Bokmålsordboka
korridor
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en korridor | korridoren | korridorer | korridorene |
Opphav
av latin currere ‘løpe’Betydning og bruk
- lang gang med dører inn til andre rom
- smal stripe over land, i lufta eller på sjøen som binder to områder sammen
Eksempel
- den polske korridoren;
- korridoren mellom det gamle Vest-Berlin og Vest-Tyskland
Faste uttrykk
- maktens korridorersted der noen samles og blir enige om hvordan de skal gå fram i behandlingen av politiske saker
- maktens korridorer på Stortinget