Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
41 treff
Bokmålsordboka
16
oppslagsord
skjenne
verb
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
skjende
Betydning og bruk
skjelle, bruke munn
Eksempel
skjenne
på ungene sine
Artikkelside
brumle
verb
Vis bøyning
Opphav
av
tysk
brummeln
, lydord
Betydning og bruk
gi fra seg en dyp, surrende lyd
Eksempel
bilen brumler og bråker
buldre
(
1
I
, 2)
,
skjenne
Eksempel
han brysket seg og brumlet
Artikkelside
bruke kjeft
Betydning og bruk
skjenne
;
Se:
bruke
Eksempel
hun kan bli sur og bruke kjeft
Artikkelside
bruke seg
Betydning og bruk
skjenne
;
Se:
bruke
Eksempel
bruke seg på noen
Artikkelside
bruke
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
bruken
Betydning og bruk
la noe være et middel til å oppnå et bestemt resultat
;
gjøre bruk av
;
anvende
,
nytte
(
2
II
, 1)
;
jamfør
brukt
Eksempel
bruke
briller
;
hva
brukes
det til?
det kan
brukes
til litt av hvert
;
bruk hodet!
bruke
tiden sin godt
;
bruke
makt
;
bruker
du sukker i teen?
det eksempelet kan jeg ikke
bruke
;
hvilket nummer
bruker
du i sko?
hun brukte lang tid på leksene
;
det gamle huset blir ikke lenger brukt
forbruke
Eksempel
han
bruker
alt han tjener
;
bilen
bruker
mye bensin
ha for vane
;
pleie
Eksempel
hun
bruker
å komme innom
;
vi bruker ikke å gjøre det på den måten
Faste uttrykk
bruke kjeft
skjenne
hun kan bli sur og bruke kjeft
bruke munn
skjenne
han hevet aldri stemmen eller brukte munn
bruke opp
bruke av noe til det ikke er noe igjen
bruke opp mesteparten av pengene
bruke seg
skjenne
bruke seg på noen
la seg bruke
la seg utnytte
han ville ikke la seg bruke i en kampanje
Artikkelside
overfuse
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
skjenne på
;
skjelle ut
Eksempel
overfuse med skjellsord
Artikkelside
munn
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
munnr
,
muðr
Betydning og bruk
leppene og åpningen mellom dem
;
munnhule
,
gap
(
2
II
, 1)
,
kjeft
(1)
Eksempel
ha liten
munn
;
sove med åpen
munn
;
snakke med mat i
munnen
;
få et stramt drag om
munnen
munn
(1)
som taleorgan
Eksempel
hold
munn
!
være grov i munnen
;
passe munnen sin
;
alle snakket i munnen på hverandre
;
det ordet vil jeg ikke ta i min munn
;
munnen står ikke på henne
person som en livnærer
Eksempel
ha mange
munner
å mette
munnfull
åpning
,
munning
;
jamfør
mormunn
Faste uttrykk
bruke munn
skjenne
han hevet aldri stemmen eller brukte munn
gå fra munn til munn
bli fortalt fra den ene til den andre
lage munnen etter matsekken
ikke forbruke mer enn en har råd til
;
sette tæring etter næring
legge ordene i munnen på noen
påvirke noen til å svare slik en ønsker
lese på munnen
forstå tale ut fra bevegelsene på munnen til den talende
leve fra hånd til munn
leve på en måte så en bare har akkurat nok til å klare seg
miste munn og mæle
bli stum
;
ikke få fram et ord
slå seg selv på munnen
motsi seg selv
snakke etter munnen
jatte med
stoppe munnen på
få til å tie
stor i munnen
skrytende, brautende
han hadde vært litt for stor i munnen før valget
ta bladet fra munnen
snakke rett ut
;
si klart ifra
ta munnen for full
love mer enn en kan holde
;
ta for sterkt i
ta ordet ut av munnen på
komme noen i forkjøpet med å si noe
Artikkelside
note
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
note
(
1
I)
Betydning og bruk
i musikk: skrifttegn som angir en tones høyde og varighet
Eksempel
hele og halve
noter
;
synge etter
noter
;
spille etter
noter
som etterledd i ord som
halvnote
helnote
notehefte
Eksempel
ta med deg
notene
dine
Faste uttrykk
gi inn etter noter
skjenne ettertrykkelig på
skjelle ut etter noter
skjenne ettertrykkelig på
være med på notene
være klar over situasjonen
;
godta det som hender
Artikkelside
gi inn etter noter
Betydning og bruk
skjenne ettertrykkelig på
;
Se:
note
Artikkelside
skjelle ut etter noter
Betydning og bruk
skjenne ettertrykkelig på
;
Se:
note
Artikkelside
Nynorskordboka
25
oppslagsord
skjenne
skjenna
verb
Vis bøying
Opphav
lågtysk
schenden
;
samanheng
med
skjendig
Tyding og bruk
gje skjenn, bruke munn,
skjelle
(
3
III)
Døme
skjenne på ungane sine
Artikkelside
bruke kjeft
Tyding og bruk
skjenne
;
Sjå:
bruke
Døme
eg ringde og brukte kjeft
Artikkelside
brumle
brumla
verb
Vis bøying
Opphav
av
tysk
brummeln
, lydord
Tyding og bruk
gje frå seg ein djup, surrande
eller
burande lyd
Døme
humla brumla
buldre
(
1
I
, 2)
,
skjenne
Døme
han brumlar og kjeftar
Artikkelside
bruke
bruka
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
bruken
Tyding og bruk
la noko vere eit middel til å oppnå eit bestemt resultat
;
gjere bruk av
;
nytte
(
2
II
, 1)
;
jamfør
brukt
og
brukande
Døme
bruke både hamar og sag
;
bruk beina!
bruke makt
;
han bruker slips
;
ho har brukt tida godt
;
kva for nummer bruker du i sko?
datateknologi blir brukt til å formidle tekst og bilete
forbruke
Døme
bruke pengar
;
bruke mykje papir
ha for vane
;
pla
Døme
dei bruker å sjå innom til kvarandre
ha til leveveg
;
drive
(
3
III
, 3)
,
dyrke
(
2
II
, 1)
Døme
bruke fleire gardar
;
han bruker jord og skogen
Faste uttrykk
bruke kjeft
skjenne
eg ringde og brukte kjeft
bruke munn
skjenne
dei er sinte og bruker munn
bruke opp
bruke av noko til det ikkje er noko igjen
bruke opp pengane
bruke seg
skjelle og smelle
ho skjente og brukte seg
la seg bruke
la seg utnytte
han lét seg bruke som stråmann
Artikkelside
munn
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
munnr
,
muðr
Tyding og bruk
leppene og opninga mellom dei
;
munnhole
,
gap
(
2
II)
,
kjeft
(1)
Døme
ha liten munn
;
sove med open munn
;
sleikje seg om munnen
;
snakke med mat i munnen
munn
(1)
som talereiskap
Døme
hald munn!
lese på munnen
;
vere grov i munnen
;
passe munnen sin
;
alle snakka i munnen på kvarandre
;
det ordet vil eg ikkje ta i munnen
;
munnen står ikkje på henne
person som ein livnærer
Døme
ha mange munnar å mette
munnfull
opning
,
munning
;
jamfør
mormunn
Faste uttrykk
bruke munn
skjenne
dei er sinte og bruker munn
gå frå munn til munn
bli fortald frå den eine til den andre
lage munnen etter matsekken
ikkje forbruke meir enn ein har råd til
;
setje tæring etter næring
leggje orda i munnen på nokon
påverke nokon til å svare slik ein ønskjer
lese på munnen
skjøne tale ut frå rørslene på munnen hos den talande
leve frå hand til munn
leve på ein måte så ein berre så vidt har nok til å klare seg
miste munn og mæle
bli stum
;
ikkje få fram eit ord
slå seg sjølv på munnen
motseie seg sjølv
snakke etter munnen
jatte med
stoppe munnen på
få til å teie
stor i munnen
skrytande, brautande
ho har vore for stor i munnen på folkemøtet
ta bladet frå munnen
snakke rett ut
;
seie klart frå
ta munnen for full
love meir enn ein kan halde
;
ta for sterkt i
ta ordet ut av munnen på
kome nokon i forkjøpet med å seie noko
Artikkelside
overfuse
overfusa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
skjenne på
;
skjelle ut
Døme
overfuse nokon med skjellsord
Artikkelside
bruke munn
Tyding og bruk
skjenne
;
Sjå:
bruke
,
munn
Døme
dei er sinte og bruker munn
Artikkelside
lekse
2
II
leksa
verb
Vis bøying
Opphav
av
lekse
(
1
I)
Tyding og bruk
ramse opp, leggje ut
;
skjenne
Døme
lekse av seg
;
lekse opp for nokon
Artikkelside
kyte
kyta
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
islandsk
kýta
‘skjenne’
Tyding og bruk
skryte
(
2
II
, 1)
Døme
kyte av seg sjølv
skjenne
,
klage
(
2
II
, 1)
Artikkelside
kjefte
kjefta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
kjapta
Tyding og bruk
bruke kjeft
;
skjenne
Døme
det er vel ikkje noko å kjefte for
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100