Nynorskordboka
snure
snura
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å snuraå snure | snurar | snura | har snura | snur!snura!snure! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| snura + substantiv | snura + substantiv | den/det snura + substantiv | snura + substantiv | snurande |
Tyding og bruk
lage, leggje snur på