Nynorskordboka
sluke
sluka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å slukaå sluke | sluker | slukte | har slukt | sluk! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| slukt + substantiv | slukt + substantiv | den/det slukte + substantiv | slukte + substantiv | slukande |
Opphav
truleg frå lågtyskTyding og bruk
- svelgje grådig og snøgt;svelgje i store bitar eller slurkar
Døme
- sluke maten;
- måsen sluker fisken;
- sluke i seg noko;
- han gjekk under og slukte vatn
- uttale utydeleg eller sløyfe lydar eller ord
Døme
- ho slukte orda
- sjå på eller lytte til (ukritisk og) med stor intensitet
Døme
- han sluker henne med auga;
- dei slukte kvart ord
- leggje under seg
Døme
- dei store landa sluker dei små
Døme
- mørkeret slukte henne;
- omnen sluker mykje ved;
- tiltaket vil sluke ei mengd med pengar;
- arbeidet sluker all mi tid
Faste uttrykk
- sluke råttgodta noko kritikklaust
- dei sluker rått alt ho seier