Artikkelside

Bokmålsordboka

rygge

verb

Bøyingstabell for dette verbet
infinitiv	presens	preteritum	presens perfektum	imperativ
å rygge	rygger	rygga	har rygga	rygg!
		rygget	har rygget
		rygget	har rygget

Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipp				presens partisipp
hankjønn / hunkjønn	intetkjønn	bestemt form	flertall	presens partisipp
rygga + substantiv	rygga + substantiv	den/det rygga + substantiv	rygga + substantiv	ryggende
rygget + substantiv	rygget + substantiv	den/det ryggede + substantiv	ryggede + substantiv
rygget + substantiv	rygget + substantiv	den/det ryggete + substantiv	ryggete + substantiv

Opphav

Betydning og bruk

bevege seg baklengs
Eksempel
- han rygget da han så den sinte hunden
- styre kjøretøy baklengs
  rygge bilen inn i garasjen
nå sjelden: rokke;
jamfør uryggelig