Avansert søk

48 treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

snu 2

verb

Opphav

norrønt snúa

Betydning og bruk

  1. transitivt: vende (2, 1), dreie
    Eksempel
    • snu på hodet;
    • snu ryggen til enogså: avvise;
    • snu opp ned på noe;
    • snu seg i senga
  2. intransitivt: vende
    Eksempel
    • vi måtte snu på grunn av uvær

Faste uttrykk

  • snu om
    også: forandre framgangsmåte

kaleidoskop

substantiv intetkjønn

Opphav

av engelsk kaleidoscope; av gresk kalos ‘vakker’, eidos ‘form’ og -skop

Betydning og bruk

rør med vinkelspeil og kikkhull der en ser skiftende, stjerneformede bilder når en snur på røret slik at løse, fargede glassbiter i den andre enden skifter plass

nordside

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

side eller kant som snur mot eller ligger i nord
Eksempel
  • nordsiden av haugen

hvor

adverb

Opphav

norrønt hvar

Betydning og bruk

  1. brukt spørrende om sted: på eller til hvilket sted
    Eksempel
    • hvor er du?
    • hvor tok han veien?
  2. der, på det stedet som
    Eksempel
    • bli hvor du er;
    • jeg synes jeg ser deg hvor jeg enn snur meg
  3. brukt spørrende om antall, utstrekning eller lignende
    Eksempel
    • hvor mange vil du ha?
    • hvor langt er det dit?
  4. innleder en leddsetning foran adjektiv for å framheve høy grad
    Eksempel
    • den kjolen skal jeg ha, hvor dyr den så er
  5. innleder en indirekte spørrende leddsetning
    Eksempel
    • han spurte hvor hun kom fra;
    • jeg visste ikke hvor vi skulle gå

Faste uttrykk

  • hvor som helst
    likegyldig på hvilket sted;
    overalt

høyvender

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

redskap som snur og rister opp høy (1 som ligger til tørk på bakken

bank i bordet!

Betydning og bruk

(sagt samtidig som en banker på noe av tre) motvirke at et optimistisk utsagn utfordrer overnaturlige makter slik at hellet snur;
Se: banke, bord
Eksempel
  • de har, bank i bordet, aldri blitt skadet;
  • vi banker i bordet og krysser fingrene

snu bunken

Betydning og bruk

gjøre det samme som en har gjort før;
begynne forfra igjen;
Se: bunke
Eksempel
  • lærere som snur bunken;
  • politiet snudde bunken for å sikre seg alle spor

hjul

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hjól

Betydning og bruk

  1. rund skive eller ring med eiker som snur rundt en aksel
    Eksempel
    • en vogn med fire hjul;
    • hjulene i et urverk
  2. i overført betydning: kretsløp, utviklingsgang
    Eksempel
    • tidens hjul går og går;
    • lykkens hjul;
    • vi er små hjul i samfunnsmaskineriet
  3. noe som minner om hjul (1)

Faste uttrykk

  • femte hjul på vogna
    (kjenne seg som, være) til overs
  • holde hjulene i gang
    holde virksomheten i gang
  • ligge på hjul
    kjøre, løpe like bak en konkurrent;
    lure like bak
  • slå hjul
    svinge kroppen sidelengs helt rundt med mellomlanding på hendene slik at beina beskriver en sirkel i lufta
  • steile og hjul
    om eldre forhold: spiss stang og hjul som henrettede forbrytere ble lagt på
    • bli lagt på steile og hjul;
    • legges på steile og hjul

bortside

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

side som en snur ifra;
den andre siden

østside, austside

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

den siden som snur mot eller ligger i øst
Eksempel
  • østsiden av øya

Nynorskordboka 29 oppslagsord

snur

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt snúðr; same opphav som snu (1

Tyding og bruk

slynging, tvinning, vriding rundt eller på noko
Døme
  • få snur på fiskesnøret

snu 2

verb

Opphav

norrønt snúa

Tyding og bruk

  1. transitivt: flytte, vende (3, 1)
    Døme
    • snu båten opp mot vinden;
    • snu ryggen tilòg: avvise;
    • snu høyet
    • dra rundt
      • snu slipesteinen
    • rengje (2
      • snu trøya;
      • vere god å snu orda sineordleggje seg godt
    • refleksivt:
      • snu seg i senga;
      • snu opp ned på noko;
      • snu på hovudet
  2. intransitivt: fare attende (same vegen som ein kom);
    Døme
    • snu heim att;
    • dei måtte snu for vêret;
    • snu og vende på alle tingsaumfare, vere kritisk
    • peike i ei viss lei
      • den sida som snur ut
    • dreie
      • vinden snudde

Faste uttrykk

  • snu om
    òg: endre framgangsmåte

snure

snura

verb

Tyding og bruk

lage, leggje snur på

kaleidoskop

substantiv inkjekjønn

Opphav

av engelsk kaleidoscope; av gresk kalos ‘vakker’, eidos ‘form’ og -skop

Tyding og bruk

røyr med vinkelspeglar og kikhol der ein ser skiftande, stjerneforma bilete når ein snur på røyret slik at lause, farga glasbitar i andre enden skiftar plass

nordside

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

side eller kant som snur mot eller ligg i nord
Døme
  • på nordsida av haugen

bord 2

substantiv inkjekjønn

Uttale

boˊr

Opphav

norrønt borð

Tyding og bruk

  1. møbel med vassrett plate eller skive og understell av bein eller bukkar
    Døme
    • bord og stol;
    • dekkje bordet;
    • dekkje på bordet;
    • ta av bordet;
    • tinge bord på restaurant
  2. skoren trelast av visse dimensjonar;
  3. fjøl eller planke i båtkledning
  4. side eller kant på fartøy; jamfør babord (1 og styrbord (1

Faste uttrykk

  • bank i bordet
    (sagt samstundes som ein bankar på noko av tre) motverke at ei optimistisk ytring utfordrar overnaturlege makter slik at hellet snur
    • alt har, bank i bordet, gått problemfritt;
    • eg skulle banka i bordet då eg sa det
  • bordet fangar
    • utspela kort må liggje
    • overført tyding: ei handling eller utsegn kan ikkje kallast tilbake og er bindande;
      gjort er gjort
  • dele bord og seng
    leve saman, vere gift (med nokon)
  • det er ikkje mitt bord
    det er ikkje mitt ansvarsområde
  • få på bordet
    • overført tyding: bli presentert for arbeidsoppgåve
      • administrasjonen fekk saka på bordet
    • overført tyding: få fram i lyset
      • få alle fakta på bordet
  • gjere reint bord
    • ete alt som er sett fram
    • reinske opp;
      kvitte seg med alt
    • i konkurransar og liknande: vinne alt som er mogleg å vinne
  • gå frå borde
    • gå i land frå fartøy
      • gå frå borde
    • i overført tyding: slutte i leiande stilling
  • kaste over bord
    òg overført tyding: kvitte seg med
  • kome til dekt bord
    kome til arbeid eller liknande der alt er gjort ferdig på førehand;
    få alt lagt til rette for seg
  • leggje korta på bordet
    tilstå, fortelje alt
  • leggje roret i borde
    leggje lengst ut til sida
  • leggje roret til bords
    leggje lengst ut til sida
  • liggje bord om bord
    liggje side om side
    • fartøya låg bord om bord
  • over bordet
    (avgjere, avtale noko) direkte, der og da
  • over bord
    ut i sjøen frå båt
    • mann over bord!
  • slå i bordet
    vere streng og syne at ein vil ha igjennom viljen sin
  • til bords
    • bort til eit bord der ein et eit måltid
      • gå til bords;
      • setje seg til bords
    • ved sida av under eit (formelt) måltid
      • ha verten til bords
  • under bordet
    (ekstra og) utan at ytinga er openlys og lovleg;
    i løynd
    • mange seljarar ønskjer å få betalt under bordet for å unngå skatt

først 2, fyrst 3

subjunksjon

Tyding og bruk

  1. innleier ei setning som uttrykkjer tid;
    så snart
    Døme
    • først eg snur meg, er ungen borte
  2. kvar gong, når
    Døme
    • det er vent først våren kjem
  3. dersom
    Døme
    • først eg berre våga, gjorde eg det
  4. sidan, ettersom
    Døme
    • først det er gjort, får det vere slik
  5. all den stund, når
    Døme
    • kvifor gjorde du det, først du lova å la vere

kurle 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør engelsk curl; samanheng med kaure (1

Tyding og bruk

  1. krølla lokk, ulldott
  2. furekongle
  3. Døme
    • det kom ei kurle på tråden

høyvendar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

reiskap som snur og ristar opp høy som ligg til tørk på bakken

snu bunken

Tyding og bruk

gjere det same som ein har gjort før;
byrje frå byrjinga igjen;
Sjå: bunke
Døme
  • lærarar som snur bunken;
  • politiet snudde bunken for å sikre seg alle spor