Bokmålsordboka
bjeffe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å bjeffe | bjeffer | bjeffa | har bjeffa | bjeff! |
| bjeffet | har bjeffet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| bjeffa + substantiv | bjeffa + substantiv | den/det bjeffa + substantiv | bjeffa + substantiv | bjeffende |
| bjeffet + substantiv | bjeffet + substantiv | den/det bjeffede + substantiv | bjeffede + substantiv | |
| den/det bjeffete + substantiv | bjeffete + substantiv | |||
Opphav
lydordBetydning og bruk
- om hund: gjø (2, gneldre (1)
Eksempel
- hunden knurrer og bjeffer
- i overført betydning: ytre seg på en kort og bestemt måte
Eksempel
- sersjanten bjeffet ut en ordre