande stripe av eit område, ei (over)flate eller ein masse
    Døme
    • eit belte med barskog
  4. Døme
    • det varme beltet
  5. i matematikk: del av ei kuleflate avgrensa av to parallelle plan
  6. endelaust band (1, 4) (av stålplater) som ymse slag køyretøy går på;
  7. i orientalsk kampsport: teikn på dugleiksnivå
    Døme
    • blått, grønt belte i judo

Faste uttrykk

  • ha svart belte i
    • ha nådd eit høgt nivå i (ein viss kampsport)
    • i overført tyding, ironisk: vere svært dugande til
      • han har svart belte i shopping
  • slag under beltet
    • i boksing: ulovleg slag mot punkt under midja
    • i overført tyding: feigt åtak
  • stramme/spenne (inn) beltet
    leve meir nøysamt

isskuring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det at breis skurar mot underlaget
  2. stripe, merke etter isskuring (1)

korridor

substantiv hankjønn

Opphav

av latin currere ‘springe’

Tyding og bruk

  1. lang gang med dører inn til rom i eit hus
  2. smal stripe over land, i lufta eller på sjøen som bind to område saman
    Døme
    • den polske korridoren;
    • korridoren mellom det gamle Vest-Berlin og Vest-Tyskland