Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
16 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

sint

adjektiv

Opphav

av sinn

Betydning og bruk

Eksempel
  • være sint for noe;
  • være sint på en;
  • han var så sint at han skalv
Artikkelside

nese

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt nǫs

Betydning og bruk

  1. lukteorgan i ansiktet hos mennesker og visse dyr;
    jamfør snute (1)
    Eksempel
    • en søt nese med fregner;
    • være tett i nesa;
    • det luktet så ille at jeg måtte holde meg for nesa
  2. evne til å lukte (med nesa);
    Eksempel
    • hunden har en veldig skarp nese
  3. i overført betydning: evne til å oppdage eller oppfatte noe;
    Eksempel
    • hun har en sikker nese for antikviteter
  4. framspringende, spiss del av noe som angir retning
    Eksempel
    • nesa på et fly;
    • skipet snudde nesa mot nord;
    • det var på tide å vende nesa hjemover

Faste uttrykk

  • bein i nesa
    sterk vilje og evne til å tåle motstand
  • bite seg i nesa på
    være sikker på
  • få lang nese
    bli narret
  • grine på nesa
    vise misnøye
    • han griner på nesa når han leser regnskapene;
    • hun grinte på nesa av den sterke dunsten
  • gå etter nesa
    gå rett fram (uten å vite veien)
  • gå med nesa i en klut
    • ha sorg eller kjenne skam
    • være sterkt forkjølet med rennende nese
      • jeg har gått med nesa i en klut hele uka
  • gå på nesa
    falle forover
  • ikke se lenger enn nesa rekker
    være kortsynt
  • med nesa i
    helt oppslukt av, intenst opptatt med
    • sitte med nesa i en bok;
    • hun går konstant med nesa i mobilen
  • nesa i sky / nesa i været
    brukt om å ha en overlegen mine eller være høy på pæra
    • de satte nesa i sky og lot som de ikke enset de sinte stemmene;
    • han stakk nesa i været og gikk;
    • gå med nesa høyt i sky
  • peke nese av
    sette hendene foran nesa med fingrene i været for å håne noen
  • pusse nesa
    snyte seg
  • rett foran/for nesa på noen
    like foran noen
    • hun snappet den siste kakebiten rett foran nesa på lillebror;
    • boka lå rett for nesa på ham uten at han fant den
  • rive i nesa
    lukte skarpt
    • lukten av sprit og formalin river i nesa;
    • en sur, ekkel svette rev meg i nesa
  • rynke på nesa
    vise misnøye
  • som snytt ut av nesa på
    helt lik (en slektning eller lignende)
    • hun er som snytt ut av nesa på faren sin, så like er de
  • stikke nesa fram
    gjøre seg bemerket;
    stikke seg fram
    • hun er uredd og tør å stikke nesa fram
  • stikke nesa i noe
    blande seg opp i noe som ikke angår en
    • jeg vil nødig stikke nesa i andres saker;
    • slutt med å stikke nesa di opp i hva jeg gjør
  • ta ved nesa
    narre, bedra
Artikkelside

nesa i sky / nesa i været

Betydning og bruk

brukt om å ha en overlegen mine eller være høy på pæra;
Se: nese
Eksempel
  • de satte nesa i sky og lot som de ikke enset de sinte stemmene;
  • han stakk nesa i været og gikk;
  • gå med nesa høyt i sky
Artikkelside

førstegenerasjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. generasjon som er den første til noe
    Eksempel
    • førstegenerasjonen av gjestearbeidere;
    • den sinte førstegenerasjonen av pønkrock
  2. i overført betydning: første versjon av produkt, løsning eller lignende
    Eksempel
    • førstegenerasjonen av denne teknologien er allerede installert i jagerfly
Artikkelside

svømme

verb

Opphav

norrønt svimma

Betydning og bruk

  1. komme seg framover med kroppsbevegelser i vann
    Eksempel
    • svømme ut til en holme;
    • svømme på ryggen;
    • noen ender svømte ute på vannet;
    • svømme som en fisk
  2. være helt full
    Eksempel
    • skrivebordet svømmer over av papirer og bøker;
    • avisene har svømt over av sinte leserbrev
    • leve i overflod av
      • svømme i penger
Artikkelside

rygge

verb

Opphav

av rygg

Betydning og bruk

  1. bevege seg baklengs
    Eksempel
    • han rygget da han så den sinte hunden
    • styre kjøretøy baklengs
      • rygge bilen inn i garasjen
  2. nå sjelden: rokke;
    jamfør uryggelig
Artikkelside

glefse 2

verb

Opphav

norrønt glefsa

Betydning og bruk

  1. (prøve å) bite kjapt og iltert;
    snappe med munnen
    Eksempel
    • hunden glefser
  2. Eksempel
    • glefse i seg maten

Faste uttrykk

  • glefse etter
    også i overført betydning: sende sinte slengord
Artikkelside

bjeff

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å bjeffe (1)
Eksempel
  • et lite bjeff;
  • sinte bjeff
Artikkelside

Nynorskordboka 8 oppslagsord

sint

adjektiv

Opphav

av sinn (1

Tyding og bruk

Døme
  • vere sint for noko;
  • vere sint på nokon;
  • ho var så sint at ho skalv
Artikkelside

bruke

bruka

verb

Opphav

av lågtysk bruken

Tyding og bruk

  1. la noko vere eit middel til å oppnå eit bestemt resultat;
    gjere bruk av;
    jamfør brukt og brukande
    Døme
    • bruke både hamar og sag;
    • bruk beina!
    • bruke makt;
    • han bruker slips;
    • ho har brukt tida godt;
    • kva for nummer bruker du i sko?
    • datateknologi blir brukt til å formidle tekst og bilete
  2. Døme
    • bruke pengar;
    • bruke mykje papir
  3. ha for vane;
    pla
    Døme
    • dei bruker å sjå innom til kvarandre
  4. ha til leveveg;
    Døme
    • bruke fleire gardar;
    • han bruker jord og skogen

Faste uttrykk

  • bruke kjeft
    skjenne
    • eg ringde og brukte kjeft
  • bruke munn
    skjenne
    • dei er sinte og bruker munn
  • bruke opp
    bruke av noko til det ikkje er noko igjen
    • bruke opp pengane
  • bruke seg
    skjelle og smelle
    • ho skjente og brukte seg
  • la seg bruke
    la seg utnytte
    • han lét seg bruke som stråmann
Artikkelside

munn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt munnr, muðr

Tyding og bruk

  1. leppene og opninga mellom dei;
    Døme
    • ha liten munn;
    • sove med open munn;
    • sleikje seg om munnen;
    • snakke med mat i munnen
  2. munn (1) som talereiskap
    Døme
    • hald munn!
    • lese på munnen;
    • vere grov i munnen;
    • passe munnen sin;
    • alle snakka i munnen på kvarandre;
    • det ordet vil eg ikkje ta i munnen;
    • munnen står ikkje på henne
  3. person som ein livnærer
    Døme
    • ha mange munnar å mette

Faste uttrykk

  • bruke munn
    skjenne
    • dei er sinte og bruker munn
  • gå frå munn til munn
    bli fortald frå den eine til den andre
  • lage munnen etter matsekken
    ikkje forbruke meir enn ein har råd til;
    setje tæring etter næring
  • leggje orda i munnen på nokon
    påverke nokon til å svare slik ein ønskjer
  • lese på munnen
    skjøne tale ut frå rørslene på munnen hos den talande
  • leve frå hand til munn
    leve på ein måte så ein berre så vidt har nok til å klare seg
  • miste munn og mæle
    bli stum;
    ikkje få fram eit ord
  • slå seg sjølv på munnen
    motseie seg sjølv
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • stoppe munnen på
    få til å teie
  • stor i munnen
    skrytande, brautande
    • ho har vore for stor i munnen på folkemøtet
  • ta bladet frå munnen
    snakke rett ut;
    seie klart frå
  • ta munnen for full
    love meir enn ein kan halde;
    ta for sterkt i
  • ta ordet ut av munnen på
    kome nokon i forkjøpet med å seie noko
Artikkelside

pepre

pepra

verb

Opphav

norrønt pipra

Tyding og bruk

  1. strø pepar på;
    krydre med pepar
    Døme
    • salte og pepre maten
  2. i overført tyding: setje ein spiss på;
    Døme
    • pepre talen med vitsar
  3. skyte mange kuler i ein serie;
    sende ei skur av noko mot noko eller nokon
    Døme
    • dei pepra han med kuler;
    • bli pepra med hagl
  4. i overført tyding: sende av garde ei mengd kommentarar, spørsmål eller liknande
    Døme
    • dei vart pepra med sinte sms-ar
Artikkelside

bruke munn

Tyding og bruk

Sjå: bruke, munn
Døme
  • dei er sinte og bruker munn
Artikkelside

glefse 2

glefsa

verb

Opphav

norrønt glefsa; samanheng med glape

Tyding og bruk

  1. snappe med munnen;
    (prøve å) bite kjapt og iltert
    • hunden glefser ballen i lufta
    • glefse i seg maten

Faste uttrykk

  • glefse etter
    òg: sende sinte slengord etter (nokon)
Artikkelside

bjeff

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å bjeffe (1)
Døme
  • eit lite bjeff;
  • sinte bjeff
Artikkelside

antre

antra

verb

Uttale

anˋtre

Opphav

truleg samanheng med and- ‘mot’

Tyding og bruk

seie (imot)
Døme
  • antre seg inn på nokon
  • brukt resiprokt:
    • dei antrast så lenge at dei vart sinte;
    • han gav seg til å antrast med presten
Artikkelside